Oslo Sentralstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Legger til bilde.)
(Gjør bildet litt større.)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Oslo S innvendig.jpg|thumb|Oppslagstavle Oslo S, juni 2006. {{byline|[http://www.flickr.com/people/travelstar/ hirotomo t]}}]]<onlyinclude>'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Oslo S innvendig.jpg|Oppslagstavle Oslo S, juni 2006.|Foto: [http://www.flickr.com/people/travelstar/ hirotomo t]|2006}}'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude>


==Østbanen==
==Østbanen==

Sideversjonen fra 14. des. 2010 kl. 12:27

Oppslagstavle Oslo S, juni 2006.
Foto: Foto: hirotomo t (2006).

Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er den største jernbanestasjonen i Oslo og Norge. Den ligger ved Jernbanetorget i Bjørvika, og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og T-banen. Stasjonen ble åpnet i 1980, men stedet har en lengre historie som stasjonsområde.

Østbanen

Utdypende artikler: Østbanestasjonen og Østbanehallen

Oslo S er en direkte etterfølger til Østbanestasjonen, oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for Hovedbanen, som ble åpnet i 1854. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da Østfoldbanen ble åpnet i 1879 ble stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av Georg Andreas Bull. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet Østbanehallen.

Gjennomgående trafikk

Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen. Sistnevnte, som ligger i Vika, var endestasjon for Drammensbanen som ble åpnet i 1872. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammensbanen ble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.

Det ble i 1892 foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I 1907 ble Havnebanen åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I 1896 ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere.

En stasjonskomité ble nedsatt i 1938, og kom med sitt forslag i 1940. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av baneprosjektet Bestun-Grefsen. Planene ble utsatt på grunn av krigsutbruddet.

I juni 1945 plukket man fram planene igjen, og i 1946 ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i 1950 gjort noen endringer. Tollstedet ble beholdt på nordsiden av stasjonen, det ble satt av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under Vålerenga kirke og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på Alnabru.

10. mai 1962 vedtok Stortinget enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet. Oslotunnelen ble åpnet 1. juni 1980, og Oslo S ble åpnet samtidig. I 1987 sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av John Engh, som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i 1946. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen.

Hendelser

Bombeattentat i 1982

Utdypende artikkel: Bombeattentatet på Oslo S

Sommeren 1982 ble ei 19 år gammel jente, Elin Stoltenberg Dahl, drept av en bombe på Østbanestasjonen. Bomben var plassert i en oppbevaringsboks av en ung mann, og det skal ha vært økonomiske motiver som lå bak. Jenta var et tilfeldig offer. Ved inngangen til Østbanehallen henger et relieff i bronse til minne om Dahl.

Brann i 2007

Den 28. november 2007 begynte det på brenne på Oslo S. Årsaken ser ut til å ha vært at en entreprenør gravde over en kabel, og kortslutningen dette forårsaken antente en kabel. Dette førte til røykutvikling på stasjonen og i togledersentralen. Stasjonen måtte evakueres, og fordi togledersentralen måtte legge ned arbeidet stoppet all togtrafikk inn og ut av Oslo. Omkring 80  mennesker, de fleste av dem pendlere, ble rammet.

Selv om brannen raskt ble slukket tok det lang tid å rette opp problemer med kablene. En fibertrasé ble skadet, slik at store deler av Østlandsområdet mistet kontakten med nettet.

Litteratur

Eksterne lenker