lokalhistoriewiki.no

Pavel Fraenkl

Sideversjon per 4. jun. 2018 kl. 08:56 av Cnyborg (samtale | bidrag) (refavsnitt)

Pavel Fraenkl (født 20. mai 1904 i Tsjekkoslovakia, død 5. november 1985 i Oslo) var litteraturforsker og teaterkritiker. Han kom til Norge som flyktning i 1940, og ble under andre verdenskrig sendt til Auschwitz der han var en av de få jødene fra Norge som overlevde.

Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor Harald Schjelderup fikk med hjelp fra Odd Eidem og Leo Eitinger i Nansenhjelpen sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo.

Den 8. april 1940, dagen før angrepet på Norge, holdt han en forelesning om Henrik Ibsn og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister Halvdan Koht, som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved Kongsvinger. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han Grini, der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: Berthold Epstein, Ludwig Paul Cohn, Kai Feinberg og Karl Jacques Ajzenberg. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til katolisismen.

Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra Nøtterøy. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).[1] Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.[2]

Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som Masaryk og Garborg (1952, Bjørnson og tjekkisk litteratur (1953) og Ibsens vei til drama (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.

Hans datter Ellinor F. Major studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka Reise gjennom krig og fred.

Han ble gravlagt fra St. Dominikus kirke i Oslo den 12. november 1985, og hviler på Vestre gravlund.

Referanser

  1. ↑ «Innkallelse i skilsmissesak», Aftenposten 1945-02-01. Mal:Bokhylla.
  2. ↑ «Forlovelse» i Aftenposten 1945-09-29. Mal:Bokhylla.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Pavel_Fraenkl&oldid=1089630»