Patronym: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles ege...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig '''matronym''', mens fellesbetegnelse er '''parentonym'''. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen. | Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig '''matronym''', mens fellesbetegnelse er '''parentonym'''. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen. | ||
I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv. | I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv. | ||
Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer. | Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer. | ||
Sideversjonen fra 31. mar. 2008 kl. 12:10
Et patronym eller patronymikon er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig matronym, mens fellesbetegnelse er parentonym. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen.
I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av 1923 påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.
Det er etter navneloven av 2003 tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.