Pasvikelva

Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk; nordsamisk: Báhčaveajjohka; kvensk og finsk: Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei) er en elv i Finland, Russland og Norge.

Pasvikelva
Norway and Russia border map.png
Riksgrensen mellom Norge og Russland, med Pasvikelva i midten
Basisopplysninger
Alt. navn: Paččjokk
Báhčaveajjohka
Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki
Paččvei
Lengde: 388,1 km
Samlet fall: 118 m
Middelvannføring: 167,4 m³/s
Nedslagsfelt: 18 228 km²
Kilde: Enaresjøen, Finland
Høyde ved kilde 118 moh.
Utløp: Bøkfjorden i Varangerfjorden, 5 km sørøst for Kirkenes
Høyde ved utløp: 0 moh.
Postkort med Nyrud til venstre og Pasvikelva til høyre og hesjer i forgrunnen.
Foto: Mitten & Co./Sør-Varanger Museum (tidl 1950-åra).

Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden, som er en sørlig arm av Varangerfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet de fjerneste kilder med Ivalojoki: 388,1 km. Av elveløpet renner de første 2,1 km gjennom Finland, deretter 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva fra grenserøys 355 utgjør riksgrensen mellom Norge og Russland, deretter igjen 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb hvor gresen går på vestsiden av elva, og til slutt 1,9 km gjennom Norge hvor den har sitt utløp.

Elva drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom. Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn Øvre Pasvik nasjonalpark fra 1970.

Tømmerindustri

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og hadde på det meste sysselsatt 250 mann. Sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble ikke bygget opp igjen på dette stedet, men i Kirkenes.

Kraftproduksjon

Petsjenga-området øst for elva ble i 1920 overført til Finland og det ble blant annet bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Enaresjøen (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m³ magasinkapasitet).

Etter andre verdenskrig ble dette området tilbakeført fra Finland til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygget ytterligere to kraftstasjoner her.

Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med ytterlige fire kraftstasjoner, hvorav to russiske og to norske. Dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende Sovjetunionen fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved Boris Gleb nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963. Skogfoss kraftverk har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon, blant annet på grunn av det spesielle internasjonale samarbeidet som ligger til grunn for duisse kraftutbyggingene.

Kraftverk Byggeår Effekt Middel-
produksjon
Turbiner Land
Hestefoss 1970 47 MW 215 GWh 2 Russland
Skogfoss 1964 60 MW 258 GWh 2 Norge
Melkefoss 1978 26 MW 130 GWh 1 Norge
Boris Gleb 1963 56 MW 272 GWh 2 Russland

Galleri

Kilder


Koordinater: 69.4199° N 29.8471° Ø