Parkveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(info fra gul liste)
Ingen redigeringsforklaring
(36 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]] i [[Bydel Frogner]]. Den har navn etter [[Slottparken]], som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for [[Det kongelige slott|Slottets]] regning i [[1840-åra]], og fikk sitt navn i [[1864]]. Fra [[1852]] til 1864 het den ''Store Parkvei''. Den var opprinnelig kortere, og bl forlenga til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.
{{thumb|Parkveien fra Pilestredet.JPG|Parkveien sett fra Pilestredet.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] til [[Munkedamsveien]] i [[Bydel Frogner]]. Den har navn etter [[Slottsparken]], som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for [[Det kongelige slott|Slottets]] regning i [[1840-åra]], og fikk sitt navn i [[1864]]. Fra [[1852]] til 1864 het den ''Store Parkvei''. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.


Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] er det stort sett leiegårder fra [[1870-åra]], mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra [[1890-åra]] og noen bygårder fra første halvdel av [[1900-tallet]] sør for [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].
Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] er det stort sett leiegårder fra [[1870-åra]], mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra [[1890-åra]] og noen bygårder fra første halvdel av [[1900-tallet]] sør for [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].


==Eiendommer==
{{thumb|Parkveien i Oslo.JPG|Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.|Chris Nyborg (2013)}}
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Oppført
!Oppført
!Navn/beskrivelse
!Type
!Historie
!Historie
!Bilde
!Bilde
|-
|1
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 1 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|2
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 2 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|3
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 3 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|4
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 4 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|4B
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 4B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|5
|5
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|[[Oslo Sprogskole]]
|Grunnlagt 1927 av [[Bernhard Ruuth]]. Skolen nedlagt i [[1980-åra]], [[Oslo Translatørinsitutt]] som ble utskilt fra skolen drives fortsatt.
|[[Fil:Parkveien 5 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|5C
|[[2012]]
|Bygård
|Vinner av [[Oslo bys arkitekturpris]] 2012 og [[Sundts premie]] samme år.
|[[Fil:Parkveien 5C i Oslo.JPG|100px]]
|-
|6
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 6 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|7
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|8
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 8 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|9
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|
|[[Oslo Sprogskole]]
|[[Fil:Parkveien 9 i Oslo.JPG|100px]]
|Grunnlagt 1927 av [[Bernhard Ruuth]]. SKolen nedlagt i [[1980-åra]], [[Oslo Translatørinsitutt]] som ble utskilt fra skolen drives fortsatt.
|-
|10
|ca. [[1870]][[1900]]
|Bygård
|
|
|[[Fil:Parkveien 10 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|12
|12
Linje 21: Linje 90:
|Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd [[1897]]. Kjøpt av [[Ringnes bryggeri]] i [[1901]], og siden har det vært serveringssted her. Først [[West Café og Restaurant]]. Fra [[1940]] [[Lorry]]. Restaurert etter brann i [[1998]].  
|Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd [[1897]]. Kjøpt av [[Ringnes bryggeri]] i [[1901]], og siden har det vært serveringssted her. Først [[West Café og Restaurant]]. Fra [[1940]] [[Lorry]]. Restaurert etter brann i [[1998]].  
