Paul Nilsen Kolberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Nilsen Kolberg

Paul Nilsen Kolberg (født 29. august 1859 i Onsøy, død 27. mars 1939 i Borre) var gardbruker, organist og kordirigent.

Familie

Paul ble født på gården Kolberg ved Onsøy kirke. Foreldrene var Niels Petter og Karen Oline Andersdatter Stene. Han hadde to eldre og en yngre bror. Den eldste broren, Søren (f. 1854), drev forretning på Frydenberg i Fredrikstad, mens de to andre brødrene utvandret til Amerika på slutten av 1800-tallet. Anders Olaves (f. 1856) var sjømann og slo seg ned i Michigan City, der han stiftet familie. Hans Martin (f. 1863) var organist i Onsøy kirke før han emigrerte. Han bodde en tid hos broren før han flyttet til Chicago, der han døde.

I 1890 giftet Paul seg med Olava Marie Hansen Rød fra ytre Rød i Onsøy. Hun var datter av Marie Eriksdatter Levvel og Olaus Hansen, som var skuteskipper med tilnavnet «Ørna-Hansen» etter en brigg han hadde ført som het Ørnen.

Paul og Olava fikk 9 barn: Nils Olaves (1891-1989), Karen Marie Kolberg (1893-1995), Johannes Paulsen (1895-1897), Petra Johanne Kolberg (1897- ), Martha Sofie gift Almstrøm (1899-1978), Johannes (1901-), Signe Kolberg (1902-1981), Borghild Kolberg (1904-1960), Sigurd (1907-). Helene Emilie Kolberg (1909-1973).

Virke i Onsøy

Det ble Paul som overtok gården. Etter Onsøy-forhold var den ikke stor: 60 mål på selve Kolberg, samt 20 mål syd for Kirkeberget, kalt «Børjesmyr» - der Gjølberg bilverksted lå tidligere. Jorda var god, og på gården hadde de 7-8 kyr og 2 hester. Litt skog hørte også til.

Paul var lite interessert i jordbruk. Han skal ha hatt lyst til å bli lærer, men måtte oppgi det, trolig av hensyn til foreldrene og gården.

Han var glad i å lese. Familien hadde ingen stor boksamling, men det var gode bøker blant dem. Dessuten lå kommunebiblioteket et steinkast unna - i det nåværende Bøndenes hus. Pauls eldste sønn, Nils Kolberg, har fortalt at han som gutt husker at faren leste høyt for ham fra romanen «Quo vadis» en gang de satt i fjøset og ventet på at en ku skulle kalve.

Kristent arbeid

Paul fikk sitt åndelige gjennombrudd tidlig og tok del i den kristelige virksomheten i bygda. Han talte på oppbyggelsesmøter og andre samlinger. Fra 1914 virket han som emmisær for Det norske misjonsselskap. Flere av legpredikantene som besøkte Onsøy tok inn på Kolberg og bodde der.

Kolberg var også engasjert i ungdomsforeningen og var sannsynligvis en av lederne, sammen med pastor Johannes Svendsen og Ole Møklegård.

Musikalsk virke

Paul var også interessert i og hadde anlegg for musikk. Han var med i Jens Nordengas sangforening og spilte dessuten både piano og orgel godt. Som 22-åring begynte han å studere musikk. Blant lærerne i musikkteori, orgelspill, harmonilære og komposisjon, var blant andre Olai Selberg, som en tid var organist i Fredrikstad, og komponisten Eyvind Alnæs fra Fredrikstad. Senere hadde han selv elever både i teori og praksis.

I 1887 overtok Kolberg organistposten i Onsøy kirke etter sin bror, Hans. Denne stillingen hadde han til familien flyttet til Vestfold i 1906.

Fra stiftelsen i 1893 og fram til 1906 var han leder for «Den kristelige ungdomsforenings sangkor», også kalt Onsø sangforening. Koret ble ved århundreskiftet tilsluttet Smålenenes sangerforbund og deltok i årlige sangstevner til og med 1905. Å dømme etter forbundets festskrift var det et godt kor: «Det sang høitid og skjønnhet inn i sinnene hos sine tilhørere i og utenfor ungdomsforeningen».

Kolbergs sønn, Nils, husket godt at han som guttunge prøvde seg på det store kirkeorgelet - mens han ennå var for liten til å rekke ned til pedalene. Han fikk - med løfte om 1 eller 2 øre i honorar - overtalt et par av småsøsknene sine til å trå helgen for seg.

Virke i Borre

Høsten 1906 flyttet familien fra Kolberg til Vestfold, der de hadde kjøpt Åsgården (gnr. 2/1) ved Åsgårdstrand. En av Trafik-båtene var leid for anledningen. Møbler og husgeråd ble kjørt til Fredrikstad med gode naboers hjelp og fraktet over fjorden derfra. Husdyrene ble drevet til Onsøy stasjon, fraktet til Moss i krøttervogn og over til Horten på en pram eller lekter.

Åsgården var på 200 mål dyrket jord, foruten en del utmark, og ca. 300 mål god skog. Garden hadde omkring 20 dyr og 2 hester: Pegasus og Lydig. Pegasus skal ikke ha vært helt til å stole på. En gang den møtte en bil (som det jo ikke var så mange av på den tiden), sprang den ut, og hele doningen veltet.

Ved siden av gårdsdriften drev familien i 11 år Åsgården sommerpensjonat, der det kunne være opptil 70-80 gjester sommerstid. Mange kjente navn var blant gjestene som kom igjen år etter år: skuespillerne Joachim Holst Jensen og Henrik Klausen, dyremaleren Uchermann og familien Thaulow.

Kilder og litteratur