Parkveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (bilde)
m (→‎Eiendommer: Marie Geelmuyden bodde her i 1910)
Linje 143: Linje 143:
|ca. [[1845]]
|ca. [[1845]]
|Villa
|Villa
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]] Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]]. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, [[Marie Geelmuyden]] (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|
|
|-
|-

Sideversjonen fra 4. sep. 2013 kl. 21:03

Parkveien sett fra Pilestredet.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Parkveien i Oslo går fra Pilestredet til Munkedamsveien i Bydel Frogner. Den har navn etter Slottsparken, som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for Slottets regning i 1840-åra, og fikk sitt navn i 1864. Fra 1852 til 1864 het den Store Parkvei. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.

Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for Wergelandsveien er det stort sett leiegårder fra 1870-åra, mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra 1890-åra og noen bygårder fra første halvdel av 1900-tallet sør for Henrik Ibsens gate.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1 ca. 18701900 Bygård Parkveien 1 i Oslo.JPG
2 ca. 18701900 Bygård Parkveien 2 i Oslo.JPG
3 ca. 18701900 Bygård Parkveien 3 i Oslo.JPG
4 ca. 18701900 Bygård Parkveien 4 i Oslo.JPG
4B ca. 18701900 Bygård Parkveien 4B i Oslo.JPG
5 ca. 18701900 Oslo Sprogskole Grunnlagt 1927 av Bernhard Ruuth. Skolen nedlagt i 1980-åra, Oslo Translatørinsitutt som ble utskilt fra skolen drives fortsatt. Parkveien 5 i Oslo.JPG
5C 2012 Bygård Vinner av Oslo bys arkitekturpris 2012. Parkveien 5C i Oslo.JPG
6 ca. 18701900 Bygård Parkveien 6 i Oslo.JPG
7 ca. 18701900 Bygård Parkveien 7 i Oslo.JPG
8 ca. 18701900 Bygård Parkveien 8 i Oslo.JPG
9 ca. 18701900 Bygård Parkveien 9 i Oslo.JPG
10 ca. 18701900 Bygård Parkveien 10 i Oslo.JPG
12 1874 Bygård Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd 1897. Kjøpt av Ringnes bryggeri i 1901, og siden har det vært serveringssted her. Først West Café og Restaurant. Fra 1940 Lorry. Restaurert etter brann i 1998. Parkveien 12 Oslo 2013 Lorry.jpg
13 Bygård Parkveien 13 i Oslo.JPG
15 Bygård Parkveien 15 i Oslo.JPG
17 1972 Hybelhus Stortingets hybelhus. Ark. Erik Fastvold. Parkveien 17 i Oslo.JPG
19 1975 Boligblokk Vinmonopol nedlagt 2003. Parkveien 19 i Oslo.JPG
21 1978-79 Boligblokk Tidligere bygård fra 1800-tallet brant i 1975, 1 omkom. Parkveien 21 i Oslo.JPG
25 1899/1900 Bygård Ark. J. Foseid. Cochs pensjonat starta her 1927, drevet av søstrene Coch. I annen del av huset Johannessens pensjonat, drevet av Mina Johannessen. Sistnevnte gikk konkurs 1963, og Coch tok over hele huset; utvida til 88 rom. Fra 1927 til 1985 Windju Simonsens bokhandel i første etasje. R0491 Cochs Pensjonat, Parkveien 25, Oslo.jpg
27 ca. 1845 Villa Nyrenessansestil, ark. Johan Henrik Nebelong. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester G. Schjerden. Kjøpt av Bertel O. Steen A/S 1913. Kalt «Mysosten» på grunn av fasongen; senere også kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i 2007, men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden. Parkveien 27 i Oslo.JPG
29 ca. 1845 Skjæreredet Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Halfdan Kjerulf bodde her og kalte huset «romansefabrikken», blå plakett om dette. Etter første verdenskrig eide Bertel O. Steen huset og bodde her. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom. Parkveien 29 Oslo 2013.jpg
31 ca. 1845 Villa Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Oppført for byråsjef Ole Brynje. Camilla og Peter Jonas Collett var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler H.A. Ericksen. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, Marie Geelmuyden (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
33b 1878 Villa Oppført for Lorentz Nicolaysen, ark. Stener Lenschow. Ombygget for konsul Th. Waage i 1918. Hovedkontor for Norges Røde Kors 19531979. En periode Japans ambassade. Parkveien 33B i Oslo.JPG
33 Villa Parkveien 33 i Oslo.JPG
35 1892 Villa Israels ambassade siden 2000. Parkveien 35 - 2009-Oslo.jpg
37 1872 Villa Oppført av og for murmester Harald H. Lenschow. Privatbolig til 1950-åra, deretter Norges Bondelag som gjorde om til kontorer. Parkveien 37 i Oslo.JPG
39 Villa Parkveien 39 i Oslo.JPG
41 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. 41 og 41b sammenføyet 1885, ark. Anselm Liljestrøm. Parkveien 41 B i Oslo.JPG
43 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. Parkveien 43 i Oslo.JPG
45 1877 Villa Parafina Statens representasjonsbolig. Ark. Henrik Nissen, oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten 1896, var først statsministerbolig. Bl.a. bodde Christian Michelsen her 19051907. Utenriksministerbolig fra 1908, representasjonsbolig fra 1962 etter restaurering, ark. Bernt Heiberg. Pussa opp 1983, ny oppussing og sikring 1999. I 2000 ombygd og innlemma i Statsministerboligen.
49 ca. 1700 Trehus Opprinnelig løkkebolig på Incognito løkke.
51a 1876 Murvilla Påbygd med en etasje i 1893. Eid av Den norske Lægeforening. Estlands ambassade. R0636 Parkveien 51A .jpg
53a 1879 Bygård Ark. N.S.D. Eckhoff. Freda.
53b ca. 18701900 Freda eksteriør mot Parkveien.
55 1952 Kontorbygg Oppført for rederiet Leif Høegh & Co., ark. Arnstein Arneberg og H. Astrup.
60 1895 Bygård Ark. Carl Konopka. Vinmonopolet i mange år, ellers kontoret. På grunn av flere tannlegekontorer fikk den tilnavnet «Tanngarden».
64 1935 Bygård Ark. E. Hanshuus.
65 1940 Oslo Handelsgymnasium Bygningen sto klar rett før andre verdenskrig, og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i 1946 etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot Cort Adelers gate åpna landets første selvbetjeningsbutikk i 1947, Snarkjøp-butikken avd. 25 av Oslo Samvirkelag. Den var også første butikk i Norge med handlevogner. Oslo Handelsgym.JPG
68 1931 KNA-gården Oppført for Kongelig Norsk Automobilklub, ark. Magnus Poulsson. Ombygd 1949, ark. F.S. Platou. Tilbygg mot Ankerhaven 1989, ark. Hille + Melbye. Scandic Hotel KNA, kontorer, selskapslokaler. Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg
76 1895 Bygård Ark. R. Haeselich.
78 1950 Carlton Hotel Ark. Jarle Berg.
80 1950 Bygård Ark. H. Jordkjend.

Kilder