Osestølen (Ustaoset)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. jan. 2016 kl. 15:53 av Cnyborg (samtale | bidrag) ({{nn}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°30′5″ N 8°2′26″ Ø


Mal:Thumb høyre

Ole O. og Anne Vindegg med ungeflokken på trappa til Osestølen.
Foto: Ukjent, 1925.

Osestølen ligg i sentrum av Ustaoset, Hol kommune. Stølen er nemnt til garden Geilo, Ustedalen, i 1743, då Ola Vebjørnson Raunsgard og kona Rønnøg Arnesdotter brukte ein del av stølen som pant for eit lån frå Per Asgrimson Nerol, Holet. Stølen er også nemnt til garden i 1755 i samband med eit gardssyn. Ein annan del av stølen høyrde til Verpe, Ustedalen, og er nemnd då garden vart delt i 1745. Ola Hermoson søre Slettemoen, Moen, kjøpte denne stølsdelen av Eirik Knutson Verpe ved skøyte 1771. Ola må ha selt han vidare til Lars Asleson Vindegg (synste søre Kaupang, Kvisla), for ved skifte etter Lars i 1779, var Osestølen lista opp mellom stølane som høyrde til garden. I auksjonsskøytet frå same år er Ola Sveinson frå Nordre søre Kaupang ført opp som kjøpar av garden med stølar.[1] Frå 1882 var heile Osestølen i Vindegg sitt eige, etter at Mikkel Olson Vindegg makeskifta til seg ein stølsvoll frå Myljo Slettemoen.

I 1887 var det igjen auksjon i Kaupang, denne gongen over Vindegg (som frå 1863 var sett saman av nordre og synste søre Kaupang). Det var Per Mikkelson Vindegg, bror til den tidlegare eigaren Ola Mikkelson Vindegg, som fekk tilslaget. Ola fekk halde fram med å bu på Vindegg med kona Ingebjørg og dei 9 borna. Etter at kona døydde i 1897 budde han likevel på Osestølen mesteparten av året. Dottera Margit (f. 1882) fekk ansvaret for dei yngre syskena sine på Vindegg.

Bergensbanen

På denne tida var det stor aktivitet kring Osestølen i samband med bygginga av Bergensbanen. Etter salet av Vindegg hadde ikkje Ola lenger heimel til grunn på Ustaoset. Han sette likevel opp ein bygning i to høgder, som han brukte til handel og utleige av rom, mest til dei som arbeidde på jernbanen. Dette var forløparen til hotellet. Kring 1909 bygde han seg også gardsbruket Osheim. Han sette dessutan opp dei fyrste hyttene i sentrum av Ustaoset. Frå 1907 var det sonen til Ola som eigde Vindegg og Osestøl-eigedomen. Han heitte også Ola, men vart gjerne kalla Ole O. Ein rettstvist endte med deling av eigedomen mellom far og son. Faren vart sitjande med området kring Osheim og noko utmark, inkludert hotelltomta, ned mot Usta. Ola M. døydde i 1918.

Dei fyrste hyttene

Det var Jens Christian Meinich som kjøpte den fyrste tomta på Osestølen i 1908, men før hytta kom opp i 1910, rakk kameraten Christian Theodor Holtfodt å sette opp den aller fyrste hytta i Ustaoset sentrum (1909). I 1915 hadde det kome opp 30 hytter på Vindegg sine eigedomar. Berre fem år seinare var talet tredobla, og i 1940 stod det 200 hytter i ein vid krins rundt Osestølen. Frå 1886[2] til 1950[3] auka talet på bruk under Kaupang frå 14 til 337, og av dei nye var brorparten hytter på Ustaoset. Det Ola M. hadde starta, overtok og utvida Ole O. Han bygde og leigde bort hytter, og selde eller leigde bort tomter i stor stil. Saman med kona Anne dreiv han gardsbruk både på Vindegg og på Osestølen, og heile familien var engasjert i servicen overfor hyttefolka. Inntektene frå turismen vart pløgd inn i gardsdrifta, mellom anna i form av nye bygningar på Vindegg.

Etterkrigstida

Ole O. overdrog Vindegg til eldstesonen Olav i 1940 og Osestølen til nest eldste sonen, Torleiv, i 1945. Sjølv bygde han eit nytt hus like nedanfor stølen, der han budde når han var på Ustaoset. Etter at Ole O. døydde i 1955 tok sonen Mikkel over dette huset og budde der heile året. Torleiv og Guri med familie busette seg på Osestølen og førde hytteverksemda vidare, dei første åra parallelt med gardsdrift. Olav overtok Nyestølen nordvest for Osestølen og støla der saman med kona Ingeborg. Tomtene kring stølen vart utnytta til hytteverksemd. Seinare har både Olavs son, Ola, og Torleivs son, Stein og kona Inger Brit, drive omfattande hytteverksemd på Ustaoset. Både Osestølen og Nyestølen har dei seinare åra vore leigd ut til turistar.

Sjå også

Fotnotar

Kjelder