Parken på Steinberg (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg i Vestre Toten. Denne teksten er Forfattet av Mjøsmuseets landskapsarkitekt Heidi Froknestad. '''Stenbergparkens...)
 
({{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg i Vestre Toten. Denne teksten er Forfattet av [[Mjøsmuseet|Mjøsmuseets]] landskapsarkitekt Heidi Froknestad.
<onlyinclude>{{thumb|Stenberg friluftsmuseum 2012 3.jpg|Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen.|Stig Rune Pedersen, 2012}}'''[[Parken på Steinberg (Vestre Toten)|Parken på Steinberg]]''' omslutter [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|amtmannsgarden Steinberg (Stenberg)]] i [[Vestre Toten]]. </onlyinclude>


'''Stenbergparkens stolthed og den viden kjendte park i engelsk stil'''
== «Stenbergparkens stolthed og den viden kjendte park i engelsk stil» ==
Når du svinger inn fra Sillongenvegen og går forbi det gamle bryggerhuset på veg mot tunet, ser du Ditlevine og [[Laurits Weidemann|Laurits Weidemanns]] vakre park innenfor det gamle steingjerdet. Ser du den hvite benken ved bekken? Dette er "fars benk" der Lauritz Weidemann som eldre mann tok seg en hvil under sin vandring i parken ''Stenbergs stolthed og viden kjendte park i engelsk stil'' som [[Jens Raabe]], en venn av familien, beskriver den i 1905. Her finner vi noen av de eldste hageelementene i hele parken – og som antageligvis også var her i 1814.  
Når du svinger inn fra [[Sillongenvegen]] og går forbi det gamle bryggerhuset på veg mot tunet, ser du Ditlevine og [[Laurits Weidemann|Laurits Weidemanns]] vakre park innenfor det gamle steingjerdet. Ser du den hvite benken ved bekken? Dette er «fars benk» der Lauritz Weidemann som eldre mann tok seg en hvil under sin vandring i parken «Stenbergs stolthed og viden kjendte park i engelsk stil» som [[Jens Raabe]], en venn av familien, beskriver den i 1905. Her finner vi noen av de eldste hageelementene i hele parken – og som antageligvis også var her i 1814.  


Den fint murte kulverten over bekken, stien der vi har gått fra huset med trærne og blomsterbedene med blant annet akeleier og riddersporer, kryssingen av bekken med broen og stien videre nedover langs bekken mot utsiktspunktet "Amtmannshaugen". Etter at ekteparet Weidemann overtok har de utvidet parkanlegget. De innlemmet tidligere beite eller slåtteland i parken og fikk bygget et kraftig steingjerde med stikkelsbær på toppen og et lysthus i hvert hjørne. De heter henholdsvis Amtmannens og Amtmanninnens lysthus og de står her fremdeles i dag. Her ned gikk familien med gjester på tur i fine sommerkvelder med sine parasoller og fikk servert vin og te og annet medbrakt av tjenestepikene. Barna lekte under de store grantrærne, og ungdommene kunne spasere litt for seg selv i alleene og labyrintgangene eller gjennom de åpne blomsterengene utenfor foreldrenes overoppsyn...
Den fint murte kulverten over bekken, stien der vi har gått fra huset med trærne og blomsterbedene med blant annet akeleier og riddersporer, kryssingen av bekken med broen og stien videre nedover langs bekken mot utsiktspunktet «Amtmannshaugen». Etter at ekteparet Weidemann overtok har de utvidet parkanlegget. De innlemmet tidligere beite eller slåtteland i parken og fikk bygget et kraftig steingjerde med stikkelsbær på toppen og et lysthus i hvert hjørne. De heter henholdsvis Amtmannens og Amtmanninnens lysthus og de står her fremdeles i dag. Her ned gikk familien med gjester på tur i fine sommerkvelder med sine parasoller og fikk servert vin og te og annet medbrakt av tjenestepikene. Barna lekte under de store grantrærne, og ungdommene kunne spasere litt for seg selv i alleene og labyrintgangene eller gjennom de åpne blomsterengene utenfor foreldrenes overoppsyn...
   
