Peder Alfsen (d. 1663)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. aug. 2018 kl. 19:59 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Peder Alfsen (født omkr. 1570 i Oslo, død 3. mai 1663) var lagmann i Trondheim fra 1632 til 1653.

Embetskarriere

Peder Alfsen ble utnevnt til lagmann 21. juni 1631 og tiltrådte embetet året etter.[1] Han tok avskjed i 1653. Alfsen var påtenkt som lagmann i Oslo etter Jakob Hansen, men ble i stedet beskikket til lagmann i Trondheim.

Lorents Boyesen var innstilt av kongen som Alfsens etterfølger fordi Alfsen «skal være hel aldrende og over 82 aar gammel»” forutsatt Boyesen ble enig med Alfsen om overtakelsesvilkårene. Men de synes ikke å ha blitt enige.[2] I stedet for «oplod» Alfsen i 1653 lagstolen til sin svigersønn.

Peder Alfsen studerte ved utenlandske universiteter, heriblant Leyden (1609), Orleans (1611), Padua (1613), Leyden (1614) og Basel (1615). Han ble både dr. medicus og dr. juris. I 1617 ble han medicus i Bergen, i 1626 medicus i Oslo. Han var også en tid fogd i Sunnhordland.[3]

Peder Alfsen var involvert i en katolsk reaksjon tidlig på 1600-tallet. Flere prester ble fradømt sine embeter og sin formue. Alfsen var utenlands da dommen falt og må senere være blitt benådet.

Lagmann

Peder Alfsen deltok ved stendermøtene i Oslo i 1639 og 1648.

Det kom klager på dommene Alfsen avsa. Lagmennene som dømte i saker som oppstod som følge av Bjelke-kommisjonens kritikk av fogder og andre bestillingsmenn, avsa avvikende dommer. Peder Alfsens dommer var ikke alltid i overensstemmelse med loven.[4] Jens Bjelke kalte ham til Elingård og gjennomgikk og rettet dommene sammen med ham.

I 1634 ble Alfsen pålagt straks å dømme i en arvetvist mellom Nils Lauritsen og Peder Lauritsen så snart den ble stevnet for ham etter at byfogden hadde dømt i saken.[5]

Kommissær

Ved kongebrev av 21. september 1634 ble Alfsen og lensherre Oluf Parsberg beordret å dømme i en arvesak mellom Christophorus Rorarius og Tobiam Knupfer.[6]

I 1639 ble han og lagmann Jørgen Henriksen Staur i Nordlandene beordret til å dømme i en sak som involverte tidligere lagmann Jakob Pedersens arvinger.[7]

Alfsen og lagmennene Tomas Jensen i Skien og Nils Hansen i Kristiania ble 3. juli 1641 oppnevnt som kommisjon til å dømme i tre tvister mellom borgere i Bergen.[8]

Alfsen og rådmann Nils Nilsen i Trondheim ble i 1643 oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige skriver på Trondheimhus Mads Pedersen og en rekke andre personer vedrørende regnskaper.[9]

Lensoverlevering

I 1649 fikk Alfsen befaling om å være til stede når Bakke kloster skulle overdras til Daniel Bildt Knutson og også i 1652 (sammen med borgermester Anders Jensen) når klosteret skulle overleveres til Mathias Budde.[10]

Ved overleveringen av Jemtland og Härjedalen til Sverige etter Brømsebrofreden i 1645 var Peder Alfsen til stede som lensherrens stedfortreder.

Faglitterær produksjon

Alfsen utgav en forklaring til den norske lovbok i 1610.

Han samlet dessuten inn opplysninger om norske helleristninger og runeinnskrifter bl.a. om Tunesteinen og Dynnasteinen.

Arkiv

I 1646 fikk Alfsen og borgermester i Trondheim Jens Nilsen Friis ordre om å gå gjennom lenets dokumenter og kassere unyttige brev og lage en oppdatert arkivfortegnelse.[11]

Økonomi

Alfsen hadde inntekter fra en rekke jordeiendommer i forbindelse stillingene sine.

I 1623 var Alfsen medicus i Bergen og fikk rett til inntektene av Herøy prestegjeld som tidligere hadde ligget under en sokneprest.[12] Ved brev av 12. juli 1624 ble Alfsen beordret å overlevere Herøy til kapellanen Anders Rasmussen Jentoft i Trondheim.[13] Knut Gyldenstjerne ble beordret til å vurdere om Alfsen kunne skaffes inntekt på en annen måte.[14]

I 1626 fikk han et kanonikat i Oslo med plikt til å undervise ungdommen i den lærde skole i «philosophiam».

Av ukjente grunner mistet Alfsen i 1630 «noget hastelig og uformodelig» både sitt kanonikat i Oslo og et prebende i Bergen som han hadde beholdt. Prebendet Mariæ virgines ble ved kongebrev 27. januar 1628 overført til Paul Andersen, medicus i Bergen.[15]

Som følge av inntekter fra jordeiendommene som tillå ham i forbindelse med hans skiftende stillinger, ble Alfsen en meget velstående mann. Han eide jordegods i Jølster og må ha hatt inntekter av sildefiske slik som hans forgjenger hadde hatt.

I 1634 fikk lensherre Oluf Parsberg ordre om å sørge for at bøndene betalte lagmannstoll og mikkelskorn til lagmannen.[16]

Sammen med sin svigersønn og etterfølger i lagmannsembetet, Nicolaus Paulsen, deltok han ved opprettelsen av Meldal og Løkken kobberverk.

Familie

Peder Alfsens opphav er ukjent. Han ble født ca. 1570[17] i Oslo og døde 3. mai 1663. Han ble gift med Anne Jacobsdatter Wolf, f. ca. 1590, datter av rektor i Oslo Jacob Jacobsen Wolf og Anna Jensdatter (1566–1600), datter av biskop i Oslo, Jens Nilssøn.

Barn:

a. Petrus Adolphus, f. 1620, d. 1665.
b. Alf, f. 1627, d. 1697; trolig sokneprest i Kristiansand stift.[18] Han er kalt «Alv Pave» fordi han oppførte seg svært overmektig.[19]
c. Elisabeth, d. 1708 i København.
d. Sofie, f. 1632.
e. Ole, f. 1638, d. 1692
f. Else, gift med Nicolaus Paulsen, neste lagmann.
g. Ivar Pedersen Adolphus, sokneprest.[20]

Bosted

Presidenten i Trondheim, Lorentz Frantzen, kjøpe i 1670 Peder Alfsens bygård i Trondheim i boet etter Alfsen for 1050 rd.[21]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 325.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 4459f.
  3. ↑ Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland»”, i Sunnhordland, 1917, s. 40f.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 493.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 691.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 694f.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 515.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 71f.
  9. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 304.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. X, s. 401.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 381.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 314.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 407f.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 353f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 10.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 710.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 710, men 1591 hos Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, Trondheim 1999, s. 14, ca. 1581 hos Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 262.
  18. ↑ Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  19. ↑ Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland», i Sunnhordland, 1917, s. 40f.
  20. ↑ Anton Espeland: «Futar i Sunnhordland», i Sunnhordland, 1917, s. 40f.
  21. ↑ Overhoffrettsdomar, bd. 1, sak 1670:3, s. 132.

Kilder

  • Francis Bull har skrevet en biografi om Peder Alfsen (full referanse kommer).


Fiat-justitia medium.jpg Peder Alfsen (d. 1663) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Alfsen_(d._1663)&oldid=1128903»