Osvald-gruppa

Osvald-gruppa var en sabotasjeorganisasjon som var aktiv fra 1941 til 1944. Den var underlagt den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og het opprinnelig Organisasjon mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen. Gestapo brukte navnet Wollweber-organisasjonen om gruppa. Det mest brukte navnet kommer fra dekknavnet Osvald, som ble brukt av lederen Asbjørn Sunde i begynnelsen av krigen.

Gruppa var i perioden den var aktiv den dominerende sabotasjeorganisasjonen i Norge, med omkring 110 gjennomførte aksjoner. Milorg, hvis grupper var tilknyttet det britiske SOE, var i perioden fram til 1944 tilbakeholden med sabotasjeaksjoner. Et spesielt trekk ved gruppa var at den ble grunnlagt allerede i 1936, flere år før krigen brøt ut, som en kommunistisk kamporganisasjon som kunne aktiviseres i tilfelle krig. Det var i 1941 omkring tretti sabotører, og i 1944 seksti til sytti mann. Statspolitiet og Gestapo gjorde store innhogg i rekkene i løpet av årene gruppa var aktiv. Asbjørn Sunde var leder gjennom hele perioden, mens nestlederne var Alf Kristiansen i 1941 og 1942, og Gunnar Arnfeldt Knudsen i 1943 og 1944.

Hovedkvarteret lå i Oslo fra grunnleggelsen i 1936 til man i 1942 måtte flytte til et sted i fjellområdet mellom Rukkedalen og Torpo. På senvinteren 1943 måtte man flytte videre, og gruppa hadde deretter hovedkvarter en rekke steder på Østlandet.

Aksjoner

Den første aksjonen fant sted 20. juli 1941, da et Wehrmacht-tog ble sprengt på Nyland stasjon. Blant andre kjente aksjoner finner man:

• Sprengning av Vestbanestasjonen og Østbanestasjonen (2. februar 1942)
• Sprengning av Statspolitiets hovedkvartet i Henrik Ibsens gate (21. august 1942)
• Sprengning av arbeidskontoret i Oslo 21. april 1943
• Sprengning av jernbanetunneler seks steder på Østlandet (18. september 1943)
• Sprengning av jernbanetunneler elleve steder i Oslo (11. oktober 1943)
• Sprengning av tysk troppetog ved Mjøndalen (26. oktober 1943)

Samarbeid

Selv om den kommunistiske motstandsbevegelsen var organisert separat fra andre motstandsgrupper var det til tider samarbeid. Noen av de viktigste samarbeidspartnerne for Osvald-gruppa var:

• Med 2A (høsten 1941)
• Med 2As politigruppe (1942)
• Med Milorg, SOE og XU (1943)
• Med Norges kommunistiske parti (1942–1944)

Samarbeidet med NKP var spesielt tett i perioden oktober 1942 til februar 1944. Asbjørn Sunde var da både leder av Osvald-gruppa og NKPs sabotasjeleder. Han lånte også ut vaktmannskaper til NKPs sentralforlegning. Dette samarbeidet ble avsluttet da NKPs leder Peder Futubotn krevde at Sunde skulle underlegge seg partiets ledelse.

Etter krigen

Osvald-gruppa var en sovjetisk parallell til SOEs Noric 1, mer kjent som Kompani Linge. Den var med andre ord en sabotasjegruppe som ble trent, finansiert og tildels kontrollert av en alliert stats etterretningstjeneste. Til tross for likheten mellom de to ble Osvald-gruppas innsats ikke anerkjent av den norske stat etter krigen. Medlemmene fikk ikke Deltakermedaljen. Dette skyldes primært at det allerede under andre verdenskrig ble klart at det måtte komme en form for konflikt mellom øst og vest, og Norge valgte der å følge Storbritannia og USA.

Litteratur

• «Osvald-gruppen» i Norsk krigsleksikon