|[[Fil:Parkveien 12 Oslo 2013 Lorry.jpg|100px]]
|[[Fil:Parkveien 12 Oslo 2013 Lorry.jpg|100px]]
|-
|13
|
|Bygård
|Bibliotekaren [[Rikka Deinboll]] (1897-1973) bodde her i en årrekke, i andre etasje.
|[[Fil:Parkveien 13 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|15
|
|Bygård
|
|[[Fil:Parkveien 15 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|17
|17
Linje 26: Linje 107:
|Hybelhus
|Hybelhus
|[[Stortinget]]s hybelhus. Ark. [[Erik Fastvold]].
|[[Stortinget]]s hybelhus. Ark. [[Erik Fastvold]].
|
|[[Fil:Parkveien 17 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|19
|1975
|Boligblokk
|Vinmonopol nedlagt 2003.
|[[Fil:Parkveien 19 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|21
|1978-79
|Boligblokk
|Tidligere bygård fra 1800-tallet brant i 1975, 1 omkom.
|[[Fil:Parkveien 21 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|25
|25
Linje 38: Linje 131:
|Villa
|Villa
|Nyrenessansestil, ark. [[Johan Henrik Nebelong]]. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester [[G. Schjerden]]. Kjøpt av [[Bertel O. Steen A/S]] [[1913]]. Kalt «Mysosten» på grunn av fasongen; senere også kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i [[2007]], men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.
|Nyrenessansestil, ark. [[Johan Henrik Nebelong]]. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester [[G. Schjerden]]. Kjøpt av [[Bertel O. Steen A/S]] [[1913]]. Kalt «Mysosten» på grunn av fasongen; senere også kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i [[2007]], men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.
|[[Fil:Parkveien 27 i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Parkveien 27 i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Parkveien 27, Mysosten, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0405.jpg|100px]]
|-
|-
|29
|29
Linje 49: Linje 142:
|ca. [[1845]]
|ca. [[1845]]
|Villa
|Villa
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]] Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|[[Sveitserstil]], ark. ant. [[H.D.F. Linstow]]. Oppført for byråsjef [[Ole Brynje]]. [[Camilla Collett|Camilla]] og [[Peter Jonas Collett]] var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler [[H.A. Ericksen]]. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, [[Marie Geelmuyden]] (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
|
|
|-
|-
|33b
|33b
|[[1878]]
|[[1878]]
|Frittstående bygning
|Villa
|Oppført for [[Lorentz Nicolaysen]], ark. [[Stener Lenschow]]. Ombygget for konsul [[Th. Waage]] i [[1918]]. Hovedkontor for [[Norges Røde Kors]] [[1953]]&ndash;[[1979]]. En periode [[Japans ambassade]].  
|Oppført for [[Lorentz Nicolaysen]], ark. [[Stener Lenschow]]. Ombygget for konsul [[Th. Waage]] i [[1918]]. Hovedkontor for [[Norges Røde Kors]] [[1953]]&ndash;[[1979]]. En periode [[Japans ambassade]].  
|[[Fil:Parkveien 33B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|33
|
|Villa
|
|
|[[Fil:Parkveien 33 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|35
|35
Linje 62: Linje 161:
|Villa
|Villa
|[[Israels ambassade]] siden [[2000]].
|[[Israels ambassade]] siden [[2000]].
|
|[[Fil:Parkveien 35 - 2009-Oslo.jpg|100px]]
|-
|-
|37
|37
Linje 68: Linje 167:
|Villa
|Villa
|Oppført av og for murmester [[Harald H. Lenschow]]. Privatbolig til [[1950-åra]], deretter [[Norges Bondelag]] som gjorde om til kontorer.
|Oppført av og for murmester [[Harald H. Lenschow]]. Privatbolig til [[1950-åra]], deretter [[Norges Bondelag]] som gjorde om til kontorer.
|[[Fil:Parkveien 37 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|39
|
|
|Villa
|Bolig for professor Vilhelm Uchermann. Senere lokaler for Landbrukets brevskole, Colombias ambassade og Bømark og Ryghs eiendomsmegling.
|[[Fil:Parkveien 39 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|41
|41
Linje 74: Linje 179:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. 41 og 41b sammenføyet [[1885]], ark. [[Anselm Liljestrøm]].  
