Peder Bjerkeseth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Bjerkeseth Snertingdal 1918.jpg|«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.|Privat.}}  
{{thumb|Bjerkeseth Snertingdal 1918.jpg|«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Sokneprest Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.}}  
'''[[Peder Bjerkeseth]]''' (født 14. mars 1880 i [[Øre kommune|Øre herred]] på [[Nordmøre]], død 1969) var prest. Han virka på [[Karlsøy kommune|Karlsøy]] i [[Troms]] og flere steder på [[Østlandet]], blant annet i [[Snertingdal]]en, [[Modum prestegjeld|Modum]] og [[Skedsmo prestegjeld|Skedsmo]]. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. </onlyinclude>
'''[[Peder Bjerkeseth]]''' (født 14. mars 1880 i [[Aure]]?, død 1969) var prest. Han virka flere steder på [[Østlandet]], blant annet i [[Snertingdal]]en, [[Modum prestegjeld|Modum]] og [[Skedsmo prestegjeld|Skedsmo]]. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn og familie==


Rundt 1910 var han personellkapellan for sokneprest [[Christian Mathias Hvistendahl]] i [[Drammen]].
<onlyinclude>Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende [[Gjemnes kommune]], som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i [[Levanger]]; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på [[Hauges Minde]] i [[Kristiania]], før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».</onlyinclude>
 
Peder Bjerkeseth ble gift med Christiane Høeg, og de fikk fire barn, deriblant presten [[Peter Bjerkeseth]] (f. 1919).
{{thumb|Peder Bjerkeseth.jpg|Peder Bjerkeseth var sokneprest i Skedsmo fra 1939 til 1946. Foto fra Haavelmo 1950-1952.}}
 
== Drammen og Karlsøy ==
 
Som nyutdanna begynte Bjerkeseth som personellkapellan for sokneprest [[Christian Mathias Hvistendahl]] i [[Drammen]], og i 1911 ble han utnevnt til sokneprest i Karlsøy. Etter tre år i Troms fikk han avskjed med [[Leksikon:Vartepenger|vartepenger]] fordi kona hadde blitt sjuk. Deretter fulgte en periode på rundt tre år der Peder Bjerkeseth vikarierte i ulike prestegjeld sørpå, blant annet i [[Herefoss]], [[Grimstad]] og [[Solum kommune|Solum]].  


== Snertingdal ==
== Snertingdal ==


Sokneprest der 1917-30, to kirker (Nykirke og Segard), hadde kapellan? SE BIRI-SNERTINGDAL BYGDEBOK OG EVT. OPPLASTA ILLUSTRASJON.  
22. oktober 1917 begynte han som residerende kapellan i [[Biri prestegjeld]], med ansvar for annekssokna Segard (Seegård) og Nykirke i Snertingdalen. Bjerkeseth og familien bodde på prestegarden i Snertingdalen og tok seg fram med motorsykkel, både sommer og vinter. I Bjerkeseths familiealbum er det flere bilder av motorsykkelen, i tillegg til garder og personer i nabolaget. Kapellanen var en ivrig fotograf, og det fortelles at konfirmantene fikk kjøpe konfirmantbildene i bytte mot sanket bær.
 
Bjerkeseth var praktisk anlagt og laget en ski til motorsykkelen sin for å kunne bruke den også vinterstid. På Teknisk museum har denne fått gjenstandsnummer [http://digitaltmuseum.no/011024223171/?query=peder%20bjerkeseth&pos=0&count=1 NTM 15492].  


Fotograf. Motorsykkel
Den 25. januar 1930 gikk han av som prest i Snertingdal for å bli sokneprest i Modum. [[Thorleiv Gustav Boman]] overtok det ledige kapellembetet.


== Modum ==
== Modum ==
{{thumb|BILDE AV PRESTEGARDEN}}
{{thumb|Heggen prestegård, Modum prestegård, Buskerud - Riksantikvaren-T062 01 0121.jpg|Modum (Heggen) prestegard. Bjerkeseth engasjerte seg sterkt i husa her da han var prest på Modum.|Cato Enger}}
Bjerkeseth kom til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum. Bjerkeseth fikk midler til noe, men ikke til alt han ba om. I forbindelse med saken om forpakterboligen noterte en saksbehandler i departementet at sokneprest Bjerkeseth har vært «meget pågående og til dels egenmektig i denne sak»
Peder Bjerkeseth kom altså til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum.  


Da han bodde på Modum, brukte han bil, så han fikk garasje. På Modum tok Bjerkeseth også initiativ til å starte et menighetsblad, og det første nummeret kom ut i 1931. Han skulle bli i bygda i ni år.
Han fikk midler til noe, blant annet til en garasje, ettersom han hadde bytta ut motorsykkelen med bil. Andre ønsker ble ikke oppfylt. I forbindelse med saken om forpakterboligen noterte en saksbehandler i departementet at sokneprest Bjerkeseth har vært «meget pågående og til dels egenmektig i denne sak».
 
På Modum tok Bjerkeseth også initiativ til å starte et menighetsblad, og det første nummeret kom ut i 1931.


== Skedsmo ==
== Skedsmo ==


1939. Flytta som pensjonist tilbake til Modum. Gravlagt på Åmot kirkegård.
Han ble i Modum i ni år. I 1939 tok Bjerkeseth over det ledige sokneprestembetet i Skedsmo etter Arne Scheie. I [[Romerike|romeriksbygda]] Skedsmo var han også medlem av skolestyret i to perioder, rett før og rett etter [[andre verdenskrig]] (1939-40) og (1945-47).  
 
