Ove Holgersen Vind: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ove_Vind.jpg|Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.|}}'''[[Ove Holgersen Vind]]''' (også stavet '''Wind''') (født [[16. september]] [[1665]] på Næsbyholm i [[Danmark]], død [[14. april]] [[1722]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Ove_Vind.jpg|Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.|}}'''[[Ove Holgersen Vind]]''' (også stavet '''Wind''') (født [[16. september]] [[1665]] på Næsbyholm i [[Danmark]], død [[14. april]] [[1722]] i [[Fredrikstad]]) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på [[Fredrikstad festning]] og ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde. </onlyinclude>


Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved [[Smålenske nasjonale infanteriregiment]] i [[1682]]-[[1684]], deretter ble han ble fenrik ved [[Marineregimentet]] i [[1685]], kaptein ved [[Dronningens livregiment]] [[1687]] og major ved [[Oplandske nasjonale infanteriregiment]] fra 14. mars 1696.  
Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved [[Smålenske nasjonale infanteriregiment]] i [[1682]]-[[1684]], deretter ble han ble fenrik ved [[Marineregimentet]] i [[1685]], kaptein ved [[Dronningens livregiment]] [[1687]] og major ved [[Oplandske nasjonale infanteriregiment]] fra 14. mars 1696. Han ble karakterisert oberstløytnant 7. august [[1697]] og virkelig oberstløytnant 8. mai [[1700]]. På denne tida bodde Vind på garden [[Sukkestad]] på [[Toten]], og under et selskap i prestegarden ble det håndgemeng mellom ham og sokneprest [[Hans Holst]]. Vind slo Holst i hodet med spanskrørstokken sin, så presten begynte å blø. Det ble rettssak, men noen dom ble trolig ikke avsagt.<ref>Gihle 1978, s. 137-143.</ref> 


Han ble karakterisert oberstløytnant 7. august [[1697]] og virkelig oberstløytnant 8. mai [[1700]]. Den 10. mai 1707 ble han oberst og sjef for [[Akershusiske nasjonale infanteriregiment]], 17. oktober 1710 ble han brigader, og 29. november 1716 ble han generalmajor. Han var sjef for et av grenseområdene i Sør-Norge fra januar 1717 til 21. mars 1718, da han ble kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte imidlertid ikke før i august, og i mellomtiden fungerte altså flere interimskommandanter. I hans tid som kommandant ble det blant annet satt opp en ny [[vollportbro]]. Han var kommandant til han døde i Fredrikstad 14. april [[1722]]. Han ble først bisatt i Fredrikstad 21. april 1722, 13. mai samme år hensatt i Vor Frue kirke i [[København]], og til sist bisatt i Sønderup kirke i Danmark.
Den 10. mai 1707 ble han oberst og sjef for [[Akershusiske nasjonale infanteriregiment]], 17. oktober 1710 ble han brigader, og 29. november 1716 ble han generalmajor. Han var sjef for et av grenseområdene i Sør-Norge fra januar 1717 til 21. mars 1718, da han ble kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte imidlertid ikke før i august, og i mellomtiden fungerte altså flere interimskommandanter. I hans tid som kommandant ble det blant annet satt opp en ny [[vollportbro]]. Han var kommandant til han døde i Fredrikstad 14. april [[1722]]. Han ble først bisatt i Fredrikstad 21. april 1722, 13. mai samme år hensatt i Vor Frue kirke i [[København]], og til sist bisatt i Sønderup kirke i Danmark.


Vind lå lenge i konflikt med magistraten i Fredrikstad om eiendomsretten til [[Kommandantløkkene]], som han til slutt fikk godkjent at tilhørte kommandantembedet. Han fikk også oppleve et kort kongebesøk i sin kommandanttid, idet kong [[Fredrik IV]] var innom byen den 7. juni 1719 på vei til felttoget i [[Båhuslen]].  
Vind lå lenge i konflikt med magistraten i Fredrikstad om eiendomsretten til [[Kommandantløkkene]], som han til slutt fikk godkjent at tilhørte kommandantembedet. Han fikk også oppleve et kort kongebesøk i sin kommandanttid, idet kong [[Fredrik IV]] var innom byen den 7. juni 1719 på vei til felttoget i [[Båhuslen]].  

Sideversjonen fra 3. mai 2011 kl. 09:44

Ove Holgersen Vind. Utsnitt av maleri på Sandrumgaard Slott på Fyn.

Ove Holgersen Vind (også stavet Wind) (født 16. september 1665 på Næsbyholm i Danmark, død 14. april 1722 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1718-1722 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogsordenen. Han var syvende barn av visekansler, geheimeråd Holger Vind og Margrethe Ovesdatter Gedde.

Vind var av gammel dansk adelsslekt, der de fleste menn var militære eller høyere embetsmenn. Hans far var altså geheimeråd (statsråd), og hans farfar var riksadmiral. Trolig var Ove Vind først fenrik ved Smålenske nasjonale infanteriregiment i 1682-1684, deretter ble han ble fenrik ved Marineregimentet i 1685, kaptein ved Dronningens livregiment 1687 og major ved Oplandske nasjonale infanteriregiment fra 14. mars 1696. Han ble karakterisert oberstløytnant 7. august 1697 og virkelig oberstløytnant 8. mai 1700. På denne tida bodde Vind på garden SukkestadToten, og under et selskap i prestegarden ble det håndgemeng mellom ham og sokneprest Hans Holst. Vind slo Holst i hodet med spanskrørstokken sin, så presten begynte å blø. Det ble rettssak, men noen dom ble trolig ikke avsagt.[1]

Den 10. mai 1707 ble han oberst og sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment, 17. oktober 1710 ble han brigader, og 29. november 1716 ble han generalmajor. Han var sjef for et av grenseområdene i Sør-Norge fra januar 1717 til 21. mars 1718, da han ble kommandant i Fredrikstad. Han tiltrådte imidlertid ikke før i august, og i mellomtiden fungerte altså flere interimskommandanter. I hans tid som kommandant ble det blant annet satt opp en ny vollportbro. Han var kommandant til han døde i Fredrikstad 14. april 1722. Han ble først bisatt i Fredrikstad 21. april 1722, 13. mai samme år hensatt i Vor Frue kirke i København, og til sist bisatt i Sønderup kirke i Danmark.

Vind lå lenge i konflikt med magistraten i Fredrikstad om eiendomsretten til Kommandantløkkene, som han til slutt fikk godkjent at tilhørte kommandantembedet. Han fikk også oppleve et kort kongebesøk i sin kommandanttid, idet kong Fredrik IV var innom byen den 7. juni 1719 på vei til felttoget i Båhuslen.

Han ble gift 4. september 1691 i Glückstadt med Alette Margrethe Dorn fra Holsten, datter av kongelig råd dr. Christian Martinus Dorn og hustru Sophie Amalie von Helm. Hun var født 26. oktober 1671, og døde 11. desember 1749. Hun levde den siste tiden som enke i Danmark. De hadde 7 barn, hvorav sønnen Holger Christian var kompanisjef i Smålenske regiment fra 1716 til 1718, senere ble han oberstløytnant.

Litteratur

  • Danmarks Adels Aarbog, 1941.
  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie.
  • Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
  • Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814, Oslo 1948.
  • Widerberg, C. S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.


Forgjenger:
 Carl Philip de Wahl 
Kommandant i Fredrikstad festning
Etterfølger:
 Ulrich Christian Kruse 
  1. Gihle 1978, s. 137-143.