Otteid-anlegget: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}} '''Otteid-anlegget''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanala...) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}} | {{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}} | ||
{{thumb|Otteid fløting.png|Tømmeret på vei ut fra østre kanal mot Skinnarbutjernet.|[[Randulf Kure]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1955}} | |||
'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]]. | '''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]]. | ||
Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[ | Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). | ||
Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Le med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter. | |||
Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden. | |||
Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen. | Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen. | ||
| Linje 13: | Linje 18: | ||
* [https://snl.no/Otteid_kanal Otteid kanal] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Otteid_kanal Otteid kanal] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.marker.kommune.no/otteidkanalen-1827-1956.242114.no.html Otteidkanalen] hos [[Marker kommune]] | * [https://www.marker.kommune.no/otteidkanalen-1827-1956.242114.no.html Otteidkanalen] hos [[Marker kommune]] | ||
* ''Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold'', side 46, {{ | * ''Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold'', side 46, {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082000081|side=48}} | ||
* [http://arkiv2.ostfoldmuseene.no/samling/tellebok-fra-otteidkanalen/ Tellebok fra Otteidkanalen], [[Østfoldmuseene]] | |||
{{Artikkelkoord|59.3502|N|11.7412|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.3502|N|11.7412|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Otteid-anlegget, også kalt Otteid kanal er et nedlagt kanalanlegg i Marker kommune. Det skapte forbindelse for tømmer mellom Store Le (på svensk side Stora Le), som har kanalisert avløp til Vänern, og Øymarksjøen i Haldenvassdraget.
Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av Engebret Soot og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av kjerrat opp til en 775 meter lang kanal fra Skinnarbutjernet (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).
Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Le med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.
Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.
Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i Tistedalen ved Halden nytte råstoff også fra svensk side av grensen.
Sesongrekord i kanalen er 70 000 tylfter. Ved kanaldriften og sagbruket på østre Otteid ble det i sin tid beskjeftiget 60 – 70 mann.
Kanalen ble nedlagt 1956, men rester av kjerraten i Vestre Otteid og kanaler er fremdeles godt synlige. Kjerraten på Vestre Otteid ble valgt til Markers kulturminne i kulturminneåret 1997.
Kilder
- Otteid kanal i Store norske leksikon
- Otteidkanalen hos Marker kommune
- Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold, side 46, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Tellebok fra Otteidkanalen, Østfoldmuseene