Bjerkeseth pensjonerte seg i 1947, 67 år gammal, og Sverre Kristiansen ble ny sokneprest i Skedsmo. Peder Bjerkeseth flytta som pensjonist tilbake til Modum, der han døde i 1969. Han er gravlagt [[Åmot kirke (Modum)|Åmot kirkegård]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Fotografier-i-Riksarkivet/Kirke-og-undervisningsdepartementet-2.-prestegaardskontor-S-1013 Arkivverket.no: Kirke- og undervisningsdepartementet, 2. prestegårdskontor (S-1013) (lest 14. januar 2015).]
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Fotografier-i-Riksarkivet/Kirke-og-undervisningsdepartementet-2.-prestegaardskontor-S-1013 Arkivverket.no: Kirke- og undervisningsdepartementet, 2. prestegårdskontor (S-1013) (lest 14. januar 2015).]
*[http://www.rolfsteinar.net/snertingdal/bjerkeseth.htm Bjerkeseths fotoalbum (publisert på nett av sønnen Erik Bjerkeseth og Rolf Steinar Bergli).]
*[[Lauvdal, Torgeir]]: ''Biri-Snertingdal bygdebok : bind II'', Gjøvik 1953. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070206131}}, s. 90.
*Mamen, Jon: ''Heggen kirke 800 år'', Heggen menighetsråd 1997. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009030404154}}, s. 72 og 83.
*Mamen, Jon: ''Heggen kirke 800 år'', Heggen menighetsråd 1997. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009030404154}}, s. 72 og 83.
* {{hbr1-1|pf01036458023722|Peder Bjerkeseth}}.
*{{folketelling|pf01037468000332|Peder Bjerkeset|1900|Levanger kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036458023722|Peder Bjerkeseth|1910|Drammen kjøpstad}}
*''Sagdalen folkeskole 1889-1949 1919-1949'', Skedsmo skolestyre 1949. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010110805022}}, s. 27.
*''[[Stavanger Aftenblad]]'', 7. juni 1909: «Teologisk embedsexamen».
*Årsskrift for Gjøvik Historielag nr 24 2008: "Erindringer" av Erik Bjerkeseth s. 29


{{DEFAULTSORT:BJERKESETH; PEDER}}
{{DEFAULTSORT:BJERKESETH; PEDER}}
Linje 33: Linje 53:
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Snertingdal]]
[[Kategori:Snertingdal]]
[[Kategori:Øre]]
[[Kategori:Gjemnes kommune]]
[[Kategori:Karlsøy kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Modum kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
{{F1}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48

«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.

Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herredNordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf.

Bakgrunn og familie

Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».

Peder Bjerkeseth ble gift med Christiane Høeg, og de fikk fire barn, deriblant presten Peter Bjerkeseth (f. 1919).

Peder Bjerkeseth var sokneprest i Skedsmo fra 1939 til 1946. Foto fra Haavelmo 1950-1952.

Drammen og Karlsøy

Som nyutdanna begynte Bjerkeseth som personellkapellan for sokneprest Christian Mathias Hvistendahl i Drammen, og i 1911 ble han utnevnt til sokneprest i Karlsøy. Etter tre år i Troms fikk han avskjed med vartepenger fordi kona hadde blitt sjuk. Deretter fulgte en periode på rundt tre år der Peder Bjerkeseth vikarierte i ulike prestegjeld sørpå, blant annet i Herefoss, Grimstad og Solum.

Snertingdal

22. oktober 1917 begynte han som residerende kapellan i Biri prestegjeld, med ansvar for annekssokna Segard (Seegård) og Nykirke i Snertingdalen. Bjerkeseth og familien bodde på prestegarden i Snertingdalen og tok seg fram med motorsykkel, både sommer og vinter. I Bjerkeseths familiealbum er det flere bilder av motorsykkelen, i tillegg til garder og personer i nabolaget. Kapellanen var en ivrig fotograf, og det fortelles at konfirmantene fikk kjøpe konfirmantbildene i bytte mot sanket bær.

Bjerkeseth var praktisk anlagt og laget en ski til motorsykkelen sin for å kunne bruke den også vinterstid. På Teknisk museum har denne fått gjenstandsnummer NTM 15492.

Den 25. januar 1930 gikk han av som prest i Snertingdal for å bli sokneprest i Modum. Thorleiv Gustav Boman overtok det ledige kapellembetet.

Modum

Modum (Heggen) prestegard. Bjerkeseth engasjerte seg sterkt i husa her da han var prest på Modum.
Foto: Cato Enger

Peder Bjerkeseth kom altså til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum.

Han fikk midler til noe, blant annet til en garasje, ettersom han hadde bytta ut motorsykkelen med bil. Andre ønsker ble ikke oppfylt. I forbindelse med saken om forpakterboligen noterte en saksbehandler i departementet at sokneprest Bjerkeseth har vært «meget pågående og til dels egenmektig i denne sak».

På Modum tok Bjerkeseth også initiativ til å starte et menighetsblad, og det første nummeret kom ut i 1931.

Skedsmo

Han ble i Modum i ni år. I 1939 tok Bjerkeseth over det ledige sokneprestembetet i Skedsmo etter Arne Scheie. I romeriksbygda Skedsmo var han også medlem av skolestyret i to perioder, rett før og rett etter andre verdenskrig (1939-40) og (1945-47).

Bjerkeseth pensjonerte seg i 1947, 67 år gammal, og Sverre Kristiansen ble ny sokneprest i Skedsmo. Peder Bjerkeseth flytta som pensjonist tilbake til Modum, der han døde i 1969. Han er gravlagt på Åmot kirkegård.

Kilder og litteratur