Oslo domkapitel: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Hallvardskatedralen Oslo seglstamp Oldsaksamlingen C 35007.JPG|Oslo domkapitels segl, utstilt på Historisk museum.|Chris Nyborg (2013)}} '''[[Oslo do...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Domkapitelen overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545. | Domkapitelen overlevde [[reformasjonen]], men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2013 kl. 12:23
Oslo domkapitel var en forsamling av kanniker i Oslo, det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186[1], men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at Nidaros ble erkebispedømme i 1152/1153.
Kannikene hadde en egen gård i Oslo, Korbrødregården (kanniker kalles også korbrødre eller korsbrødre). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner Gamlebyen skole, Egedes gate 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen Filippus Simonsson, som døde i 1217[2]. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridiske enhet fra 1200-tallet av.
Domkapitelen overlevde reformasjonen, men mange av deres funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet de inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble Mariakirkens kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.
Referanser
Kilder
- Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Utg. Gundersens bogtrykkeri. 1879. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Domkapitel i Norsk historisk leksikon