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. 41 og 41b sammenføyet [[1885]], ark. [[Anselm Liljestrøm]].  
|
|[[Fil:Parkveien 41 B i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|43
|43
Linje 80: Linje 185:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].
|Ark. [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].
|
|[[Fil:Parkveien 43 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|45
|45
|[[1877]]
|[[1877]]
|[[Villa Parafina]]
|[[Villa Parafina]]
|[[Statens representasjonsbolig]]Ark. [[Henrik Nissen]], oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsinportør. Kjøpt av Staten [[1896]], var først statsministebolig. Bl.a. bodde [[Christian Michelsen]] her [[1905]]&ndash;[[1907]]. Utenriksministerbolig fra [[1908]], representasjonsbolig fra [[1962]] etter restaurering, ark. [[Bernt Heiberg]]. Pussa opp [[1983]], ny oppussing og sikring [[1999]]. I [[2000]] ombygd og innlemma i [[Statsministerboligen]].  
|[[Statens representasjonsbolig]]. Ark. [[Henrik Nissen]], oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten [[1896]], var først statsministerbolig. Bl.a. bodde [[Christian Michelsen]] her [[1905]]&ndash;[[1907]]. Utenriksministerbolig fra [[1908]], representasjonsbolig fra [[1962]] etter restaurering, ark. [[Bernt Heiberg]]. Pussa opp [[1983]], ny oppussing og sikring [[1999]]. I [[2000]] ombygd og innlemma i [[Statsministerboligen]].  
|
|[[Fil:Parkveien 45 Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|49
|49
|ca. [[1700]]
|ca. [[1700]]
|Trehus
|Trehus
|Opprinnelig løkkebolig på [[Incognitoløkken]].
|Opprinnelig løkkebolig på [[Incognito løkke]]. Merk: Adressen er endret til [[Inkognitogata]] 20.
|
|
|-
|-
Linje 108: Linje 213:
|53b
|53b
|ca. [[1870]]&ndash;[[1900]]
|ca. [[1870]]&ndash;[[1900]]
|Bygård
|Freda eksteriør mot Parkveien.
|Freda eksteriør mot Parkveien.
|
|
Linje 126: Linje 232:
|[[1935]]
|[[1935]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [[E. Hanshuus]].
|Ark. [[Egil Hanshuus]].
|
|[[Fil:Parkveien 64 Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|65
|65
|[[1940]]
|[[1940]]
|[[Oslo Handelsgymnasium]]
|[[Oslo Handelsgymnasium]]
|Bygningen sto klar rett før [[andre verdenskrig]], og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i [[1946]] etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot [[Cort Adelers gate]] åpna landets første selvbetjeningsbutikk i [[1947]], [[Snarkjøp]]-butikken avd. 25 av [[Oslo Samvirkelag]]. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.
|Bygningen sto klar rett før [[andre verdenskrig]], og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i [[1946]] etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] åpna landets første selvbetjeningsbutikk i [[1947]], [[Snarkjøp (Parkveien i Oslo)|Parkveien]]-butikken avd. 25 av [[Oslo Samvirkelag]]. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.
|
|[[Fil:Oslo Handelsgym.JPG|100px]]
|-
|-
|68
|68
Linje 139: Linje 245:
|[[KNA-gården]]
|[[KNA-gården]]
|Oppført for [[Kongelig Norsk Automobilklub]], ark. [[Magnus Poulsson]]. Ombygd [[1949]], ark. [[F.S. Platou]]. Tilbygg mot [[Ankerhaven]] [[1989]], ark. [[Hille + Melbye]]. [[Scandic Hotel KNA]], kontorer, selskapslokaler.
|Oppført for [[Kongelig Norsk Automobilklub]], ark. [[Magnus Poulsson]]. Ombygd [[1949]], ark. [[F.S. Platou]]. Tilbygg mot [[Ankerhaven]] [[1989]], ark. [[Hille + Melbye]]. [[Scandic Hotel KNA]], kontorer, selskapslokaler.
|
|[[Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|-
|76
|76
Linje 156: Linje 262:
|[[1950]]
|[[1950]]
|Bygård
|Bygård
|Ark. [H. Jordkjend]].
|Ark. [[H. Jordkjend]]. Ved bygningen står en av de hundre [[telefonkiosk]]ene av modell «Riks» som har blitt verna.<br />
[[Oscar Mathisen]] vokste opp her. Huset som sto her før ble totalskadd under [[Filipstadeksplosjonen]] i 1943. [[Laura Røen (1873–1943)|Laura Røen]], som bodde og drev strykeri i bygningen, brant inne som følge av eksplosjonen.  
|
|
|-
|-
Linje 163: Linje 270:
==Kilder==
==Kilder==


* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
* [[Folketellingen 1900]]
{{artikkelkoord|59.9176979|N|10.7218317|Ø}}


[[Kategori:Parkveien (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Parkveien (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Veger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Ruseløkka]]

Sideversjonen fra 30. nov. 2017 kl. 10:43

Parkveien sett fra Pilestredet.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Parkveien i Oslo går fra Pilestredet til Munkedamsveien i Bydel Frogner. Den har navn etter Slottsparken, som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for Slottets regning i 1840-åra, og fikk sitt navn i 1864. Fra 1852 til 1864 het den Store Parkvei. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.

Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for Wergelandsveien er det stort sett leiegårder fra 1870-åra, mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra 1890-åra og noen bygårder fra første halvdel av 1900-tallet sør for Henrik Ibsens gate.

Eiendommer

Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 ca. 18701900 Bygård Parkveien 1 i Oslo.JPG
2 ca. 18701900 Bygård Parkveien 2 i Oslo.JPG
3 ca. 18701900 Bygård Parkveien 3 i Oslo.JPG
4 ca. 18701900 Bygård Parkveien 4 i Oslo.JPG
4B ca. 18701900 Bygård Parkveien 4B i Oslo.JPG
5 ca. 18701900 Oslo Sprogskole Grunnlagt 1927 av Bernhard Ruuth. Skolen nedlagt i 1980-åra, Oslo Translatørinsitutt som ble utskilt fra skolen drives fortsatt. Parkveien 5 i Oslo.JPG
5C 2012 Bygård Vinner av Oslo bys arkitekturpris 2012 og Sundts premie samme år. Parkveien 5C i Oslo.JPG
6 ca. 18701900 Bygård Parkveien 6 i Oslo.JPG
7 ca. 18701900 Bygård Parkveien 7 i Oslo.JPG
8 ca. 18701900 Bygård Parkveien 8 i Oslo.JPG
9 ca. 18701900 Bygård Parkveien 9 i Oslo.JPG
10 ca. 18701900 Bygård Parkveien 10 i Oslo.JPG
12 1874 Bygård Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd 1897. Kjøpt av Ringnes bryggeri i 1901, og siden har det vært serveringssted her. Først West Café og Restaurant. Fra 1940 Lorry. Restaurert etter brann i 1998. Parkveien 12 Oslo 2013 Lorry.jpg
13 Bygård Bibliotekaren Rikka Deinboll (1897-1973) bodde her i en årrekke, i andre etasje. Parkveien 13 i Oslo.JPG
15 Bygård Parkveien 15 i Oslo.JPG
17 1972 Hybelhus Stortingets hybelhus. Ark. Erik Fastvold. Parkveien 17 i Oslo.JPG
19 1975 Boligblokk Vinmonopol nedlagt 2003. Parkveien 19 i Oslo.JPG
21 1978-79 Boligblokk Tidligere bygård fra 1800-tallet brant i 1975, 1 omkom. Parkveien 21 i Oslo.JPG
25 1899/1900 Bygård Ark. J. Foseid. Cochs pensjonat starta her 1927, drevet av søstrene Coch. I annen del av huset Johannessens pensjonat, drevet av Mina Johannessen. Sistnevnte gikk konkurs 1963, og Coch tok over hele huset; utvida til 88 rom. Fra 1927 til 1985 Windju Simonsens bokhandel i første etasje. R0491 Cochs Pensjonat, Parkveien 25, Oslo.jpg
27 ca. 1845 Villa Nyrenessansestil, ark. Johan Henrik Nebelong. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester G. Schjerden. Kjøpt av Bertel O. Steen A/S 1913. Kalt «Mysosten» på grunn av fasongen; senere også kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i 2007, men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden. Parkveien 27 i Oslo.JPG
Parkveien 27, Mysosten, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0405.jpg
29 ca. 1845 Skjæreredet Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Halfdan Kjerulf bodde her og kalte huset «romansefabrikken», blå plakett om dette. Etter første verdenskrig eide Bertel O. Steen huset og bodde her. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom. Parkveien 29 Oslo 2013.jpg