   
Her fra denne benk kunne den aldrende Weidemann sitte og se mot sitt kjære Stenberg – alle husene han hadde fått bygget, parken han og Ditlevine hadde skapt og trærne han hadde fått plantet. Drengestua der skriverne jobbet for han i hans yrkesaktive periode som sorenskriver og amtmann, den store låven som fru Ditlevine synes var så flott at hun foreslo at den burde bordsyes. Vognskjulet som huset hans raske sleder som brakte han så langt på så mange reiser og stallen der de flotte hestene holdt til. Kvernhuset som han fikk flyttet inn i parken som et nyttig og dekorativt element og lindelysthuset hvor han holdt andakter for familien sin. Hva drømte han om da han satt her den første gangen han kom hit til Stenberg – ung og ivrig – og hva tenkte han som gammel når han betraktet det han og Ditlevine hadde skapt gjennom et langt liv? Hva ville han tenkt om det samfunnet vi representerer i forhold til det han ønsket å skape i årene rundt 1814?  
Her fra denne benk kunne den aldrende Weidemann sitte og se mot sitt kjære Stenberg – alle husene han hadde fått bygget, parken han og Ditlevine hadde skapt og trærne han hadde fått plantet. Drengestua der skriverne jobbet for han i hans yrkesaktive periode som sorenskriver og amtmann, den store låven som fru Ditlevine synes var så flott at hun foreslo at den burde bordsyes. Vognskjulet som huset hans raske sleder som brakte han så langt på så mange reiser og stallen der de flotte hestene holdt til. Kvernhuset som han fikk flyttet inn i parken som et nyttig og dekorativt element og lindelysthuset hvor han holdt andakter for familien sin. Hva drømte han om da han satt her den første gangen han kom hit til Stenberg – ung og ivrig – og hva tenkte han som gammel når han betraktet det han og Ditlevine hadde skapt gjennom et langt liv? Hva ville han tenkt om det samfunnet vi representerer i forhold til det han ønsket å skape i årene rundt 1814?  


Hva drømmer vi om når vi tenker framover? Hva tror vi våre etterkommere vil si om det samfunnet og livet vi skaper i dag?
== Kilder og litteratur ==
*Heidi Froknestad, landskapsarkitekt ved [[Mjøsmuseet]].
 
[[Kategori:Friluftsmuseer]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Mjøsmuseet]]
[[Kategori:Parker]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 3. aug. 2023 kl. 13:45

Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen.
Foto: Stig Rune Pedersen, 2012

Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten.

«Stenbergparkens stolthed og den viden kjendte park i engelsk stil»

Når du svinger inn fra Sillongenvegen og går forbi det gamle bryggerhuset på veg mot tunet, ser du Ditlevine og Laurits Weidemanns vakre park innenfor det gamle steingjerdet. Ser du den hvite benken ved bekken? Dette er «fars benk» der Lauritz Weidemann som eldre mann tok seg en hvil under sin vandring i parken «Stenbergs stolthed og viden kjendte park i engelsk stil» som Jens Raabe, en venn av familien, beskriver den i 1905. Her finner vi noen av de eldste hageelementene i hele parken – og som antageligvis også var her i 1814.

Den fint murte kulverten over bekken, stien der vi har gått fra huset med trærne og blomsterbedene med blant annet akeleier og riddersporer, kryssingen av bekken med broen og stien videre nedover langs bekken mot utsiktspunktet «Amtmannshaugen». Etter at ekteparet Weidemann overtok har de utvidet parkanlegget. De innlemmet tidligere beite eller slåtteland i parken og fikk bygget et kraftig steingjerde med stikkelsbær på toppen og et lysthus i hvert hjørne. De heter henholdsvis Amtmannens og Amtmanninnens lysthus og de står her fremdeles i dag. Her ned gikk familien med gjester på tur i fine sommerkvelder med sine parasoller og fikk servert vin og te og annet medbrakt av tjenestepikene. Barna lekte under de store grantrærne, og ungdommene kunne spasere litt for seg selv i alleene og labyrintgangene eller gjennom de åpne blomsterengene utenfor foreldrenes overoppsyn...

Her fra denne benk kunne den aldrende Weidemann sitte og se mot sitt kjære Stenberg – alle husene han hadde fått bygget, parken han og Ditlevine hadde skapt og trærne han hadde fått plantet. Drengestua der skriverne jobbet for han i hans yrkesaktive periode som sorenskriver og amtmann, den store låven som fru Ditlevine synes var så flott at hun foreslo at den burde bordsyes. Vognskjulet som huset hans raske sleder som brakte han så langt på så mange reiser og stallen der de flotte hestene holdt til. Kvernhuset som han fikk flyttet inn i parken som et nyttig og dekorativt element og lindelysthuset hvor han holdt andakter for familien sin. Hva drømte han om da han satt her den første gangen han kom hit til Stenberg – ung og ivrig – og hva tenkte han som gammel når han betraktet det han og Ditlevine hadde skapt gjennom et langt liv? Hva ville han tenkt om det samfunnet vi representerer i forhold til det han ønsket å skape i årene rundt 1814?

Kilder og litteratur