Pål Kluften: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Mellomlagring)
(Mellomlagring)
Linje 17: Linje 17:
Pål Kluften lærde å spele fele som smågut, og spela til dans lenge før han vart konfirmert. Felespelet og anna musikalsk verksemd vart ei hovudsak for han attåt boktrykkaryrket. Han heldt konsertar som samla mykje folk. Ved ein konsert på Hamar i 1921 var det 1100 menneske til stades. Han var i København og Stockholm og underheldt med felespelet. Frå 1915 spela han kvart år på den skandinaviske lærarstemna som lenge var eit fast innslag ved folkehøgskulen på Hundorp.  
Pål Kluften lærde å spele fele som smågut, og spela til dans lenge før han vart konfirmert. Felespelet og anna musikalsk verksemd vart ei hovudsak for han attåt boktrykkaryrket. Han heldt konsertar som samla mykje folk. Ved ein konsert på Hamar i 1921 var det 1100 menneske til stades. Han var i København og Stockholm og underheldt med felespelet. Frå 1915 spela han kvart år på den skandinaviske lærarstemna som lenge var eit fast innslag ved folkehøgskulen på Hundorp.  


Han spela mykje tradisjonsmusikk, men komponerte også sjølv, og skreiv tekster til songar og marsjar som han dels laga melodiane til sjølv eller brukte gamle bruremarsjar o.l. Særskilt kan nemnast «Arbeidarmarsj» (Fram, fram det ljomar fraa fjell!...) vart prenta i Norges 13. september 1924 og Dølamarsj (Sjå Laugen strøymer stor og strid fraa Jotunfjellom ... dølan i dalom som eig og rår i gardom...)
Han spela mykje tradisjonsmusikk, men komponerte også sjølv, og skreiv tekster til songar og marsjar som han dels laga melodiane til sjølv eller brukte gamle bruremarsjar o.l. Særskilt kan nemnast «Arbeidarmarsj» (Fram, fram det ljomar fraa fjell!...) vart prenta i Norges 13. september 1924 og Dølamarsj (Sjå Laugen strøymer stor og strid fraa Jotunfjellom ... dølan i dalom som eig og rår i gardom...) vart til i 1918.
 
Han skreiv mykje skjemteviser, som til dømes den populære Hans og hånå'n med motiv frå barndomsbygda Ruste og Sorperoa ved Vinstra. Dessutan skreiv han ei rad bygdesongar i patriotisk stil.


== Journalist og fotograf ==
== Journalist og fotograf ==
På frilansbasis laga Kluften reportasjar og skreiv ei stor mengd artiklar for aviser og blad, ikkje berre for sosialistpressa. Han har også lete etter seg ei stor mengd fotografi. Dei er korkje teknisk eller kompositorisk av høg kvalitet, men mange av motiva gjer dei kulturhistorisk verdfulle.


== Folkeminne og lokalhistorie ==
== Folkeminne og lokalhistorie ==
 
Det er fortalt at Pål Kluften skreiv ned sin fyrste springleik da han var 14 år gammal. Hn må altså tidleg ha lært seg notar og det nødvendigaste av formell musikkfagleg kunnskap. Etter kvart gjorde han det til ei hovudoppgåve å samle inn tradisjonsmusikk av ymse slag. Frå 1919 fekk han statsstipend til dette arbeidet, og han reiste rundt ikkje berre i Gudbrandsdalen, men i Solør, Eidsskogen, Hurdal, Eidsvoll og i heile Buskerud.


== Politikk ==
== Politikk ==

Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 12:22

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyrePål Kluften (fødd i Nord-Fron 16. november 1888, død i Ringebu 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive overgangen til nynorsk i Gudbrandsdalen i slutten av 1930-åra. Den tosidige ideologien hans har fått eit representativt lyrisk uttrykk i kvar sine av dei kanskje mest kjende songane hans: «Arbeidarmarsj» og «Dølamarsj».

Kluften er blant mykje anna kjend for å ha teke initiativ til Per Gynt-stemna på Vinstra, og for å ha ivra for å få ein historisk Per Gynt fram i lyset.

