Oslo domkapitel: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenkefiks mm.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av. | Kannikene hadde en egen gård i Oslo, [[Korbrødregården (Oslo)|Korbrødregården]] (kanniker kalles også ''korbrødre'' eller ''korsbrødre''). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner [[Gamlebyen skole i Oslo|Gamlebyen skole]], [[Egedes gate (Oslo)|Egedes gate]] 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen [[Filippus Simonsson]], som døde i 1217<ref>RB s. 249</ref>. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av. | ||
Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av | Domkapitlet overlevde [[reformasjonen]], men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirkens]] kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2013 kl. 20:11
Oslo domkapitel var en forsamling av kanniker i Oslo, det vil si prester knytta til byens domkirke. Første gang kapitlet nevnes er i et brev fra 1186[1], men man antar at opprettelsen skjedde nokså raskt etter at Nidaros ble erkebispedømme i 1152/1153.
Kannikene hadde en egen gård i Oslo, Korbrødregården (kanniker kalles også korbrødre eller korsbrødre). Den lå høyst sannsynlig der vi i dag finner Gamlebyen skole, Egedes gate 3. Kapitlet eide store jordeiendommer i og rundt Oslo. Den første gaven vi kjenner til kom fra baglerkongen Filippus Simonsson, som døde i 1217[2]. Kapitlet fikk eget segl, og opptrer som en egen juridisk enhet fra 1200-tallet av.
Domkapitlet overlevde reformasjonen, men mange av kanikkenes funksjoner forsvant slik at de etterhvert ikke ble så mye mer enn et fellesskap for prestene i stiftsbyene. Utover på 1600-tallet skrumpet kapitlet inn, og forsvant gradvis. I Oslo ble Mariakirkens kapitel slått sammen med domkapitlet i 1545.
Referanser
Kilder
- Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Utg. Gundersens bogtrykkeri. 1879. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Domkapitel i Norsk historisk leksikon