Oslo guttehjem
Oslo guttehjem, opprinnelig Børnehjemmet for gutter, senere også Kristiania Guttehjem, er et privat barnehjem som lå i Geitmyrsveien 35 i Oslo.
Bakgrunn
Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter i skolepliktig alder fram til konfirmasjonen i november 1878. Disse ble ledet av ekspedisjonssjef og senere statsråd i Christian Selmers ministerium og Aprilministeriet, Nils Hertzberg (1827-1911). Også sammen med sogneprest Hesselberg og skolebestyrer Fredrik Gjertsen var med på initiativet.
Gjertsen eide Nicolailøkken i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».
Driften
Guttehjemmet ble etablert i et nybygget bygning i 1881, og arkitekt var Harald Olsen og oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første gutter opptatt og antallet økte til 20 i løpet av det første året, alle innkvartert av den første bestyrerinnen, Martha Widing som kom fra stilling som lærerinne ved Møllergata skole.
På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.
På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem sammenlignet med pikehjemmenes strenge herrnhuterske kristendom. Det var enkelt kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.
I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved Bunnefjorden, som fikk navnet Sjøstrand.
Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet.
Virksomheten ble lagt ned i 1976, og da hadde det vært drøyt 200 gutter som hadde fått sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet.
Bygningen
Bygningen er et to-etasjes bygning i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, og bygningen at et eklektisk historistisk stilbilde, med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og opprinnelig var også vindusomrammingene i upusset rød tegl.
Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.
På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk, arkitekter for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen.
Bestyrere
- Martha Widing 1881-1907
- Maren Michelet 1907-1927
- Signe Landmark 1927-1934 og 1963-1966
- Alhed Kjerulf Tranaas 1934-1959
- Karen Sofie Lund 1959-1963
- Mary og Edgar Flemvåg 1967-1976
Kilder
- Oslo guttehjem på Arkivportalen
- Børnehjemmet for gutter, Geitmyrsveien 35 på arc!
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Solskinnshistorie fra en barnehjemsgutt, Nettavisen.