31 ca. 1845 Villa Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Oppført for byråsjef Ole Brynje. Camilla og Peter Jonas Collett var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler H.A. Ericksen. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, Marie Geelmuyden (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
33b 1878 Villa Oppført for Lorentz Nicolaysen, ark. Stener Lenschow. Ombygget for konsul Th. Waage i 1918. Hovedkontor for Norges Røde Kors 19531979. En periode Japans ambassade. Parkveien 33B i Oslo.JPG
33 Villa Parkveien 33 i Oslo.JPG
35 1892 Villa Israels ambassade siden 2000. Parkveien 35 - 2009-Oslo.jpg
37 1872 Villa Oppført av og for murmester Harald H. Lenschow. Privatbolig til 1950-åra, deretter Norges Bondelag som gjorde om til kontorer. Parkveien 37 i Oslo.JPG
39 Villa Bolig for professor Vilhelm Uchermann. Senere lokaler for Landbrukets brevskole, Colombias ambassade og Bømark og Ryghs eiendomsmegling. Parkveien 39 i Oslo.JPG
41 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. 41 og 41b sammenføyet 1885, ark. Anselm Liljestrøm. Parkveien 41 B i Oslo.JPG
43 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. Parkveien 43 i Oslo.JPG
45 1877 Villa Parafina Statens representasjonsbolig. Ark. Henrik Nissen, oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten 1896, var først statsministerbolig. Bl.a. bodde Christian Michelsen her 19051907. Utenriksministerbolig fra 1908, representasjonsbolig fra 1962 etter restaurering, ark. Bernt Heiberg. Pussa opp 1983, ny oppussing og sikring 1999. I 2000 ombygd og innlemma i Statsministerboligen. Parkveien 45 Oslo 2015.jpg
49 ca. 1700 Trehus Opprinnelig løkkebolig på Incognito løkke. Merk: Adressen er endret til Inkognitogata 20.
51a 1876 Murvilla Påbygd med en etasje i 1893. Eid av Den norske Lægeforening. Estlands ambassade. R0636 Parkveien 51A .jpg
53a 1879 Bygård Ark. N.S.D. Eckhoff. Freda.
53b ca. 18701900 Bygård Freda eksteriør mot Parkveien.
55 1952 Kontorbygg Oppført for rederiet Leif Høegh & Co., ark. Arnstein Arneberg og H. Astrup.
60 1895 Bygård Ark. Carl Konopka. Vinmonopolet i mange år, ellers kontoret. På grunn av flere tannlegekontorer fikk den tilnavnet «Tanngarden».
64 1935 Bygård Ark. Egil Hanshuus. Parkveien 64 Oslo 2015.jpg
65 1940 Oslo Handelsgymnasium Bygningen sto klar rett før andre verdenskrig, og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i 1946 etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot Cort Adelers gate åpna landets første selvbetjeningsbutikk i 1947, Parkveien-butikken avd. 25 av Oslo Samvirkelag. Den var også første butikk i Norge med handlevogner. Oslo Handelsgym.JPG
68 1931 KNA-gården Oppført for Kongelig Norsk Automobilklub, ark. Magnus Poulsson. Ombygd 1949, ark. F.S. Platou. Tilbygg mot Ankerhaven 1989, ark. Hille + Melbye. Scandic Hotel KNA, kontorer, selskapslokaler. Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg
76 1895 Bygård Ark. R. Haeselich.
78 1950 Carlton Hotel Ark. Jarle Berg.
80 1950 Bygård Ark. H. Jordkjend. Ved bygningen står en av de hundre telefonkioskene av modell «Riks» som har blitt verna.

Oscar Mathisen vokste opp her. Huset som sto her før ble totalskadd under Filipstadeksplosjonen i 1943. Laura Røen, som bodde og drev strykeri i bygningen, brant inne som følge av eksplosjonen.

Kilder


Koordinater: 59.9176979° N 10.7218317° Ø