Patronym

Et patronym eller patronymikon er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig matronym, mens fellesbetegnelse er parentonym. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen.

I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av 1923 påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.

Det er etter navneloven av 2003 tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.

Noen steder i landet holdes tradisjonen med patronym i hevd. For eksempel er det i Setesdal fortsatt vanlig å bruke dette; mange har det registrert som mellomnavn, mens andre bruker det på mer uformell basis. Dette handler ikke bare om å holde gamle tradisjoner i hevd, men er også knytta til navnetradisjonene generelt. Fordi oppkalling er svært vanlig, og mange gårdsnavn som har blitt slektsnavn brukes av flere familier med felles aner som det oppkalles etter, er det ofte behov for å bruke et patronym for å skille folk fra hverandre. I hverdagen blir patronymene da ofte forkorta til forbokstaven, for eksempel «Olav K.» og «Olav T.» for å skille to personer med samme for- og slektsnavn, men forskjellige fedre fra hverandre.