Oslo-Filharmonien: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Virksomhet === | === Virksomhet === | ||
{{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Populærprogrammet på lørdagene ble framført i Calmeyergatens Misjonshus, den gang byens storstue.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | {{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Populærprogrammet på lørdagene ble framført i [[Calmeyergatens Misjonshus]], den gang byens storstue.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | ||
Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasser. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet. | Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasser. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i [[Calmeyergatens Misjonshus]] som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet. | ||
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | ||
Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 14:04
Oslo-Filharmonien, også kjent som Oslo Filharmoniske Orkester er et symfoniorkester, etablert i 1919, med navnet Filharmonisk Selskaps Orkester som det hadde fram til 1979.
Orkesteret har siden 1977 hatt sin hjemmebase i Oslo konserthus, og hadde før dette sine konserter hovedsakelig i Universitetets aula.
Historikk
Bakgrunn
I 1847 holdt Det Philharmoniske Selskab sin første konsert, og utfra dette ble Musikforeningen av 1871 dannet og avløste det tidligere selskapet. Dette skjedde på initiativ av Edvard Grieg og disse holdt sine konserter i Logens Store Sal. Foreningen samarbeidet med orkesteret på Christiania Theater som på denne tiden var i ferd med å gå i oppløsning. Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen.
Da Nationaltheatrets orkester ble dannet ti år senere, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter første verdenskrig medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret.
Etablering
Anton Fredrik Klaveness tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, Carl Schøyen Dysthe og Nils Onsager, med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet 5. juli 1919.
På denne tiden var Nationaltheatrets orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret.
Virksomhet
Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i Gamle Logen med 900 sitteplasser. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med Edvard Munchs dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet.
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer.
Fra 1934 og fram til etter krigen hadde orkesteret et samarbeid med NRK som medførte at halve orkesteret vekslet på å fungere som et radioorkester. NRK hadde også senderettigheter til alle orkesterets konserter, bortsett fra abonnementskonsertene. Etter 1946 har orkesteret bare opptrådt samlet.
Kor
Filharmonisk Selskaps Kor ble opprettet i 1921, på initiativ av blant andre orkesterets daværende sjefdirigent José Eibenschütz. Det ble omorganisert i 1983, og fikk da dagens navn Oslo Filharmoniske Kor. Det har også egne a capella-utgivelser.
Filharmoniens Kammerkor ble opprettet i 1991 med sin ofisielle debutkonsert i Oslo domkirke i 1993, men hadde allerede året før hatt et besøk i Polen. Koret har også a capella-utgivelser og utgivelser og konserter med redusert orkestebesetning.
De er en viss overlapping mellom korene, både på dirigentsiden og i besetningene.
Venneforening
Oslo-Filharmoniens Venner ble stiftet i januar 1952 med formål å yte økonomisk støtte til orkesteret og å øke forståelsen for orkesterets kulturelle betydning. Blant de tidligere formålene var å kunne sørge for finansiering av dirigent- og solistengasjementer det ikke var rom for innen orgesterets budsjetter.
Venneforeningen har gitt støtte til tiltak som store konsertprosjekter, utvidelse av orksteret til en besetning som forutsatt, internasjonalisering av virksomheten, innspillinger, instrumentkjøp, kammerkonserter, musikerstipendier, akustikkforbedring i Oslo konserthus, profilering av orkesteret og direkteoverføring av konsert med Oslo-Filharmonien til kinoer over hele landet.
Sjefsdirigenter
| Diirigent | Periode | Land |
|---|---|---|
| Georg Schnéevoigt | 1919-1921 | Finland |
| Johan Halvorsen | 1919-1920 | Norge |
| Ignaz Neumark | 1919-1922 | Polen/Nederland |
| José Eibenschütz | 1921-1927 | Tyskland |
| Issay Dobrowen | 1927-1931 | Russland/Norge |
| Olav Kielland | 1931-1945 | Norge |
| Odd Grüner-Hegge | 1931-1962 | Norge |
| Øivin Fjeldstad | 1962-1969 | Norge |
| Herbert Blomstedt | 1962-1968 | Sverige |
| Miltiades Caridis | 1969-1975 | Tyskland/Hellas |
| Okko Kamu | 1975-1979 | Finland |
| Mariss Jansons | 1979-2002 | Latvia |
| André Previn | 2002-2006 | Tyskland/USA |
| Jukka-Pekka Saraste | 2006-2013 | Finland |
| Vasilij Petrenko | 2013-2020 | Russland |
| Klaus Mäkelä | 2020- | Finland |
Kilder
Litteratur
- Oslo filharmonien 75 år, 1919-1994 : jubileumsårbok, 1994-95, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Alfred Fidjestøl: Lyden av Oslo – Oslo-Filharmonien 1919–2019, Cappelen-Damm 2019, ISBN 978-82-02-63550-3