Otto Ruge
Mal:Thumb høyre Otto Ruge (født 9. januar 1882 i Kristiania, død 15. august 1961) var offiser, kommanderende general fra 11. april 1940, forsvarssjef fra 18. mai 1940. Ruge satt i krigsfangenskap under krigen, kom tilbake i stillingen etter frigjøringen, men sluttet allerede i desember 1945.
Familie
Otto Ruge var sønn av kammerherre Carl Christian Conrad Ruge (1831-1909) og Hilda Ellen af Sillén (1856–88), og ble gift i 1906 med Ingeborg Sommerfelt (1883-1963). Han var sønnesønns sønnesønn av Hermann Ruge (1706-64) og bror av Herman Ruge (1883-1976).
Liv og virke
Ruge gikk på Kristiania katedralskole, men tok examen artium som privatist 1899. Han tok Krigsskolen i 1902, Den militære høyskole 1905 og generalstabseksamen 1915.
Ruge hadde ulike stillinger ved feltavdelinger og staber fra 1902 til 1930. Blant annet var han kompanisjef i 1. Akershusiske brigade og bataljonsjef ved Rogaland infanteriregiment.
Ruge var generalstabsjef fra 1933 til 1938, da han ble generalinspektør for infanteriet. Han ble utnevnt til kommanderende general 11. april 1940, og ble forsvarssjef fra 18. mai 1940. Etter felttoget gikk Ruge i tysk krigsfangenskap, først på festningen i Königstein i Sachsen, senere i Polen og til slutt i Luckenwalde ved Berlin, hvor han satt til krigens slutt.
Ruge ble gjeninnsatt som forsvarssjef i 1945, men trakk seg allerede i desember samme år etter en konflikt med forsvarsminister Jens Christian Hauge.
Ved folketellingen i 1910 er Otto Ruge oppført som premierløytnant på adressen Fjellknabben i Aker herred. I 1939 er han i adresseboka for Oslo oppført med Fritzners gate 19 som privatadresse.
Etter krigen ble Ruge tildelt en æresbolig på Høytorp fort ved Mysen. Han trakk seg ut av offentlig liv og viet seg blant annet til arbeidet med trebindsverket Annen verdenkrig i tekst og bilder.
Ettermæle
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre I en nekrolog om Ruge i Aftenposten 16. august 1961 skrev oberst R. Hatledal blant annet:
| Ruge dukket ikke opp fra det ukjente innen offiserskorpset, da han ble kalt til å være kommanderende general i 1940. Han hadde en solid militær utdannelse som generalstabsoffiser, som lærer både ved Infanteriets skyteskole og militære høyskole, som generalstabssjef i 5 år og som generalinspektør for Infanteriet i nesten 2 år. Han var kjent for sin dykiughet og sine solide militære kunnskaper. Og disse kunnskaper visste han å nyttiggjøre i praksis, å gi dem fra seg til andre i de stillinger han bekledde som lærer og sjef. | ||
I sin artikkel om Otto Ruge i Norsk biografisk leksikon skriver Tom Kristiansen blant annet:
| Generalløytnant Otto Ruge var den mest betydningsfulle norske offiser i første halvdel av 1900-tallet. Han hadde stor innflytelse på forsvarsreformene i mellomkrigsårene og viste tidlig forståelse for at landets forsvar måtte utformes slik at det kunne være i stand til å møte tidens nye utfordringer. Hans radikale og usentimentale syn på forsvarspolitikken gjorde ham til en svært omstridt skikkelse i konservative militære og forsvarsvennlige kretser i 1930-årene. | ||
Da han døde i 1961 ble Ruge bisatt under fulle militære æresbevisninger fra Vestre krematorium i Oslo. Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund.
Otto Ruge ble tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden i 1940.
Flere veier i landet er oppkalt etter Otto Ruge:
- General Ruges vei i Bydel Østensjø i Oslo.
- General Ruges vei på Mysen i Eidsberg kommune.
- General Ruges vei i Sandnes kommune.
- General Ruges veg på Gjøvik.
- General Ruges veg i Elverum kommune.
- Otto Ruges vei på Eiksmarka i Bærum.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1939
- Aftenposten 16. august 1961, minneord av oberst Hatledal.
- Tom Kristiansen om Ruge i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen 1910 for Aker.
- Hvem er Hvem 1948