Bakgrunn

Pål Kluften var fødd i eit eldhus i Rustehage grenda Ruste i Nord-Fron. Foreldra var ugifte arbeidsfolk. Mora heitte Marit Pålsdotter Kluften. Ho døydde da Pål var åtte år. Han flytta da til far sin, Iver Larsen Kongslibakken. I folketeljinga 1900 finn vi far og son på rydningsplassen Søre Grind (under gnr. 49.1 Nordre Grind). Faren er dagarbeidar og Pål går i folkeskulen.

Fagopplæring og yrkesverksemd

Etter konfirmasjonen kom Pål i skreddarlære hjå Hans Sletten i Skåbu. Han fullførde ikkje læretida si, og byrja i staden i typograflære på Lillehammer i 1906. I folketeljinga 1910 finn vi han som «typograf i avis» i Drammen. Han er da gift og har eit barn på eitt år. Kona var Karen Solbjørg frå Øyer (1886-1937). Sonen deira heitte Ivar.

Kluften arbeidde i seks år som typograf i Drammen i arbeidaravisa Fremtiden under redaktør Torgeir Vraa.

I 1913 flytta familien til Ringebu, der Kluften vart tilsett i trykkeriet til Bertrand Narvesen. Frå 1935 dreiv åtte og dreiv han Gudbrandsdalstrykkeriet, som sonen Ivar heldt fram med etter farens død i 1942.

Musikar, diktar og samlar av tradisjonsmusikk

Pål Kluften lærde å spele fele som smågut, og spela til dans lenge før han vart konfirmert. Felespelet og anna musikalsk verksemd vart ei hovudsak for han attåt boktrykkaryrket. Han heldt konsertar som samla mykje folk. Ved ein konsert på Hamar i 1921 var det 1100 menneske til stades. Han var i København og Stockholm og underheldt med felespelet. Frå 1915 spela han kvart år på den skandinaviske lærarstemna som lenge var eit fast innslag ved folkehøgskulen på Hundorp.

Han spela mykje tradisjonsmusikk, men komponerte også sjølv, og skreiv tekster til songar og marsjar som han dels laga melodiane til sjølv eller brukte gamle bruremarsjar o.l. Særskilt kan nemnast «Arbeidarmarsj» (Fram, fram det ljomar fraa fjell!...) vart prenta i Norges 13. september 1924 og Dølamarsj (Sjå Laugen strøymer stor og strid fraa Jotunfjellom ... dølan i dalom som eig og rår i gardom...) vart til i 1918.

Han skreiv mykje skjemteviser, som til dømes den populære Hans og hånå'n med motiv frå barndomsbygda Ruste og Sorperoa ved Vinstra. Dessutan skreiv han ei rad bygdesongar i patriotisk stil.

Journalist og fotograf

På frilansbasis laga Kluften reportasjar og skreiv ei stor mengd artiklar for aviser og blad, ikkje berre for sosialistpressa. Han har også lete etter seg ei stor mengd fotografi. Dei er korkje teknisk eller kompositorisk av høg kvalitet, men mange av motiva gjer dei kulturhistorisk verdfulle.

Folkeminne og lokalhistorie

Det er fortalt at Pål Kluften skreiv ned sin fyrste springleik da han var 14 år gammal. Hn må altså tidleg ha lært seg notar og det nødvendigaste av formell musikkfagleg kunnskap. Etter kvart gjorde han det til ei hovudoppgåve å samle inn tradisjonsmusikk av ymse slag. Frå 1919 fekk han statsstipend til dette arbeidet, og han reiste rundt ikkje berre i Gudbrandsdalen, men i Solør, Eidsskogen, Hurdal, Eidsvoll og i heile Buskerud.

Politikk

Kjelder og litteratur

  • Folketeljingane frå Nord-Fron 1900 og Drammen 1910.
  • Hosar, Kristian: «Den mangfaldige spelemannen frå Ruste», i Århundrets døler. En bok om lillehamringer og døler som har preget det 20. århundre. Gudbrandsdølen Dagningen 1999.
  • Høgåsen, Martinus: «Minneord om Pål Kluften» i Årbok for Gudbrandsdalen 1945.
  • Norsk allkunnebok, 1956.