Oslo handelsgymnasium

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. jun. 2016 kl. 18:54 av Stigrp (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslo handelsgymnasium i 2009.

Oslo handelsgymnasium, Parkveien 65 i Oslo, ble grunnlagt i 1875 som en teoretisk-praktisk utdanning i merkantile fag. Vanlige kallenavn er Handelsgym og Handels. Før 1946 holdt den til i Rosenkrantz gate 7, seinere Munchs gate 4.

Skolen kunne tas i stedet for, eller i tillegg til, eksamen artium på ei tid da sistnevnte kun bød på realfag, språk, historie og religion. «Helt til Norges handelshøyskole ble etablert i 1936, var dette den høyeste merkantile utdanningen man kunne få i Norge», påpeker Store norske leksikon. Fra 1950 ble skolen sidestilt med almenne gymnaser, idet man bestemte at økonomisk-merkantile linjer skulle fungere forberedende for høyere utdanning.

Skolen skiftet i sin tid navn fra Kristiania til Oslo, men beholdt gymnasium-betegnelsen gjennom skiftende trender for hva man skal kalle denne typen høyere skole, via perioden da høyere almennskole for det meste ble brukt, til at gymnas-navnet ble enerådende, til dette i 1974 ble erstattet med betegnelsen videregående skole gjennom lov om videregående opplæring.

Andre verdenskrig

Inngangen til bunkeren under Oslo Handelsgym.
Foto: Trond Nygård (2016).

Skolebygningen i Parkveien 65 var nybygd da den tyske okkupasjonsmakta i 1940 tok den i bruk som hovedkvarter for de militære styrkene under generaloberst Nikolaus von Falkenhorst. Bunkeren var kommandosentral gjennom hele krigen. Vinteren 1945 ble skolebygningen hovedkvarter for Reichskommissariat Norwegen, og rikskommissær Josef Terboven flyttet kontoret sitt hit.

I kjelleren under handelsgymnaset ble det bygd en bunker, et «Luftschutzraum». Etter krigen overtok Forsvaret denne, men i år 2000 fikk skolen selv råderetten over den. Da var bunkeren tom. Flere ildsjeler samlet gjenstander fra krigen og innredet bunkeren som et museum. Her er blant annet tyske uniformer, våpen, aviser, bilder, nazistflagg, og byster av både Hitler og Quisling. Rikskommissær Terbovens telefon og paradedolk kan man også se.

Kilder og litteratur