Otto Sverdrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. des. 2015 kl. 10:19 av Cnyborg (samtale | bidrag) (hbr)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Otto Sverdrup, Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal i Nordland, død 26. november 1930 i Bærum) var skipsfører og polarutforsker. Han var blant annet kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896.

Familie

Otto Sverdrup var sønn av gårdbruker Ulrik Frederik Suhm Sverdrup (1833–1914) og Petrikke (“Petra”) Neumann Knoph (1831–85), og ble gift i 1891 i Kristiania med sin kusine Gretha Andrea Engelschiøn (1866-1937).

Liv og virke

Sverdrup vokste opp på farsgården Hårstad i Bindalen i Helgeland i Nordland, og gikk til sjøs som 17-åring. Han utdannet seg siden til sjøkaptein. Fra 1874 var han bosatt på Trana gård i det som den gang var Ogndal kommune, seinere innlemmet i Steinkjer kommune. Fra 1908 bodde han i Sandvika i Akershus.

1888-89 deltok Sverdrup sammen med Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian KristiansenFridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland.

Sverdup var kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen med Nansen 1893–1896, der målet var Nordpolen.

Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup den såkalte andre «Fram»-ekspedisjonen (uten Nansen), til nordvest-Grønland og området nord for det østlige Canada.

I 1914 - 1915 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Karahavet for å lete etter tre russiske ekspedisjoner som alle var savnet («Den russiske unnsetningsekspedisjon»).

Ettermæle

Mal:Thumb høyre Som polarutforsker regnes Sverdrup gjerne som en av de tre store, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han døde bare et halvt år etter Nansen, og to år etter Amundsen. Sammen med disse to, samt Helge Ingstad og Thor Heyerdahl, har Sverdrup gitt navn til det norske sjøforsvarets nye fregatter.

Sverdrup mottok en rekke æresbevisninger, blant annet storkorset av St. Olavs Orden, og St.Anna ordenen fra den russiske tsar. Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kone og barn.

Aftenposten refererte i sin aftenutgave 2. desember 1930 fra Sverdrups bisettelse samme dag, og siterte blant annet følgende fra domprost Maronis tale ved båren:

Omkring kaptein Otto Sverdrups båre står ikke bare hans nærmeste fra hjemmets krets i sorg og savn. Til dem slutter sig hele det norske folk. Vi har mistet mange av våre høvdinger på kort tid, nu er også han vandret bort. ... Utfartslengelsen, forskertrangen drev ham. Han higet efter å utvide området for den menneskelige viten.

Otto Sverdrups gate i Oslo sentrum ble navngitt i 1934.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker