Panteregister

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 26. jan. 2022 kl. 13:43 av Arnfinn Kjelland (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Et panteregister er et register over alle tinglyste dokumenter knyttet til fast eiendom, ordnet etter eiendommenes matrikkelnummer. Dokumentene som registerne henviser til, er innført i si helhet i pantebøkene. Panteregisterne ble påbudt ved forordning i 1738, men skikkelige retningslinjer for hvordan de skulle utarbeides kom ikke før på begynnelsen av 1800-tallet. For tinglyste dokumenter som ikke dreide seg om fast eiendom, ble det etter hvert innført et personalpanteregister. Lov om tinglysing av 7. juni 1935 erstattet panteregisteret som omgrep med grunnboka.

Årsaken til at panteregisterne ble innført, var at det skulle være enklere å holde styr på hvem som hadde hjemmel til de forskjellige eiendommene og hvilke som var heftet med pant og andre heftelser. Uten et skikkelig register var det reell fare for at en eiendom kunne bli brukt som sikring for flere lån.

Det er ført panteregister fra midten av 1700-tallet i de fleste sorenskriveriene. Snart ble det nødvendig med et register for hvert tinglag. I utgangspunktet ble alle tinglyste dokumenter knyttet til samme matrikkelgård ført på samme side, men etter hvert fant man det formålstjenlig med ei side for hvert løpenummer (senere bruksnummer).

Dokumenter som panteregisterne viser til inkluderer skjøter, pantobligasjoner, skifter der eiendom var en del av boet, delingsforretninger, utskiftningsforretninger, grenseoppganger, føderådskontrakter og andre dokumenter og kontrakter med relevans for eiendommen. Etter hvert som pantobligasjoner ble «avlyst» (innfridd), ble de strøket over i panteregisteret. Også andre tidsbegrensede heftelser ble strøket over når de ikke lenger var gjeldende. Ved overgang til nytt panteregister, ble de siste eiendomsoverdragelsene og alle gjeldende heftelser overført til det nye registeret.

Omgrepet panteregister gikk altså ut ved tinglysingsloven av 1935, men den «gamle grunnboka» som kan lastes fra Digitalarkivet og grunnboksutskriftene en kan laste ned fra Statens kartverks løsning i dag er i prinsippet det samme som de eldre panteregistra.

Ekstern lenke