Ove Bang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ove Bang.jpg|Ove Bang|''Studentene fra 1913:biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963'', side 12}}
{{thumb|Ove Bang.jpg|Ove Bang|''Studentene fra 1913:biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963'', side 12}}
'''[[Ove Bang]]''' (født [[13. september]] [[1895]] i [[Røyken]], død [[21. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var arkitekt som særlig er kjent for sine arbeider innen [[funksjonalisme]]n.
'''[[Ove Bang]]''' (født [[13. september]] [[1895]] i [[Røyken]], død [[21. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var arkitekt som særlig er kjent for sine arbeider innen [[funksjonalisme]]n. Han sto i løpet av et tiår bak fire store offentlige bygninger, 33 villaer og tofamilieboliger samt flere hytter, og deltok i en rekke konkurranser.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 12: Linje 12:
Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.
Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.


I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som  ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske mionisteråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)|Staffeldts gate]] 4.
I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som  ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)|Staffeldts gate]] 4. Dette ble tildelt [[Houens diplom]] året etter.


I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].
I 1936 vant han en arkitektkonkurranse for oppføring av en tilføyelse i [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 til [[Høyesteretts hus|Justisbygningen]]. Bygningen ble oppført i årene 1937 til 1940 i [[funksjonalisme]] og var i bruk til dette formålet fram til [[Oslo tinghus]] åpnet på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, men er i dag en del av [[Regjeringskvartalet]].
 
Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.
 
I 1936 ble [[Erling Viksjø]] og [[Guttorm Bruskeland]] ansatt som assistenter hos Bang, Bruskeland sluttet i 1939, men da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].


== Arbeider ==
== Arbeider ==
Linje 50: Linje 54:
=== Reguleringsplaner ===
=== Reguleringsplaner ===
* [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935)
* [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935)
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo, sammen med Johan Ellefsen (1935)
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo, sammen med [[Johan Ellefsen]] (1935)
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo (1939)
* [[Pipervika|Vestre Vika]], Oslo (1939)
* Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941)
* Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941)
Linje 62: Linje 66:
Grubbegata 1.jpg|[[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]|1982-83}}
Grubbegata 1.jpg|[[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]|1982-83}}
Samfunnshuset Oslo.jpg|[[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline|Frode Inge Helland|2007}}
Samfunnshuset Oslo.jpg|[[Samfunnshuset (Oslo)|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline|Frode Inge Helland|2007}}
Sarpsborg bibliotek.png|[[Sarpsborg bibliotek]], oppført 1941.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]|1946}}
Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
</gallery>
</gallery>

Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:19

Ove Bang
Foto: Studentene fra 1913:biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963, side 12

Ove Bang (født 13. september 1895 i Røyken, død 21. mai 1942 i Oslo) var arkitekt som særlig er kjent for sine arbeider innen funksjonalismen. Han sto i løpet av et tiår bak fire store offentlige bygninger, 33 villaer og tofamilieboliger samt flere hytter, og deltok i en rekke konkurranser.

Bakgrunn

Ove Bang var sønn av personellkapellan, senere sogneprest og prost Rudolph Wilhelm Bang (1865–1935) og Maggie Caspersen (1869–1901). Han forble ugift. Da han var tolv år flyttet han til Fredrikstad hvor han tok examen artium i 1913.

Gravminne, Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Bang hadde utdannelse fra Norges tekniske høgskole hvor han tok eksamen i 1917.

Virke

Han var deretter assistent hos Magnus Poulsson fram til 1919. Poulsson hadde samme år vunnet Norsk Hydros konkurranse om utbyggingen av boligområder på Rjukan, og i 1919 flyttet Bang med Poulssons kontor dit for å delta i utbyggingen. Han var i sine arbeider sterkt påvirket av Poulsson med elementer som bygging i tre, med saltak, liggende panel og smårutede vinduer.

Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.

I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som Villa Ditlev-Simonsen for John P. Ditlev-Simonsen i Hoffsjef Løvenskiolds vei 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er SamfunnshusetArbeidersamfunnets plass og hotellet og forsamlingshuset for Det norske lutherske indremisjonsselskap i Staffeldts gate 4. Dette ble tildelt Houens diplom året etter.

I 1936 vant han en arkitektkonkurranse for oppføring av en tilføyelse i Grubbegata 1 til Justisbygningen. Bygningen ble oppført i årene 1937 til 1940 i funksjonalisme og var i bruk til dette formålet fram til Oslo tinghus åpnet på C.J. Hambros plass i 1994, men er i dag en del av Regjeringskvartalet.

Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.

I 1936 ble Erling Viksjø og Guttorm Bruskeland ansatt som assistenter hos Bang, Bruskeland sluttet i 1939, men da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med Sofus Hougen og Odd Borgrud Pedersen.

Arbeider

Rjukan/Tinn

  • Sorenskrivergården, Rjukan
  • Politimesterboligen, Rjukan
  • Fjellbanens stasjonsbygning, Rjukan
  • Feriehjem for Norsk Hydros arbeidere, Tinn
  • Barnehjem på Miland

Oslo

Andre steder

Reguleringsplaner

Galleri

Kilder