Paleet (Fred. Olsens gate)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Paléet (Fred. Olsens gate)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paleet (Fred. Olsens gate)
Paleet 012uMXAsuEqe.jpg
Paleet omkring 1900, sett fra hjørnet Prinsens gate/Fred. Olsens gate. Gløtt av Paléhagen til høyre.
Dagens adresse: Fred. Olsens gate 6/Strandgata 19
Gammel adresse: Store Strandgate 2
Område: Kvadraturen, østre kvarter
Sokn: Domkirkemenigheten
Kommune: Oslo
Gammelt matrikkelnr.: 137, 138
Folketellinger: 1801
Branntakster: 1766
Kjente eiere: Christian Ancher
1766: Frue Justice Raadinde Ancher
1773:Bernt Anker
Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.
Foto: Ukjent / Oslo museum

Paleet var en herskapelig bolig på eiendommen som nå er Fred. Olsens gate 6 og Strandgata 19 i Oslo. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd Christian Ancher i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av Paléhagen finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt «Plata», stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene Store Strandgate i Christiania omkring 1800 og Lille Strandgate i Christiania omkring 1800.

Historikk

Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar Iver Elieson (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot Bjørvika. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) etter bybrannen i Christiania 1708 hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.

Første byggetrinn

Fra 1744 begynte Ancher å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere fra Lauritzen og disse strakk seg noe over bakkenivå, og bygningen ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens Prinsens gate lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.

Andre byggetrinn

I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.

Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.

I 1773 overtok Bernt Anker huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for stattholderen og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.

Offentlig bygning

Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at Karl III Johan skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.

Det kongelige slott sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann Frederik Gottschalck Haxthausen Due hit i 1873, men døde samme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. I slutten av unionstiden var Paleet også bolig for hoffsjefen og andre høyere embetsmenn ved hoffet. Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.

Bymuseet har en modell av Paleet.

Eiendommen i 1766

I branntakstforberedelsene i 1766 var husene på eiendommene samlet taksert til 15 460 riksdaler. Det var en 1 etg forbygning som dekket tre av eiendommens sider, Denne var av grunnmur, altså mur. Denne var taksert til 14 230 riksdaler. Det var også en sidebyggning på 2 etasjer av bindingsverk taksert til 1240 riksdaler.

Beboere i 1801

I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av konen Mathia og brorsønnen Morten Anker, var resten av husholdet tjenerskap.

Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801
Navn Alder Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Husnr. 1801 Husstand Eiendom 2017 Død HBR Merknader
Bernt Anker 54 1747 - Hosbonde Gift 1te gang Possessionarius 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Mathia Anker 63 1738 - Hans koene Gift 2den gang - 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Christiane Friderike Gierdrum 21 1780 - - Ugift Kammer piige 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Ingeborg Schmedsrod 40 1761 - - Ugift Huusholderske 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Elen Lund 28 1773 - - Ugift Stue piige 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Karine Syversdatter 27 1774 - - Ugift Kocke piige 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Anne Johnsdatter 30 1771 - - Ugift Under kokke 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Karen Gundersdatter 49 1752 - - Ugift Gaards piige 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Johan Carsten 27 1774 - - Ugift Kok 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Torgrim Andersen 23 1778 - - Ugift Tjener 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Arne Hansen 24 1777 - - Ugift Tjener 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Christian Solimann 31 1770 - - Ugift Tjener 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Nicolay Rotenborg 44 1757 - - Ugift Zveitzer 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Jacob Olsen Holmen 29 1772 - - Ugift Kudsk staaer ved jæger corpset 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Johannes Olsen 24 1777 - - Ugift Gartner 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Peder Johansen 20 1781 - - Ugift Gaards dreng 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Jacob Hansen 15 1786 - - Ugift Kokke dreng 130-131-137-138 1 Paleet HBR
Morten Anker 20 1781 - Broder søn til manden Ugift Gaard og saug bruger 130-131-137-138 1 Paleet HBR

Galleri

Litteratur og kilder


Oslo havn 1798 logo.png
Paleet (Fred. Olsens gate) er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler.

Koordinater: 59.91034° N 10.74926° Ø