Paul Smelter: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Paul Smelter''' eller ''Mester Paul Hammersmed'' var en bergverksmann som regnes som «grunnleggeren» av [[Bærums Verk]]. | '''[[Paul Smelter]]''' eller ''Mester Paul Hammersmed'' var en bergverksmann som regnes som «grunnleggeren» av [[Bærums Verk]]. | ||
I 1601 bygget [[Christian IV]] en smelteovn nær [[Kronborg slott]] da Smelter omtales for første gang. Han kom fra Helsingør i 1610 som kongens bergverksmann og fikk i oppdrag av kongen å sette opp jernhytter (små jernverk) i Norge. | I 1601 bygget [[Christian IV]] en smelteovn nær [[Kronborg slott]] da Smelter omtales for første gang. Han kom fra Helsingør i 1610 som kongens bergverksmann og fikk i oppdrag av kongen å sette opp jernhytter (små jernverk) i Norge. | ||
Paul Smelter hadde fått i oppdrag om på egen bekostning å bygge smeltehytte i Bærum med disposisjonsrett på livstid. Han bodde på [[Økri (gård i Bærum)|Økri gård]] og bygde først en smeltehytte på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på Vøyen ble flyttet og utbygget til Bærums Verk. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. | Paul Smelter hadde fått i oppdrag om på egen bekostning å bygge [[smeltehytte]] i Bærum med disposisjonsrett på livstid. Han bodde på [[Økri (gård i Bærum)|Økri gård]] og bygde først en smeltehytte på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen gård]]. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved [[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud gård]]. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på Vøyen ble flyttet og utbygget til Bærums Verk. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. | ||
Historien forteller at han i 1624 på grunn av økonomisk uorden kom i unåde hos kongen og forsvant ut av landet. | Historien forteller at han i 1624 på grunn av økonomisk uorden kom i unåde hos kongen og forsvant ut av landet. | ||
Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:19
Paul Smelter eller Mester Paul Hammersmed var en bergverksmann som regnes som «grunnleggeren» av Bærums Verk.
I 1601 bygget Christian IV en smelteovn nær Kronborg slott da Smelter omtales for første gang. Han kom fra Helsingør i 1610 som kongens bergverksmann og fikk i oppdrag av kongen å sette opp jernhytter (små jernverk) i Norge.
Paul Smelter hadde fått i oppdrag om på egen bekostning å bygge smeltehytte i Bærum med disposisjonsrett på livstid. Han bodde på Økri gård og bygde først en smeltehytte på Vøyen gård. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte ved Gommerud gård. Paul Smelter fikk ideen om å slå sammen alle smeltehyttene i Bærum til én enhet, og fikk i 1614 kongelig bestalling på hyttene og fjellet i Akershus len. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs Akerselva og jernhytten på Vøyen ble flyttet og utbygget til Bærums Verk. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift.
Historien forteller at han i 1624 på grunn av økonomisk uorden kom i unåde hos kongen og forsvant ut av landet.
Han kom antagelig fra Sachsen i Tyskland, hvor Christian IV som barn bodde hos besteforeldrene, og hvorfra han hentet en rekke bergverksfolk, til sin omfattende gruvedrift i Norge.
Paul Smelters vei i Bærum fikk navn etter ham i 1966.
Litteratur
- Jacob Jacobsen: Paul Smelter og Bærums Verk. Skrift/Asker og Bærum historielag nr. 42, 2002
- Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 392, Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen 2006, ISBN 82-91649-10-3