Pavel Fraenkl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Pavel Fraenkl''' (født 20. mai 1904 i Tsjekkoslovakia, død 5. november 1985 i Oslo) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktn...)
 
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Pavel Fraenkl faksimile 1985.jpg|Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.}}
'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom|jødene]] fra Norge som overlevde.
'''[[Pavel Fraenkl]]''' (født [[20. mai]] [[1904]] i [[Tsjekkoslovakia]], død [[5. november]] [[1985]] i [[Oslo]]) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under [[andre verdenskrig]] sendt til [[Auschwitz]] der han var en av de få [[jødedom|jødene]] fra Norge som overlevde.


Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].  
Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].  


Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsn]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke|katolisismen]].
Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke|katolisismen]].


Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>
Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>


Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.
Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.


Hans datter [[Ellinor F. Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.
== Ettermæle ==
{{thumb|Pavel Fraenkl gravminne.JPG|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021)}}
I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):


Han ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].
{{sitat|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}
 
Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).
 
Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)|St. Dominikus kirke]] - han hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.
* «Bisettelser og begravelser», ''Aftenposten'' 1985-11-12. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19851112_126_522_1}}.
* {{Holocaust i Norge 2017}}.
* {{Holocaust i Norge 2017}}.
* {{WP-lenke|Pavel Fraenkl|nb}}.
* {{WP-lenke|Pavel Fraenkl|nb}}.
Linje 21: Linje 32:
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/124115 Pavel Fraenkl], Gravferdsetaten i Oslo.
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/124115 Pavel Fraenkl], Gravferdsetaten i Oslo.
* {{hbr1-1|PFd00108111985M11047A|Pavel Fraenkl}}.
* {{hbr1-1|PFd00108111985M11047A|Pavel Fraenkl}}.
* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.
* Fure, Jorunn Sem: ''Universitetet i kamp : 1940–1945''. Utg. Vidarforlaget. 2007. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010408089}}.
* {{Norsk fangeleksikon}}.
* {{Norsk fangeleksikon}}.
* Aftenposten 8. november 1985: minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.


{{DEFAULTSORT:Fraenkl, Pavel}}
{{DEFAULTSORT:Fraenkl, Pavel}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Litteraturhistorikere]]
[[Kategori:Litteraturhistorikere]]
[[kategori:Kritikere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Kritikere]]
[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
[[Kategori:Holocaustoverlevende]]
[[kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:32

Faksimile fra Aftenposten 8. november 1985: utsnitt av minneord over Pavel Fraenkl av Steinar Wiik.

Pavel Fraenkl (født 20. mai 1904 i Tsjekkoslovakia, død 5. november 1985 i Oslo) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under andre verdenskrig sendt til Auschwitz der han var en av de få jødene fra Norge som overlevde.

Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor Harald Schjelderup fikk med hjelp fra Odd Eidem og Leo Eitinger i Nansenhjelpen sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo.

Den 8. april 1940, dagen før angrepet på Norge, holdt han en forelesning om Henrik Ibsen og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister Halvdan Koht, som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved Kongsvinger. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han Grini, der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: Berthold Epstein, Ludwig Paul Cohn, Kai Feinberg og Karl Jacques Ajzenberg. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til katolisismen.

Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra Nøtterøy. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).[1] Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.[2]

Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som Masaryk og Garborg (1952, Bjørnson og tjekkisk litteratur (1953) og Ibsens vei til drama (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.

Ettermæle

Pavel Fraenkl er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):

Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.

Fraenkl datter Ellinor Fraenkl Major (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka Reise gjennom krig og fred (1997).

Pavel Fraenkl ble gravlagt fra St. Dominikus kirke - han hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på Vestre gravlund.

Referanser

  1. ↑ «Innkallelse i skilsmissesak», Aftenposten 1945-02-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ «Forlovelse» i Aftenposten 1945-09-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pavel_Fraenkl&oldid=2112492»