Peder Bjerkeseth: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb|Bjerkeseth Snertingdal 1918.jpg|«Paa Snertingdal prestegaard 1918». | {{thumb|Bjerkeseth Snertingdal 1918.jpg|«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.}} | ||
'''[[Peder Bjerkeseth]]''' (født 14. mars 1880 i [[Øre kommune|Øre herred]] på [[Nordmøre]], død 1969) var prest. Han virka flere steder på [[Østlandet]], blant annet i [[Snertingdal]]en, [[Modum prestegjeld|Modum]] og [[Skedsmo prestegjeld|Skedsmo]]. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. | '''[[Peder Bjerkeseth]]''' (født 14. mars 1880 i [[Øre kommune|Øre herred]] på [[Nordmøre]], død 1969) var prest. Han virka på [[Karlsøy kommune|Karlsøy]] i [[Troms]] og flere steder på [[Østlandet]], blant annet i [[Snertingdal]]en, [[Modum prestegjeld|Modum]] og [[Skedsmo prestegjeld|Skedsmo]]. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. | ||
== Bakgrunn og familie== | == Bakgrunn og familie== | ||
Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende [[Gjemnes kommune]]. Han studerte først ved lærerskolen i [[Levanger]]; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist» Seinere | Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende [[Gjemnes kommune]], som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i [[Levanger]]; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på [[Hauges Minde]] i [[Kristiania]], før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». | ||
Peder Bjerkeseth ble gift med Christiane Høeg, og de fikk minst seks barn, deriblant presten [[Peter Bjerkeseth]] (f. 1919). | Peder Bjerkeseth ble gift med Christiane Høeg, og de fikk minst seks barn, deriblant presten [[Peter Bjerkeseth]] (f. 1919). | ||
== Drammen og Karlsøy == | |||
Som nyutdanna begynte Bjerkeseth som personellkapellan for sokneprest [[Christian Mathias Hvistendahl]] i [[Drammen]], og i 1911 ble han utnevnt til sokneprest i Karlsøy. Etter tre år i Troms fikk han avskjed med [[Leksikon:Vartpenger|vartpenger]] fordi kona hadde blitt sjuk. Deretter fulgte en periode på rundt tre år der Peder Bjerkeseth vikarierte i ulike prestegjeld sørpå, blant annet i [[Herefoss]], [[Grimstad]] og [[Solum kommune|Solum]]. | |||
== Snertingdal == | == Snertingdal == | ||
22. oktober 1917 begynte han som residerende kapellan i [[Biri prestegjeld]], med ansvar for annekssokna Segard (Seegård) og Nykirke i Snertingdalen. Bjerkeseth og familien bodde på prestegarden i Snertingdalen og tok seg fram med motorsykkel, både sommer og vinter. I Bjerkeseths familiealbum er det flere bilder av motorsykkelen, i tillegg til garder og personer i nabolaget. Kapellanen var en ivrig fotograf. | |||
Den 25. januar 1930 gikk han av som prest i Snertingdal for å bli sokneprest i Modum. [[Thorleiv Gustav Boman]] overtok det ledige kapellembetet. | |||
== Modum == | == Modum == | ||
{{thumb|Heggen prestegård, Modum prestegård, Buskerud - Riksantikvaren-T062 01 0121.jpg|Modum (Heggen) prestegard. Bjerkeseth engasjerte seg sterkt i husa her da han var prest på Modum.|Cato Enger}} | {{thumb|Heggen prestegård, Modum prestegård, Buskerud - Riksantikvaren-T062 01 0121.jpg|Modum (Heggen) prestegard. Bjerkeseth engasjerte seg sterkt i husa her da han var prest på Modum.|Cato Enger}} | ||
Bjerkeseth kom til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum. | Peder Bjerkeseth kom altså til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum. Han fikk midler til noe, blant annet til en garasje, ettersom han hadde bytta ut motorsykkelen med bil. Andre ønsker ble ikke oppfylt. I forbindelse med saken om forpakterboligen noterte en saksbehandler i departementet at sokneprest Bjerkeseth har vært «meget pågående og til dels egenmektig i denne sak» | ||
På Modum tok Bjerkeseth også initiativ til å starte et menighetsblad, og det første nummeret kom ut i 1931. | |||
== Skedsmo == | == Skedsmo == | ||
1939 | Han ble i Modum i ni år. I 1939 tok Bjerkeseth over det ledige sokneprestembetet i Skedsmo etter Arne Scheie. I [[Romerike|romeriksbygda]] Skedsmo var han også medlem av skolestyret i to perioder, rett før og rett etter [[andre verdenskrig]] (1939-40) og (1945-47). | ||
Bjerkeseth pensjonerte seg i 1947, 67 år gammal, og Sverre Kristiansen ble ny sokneprest i Skedsmo. Peder Bjerkeseth flytta som pensjonist tilbake til Modum, der han døde i 1969. Han er gravlagt på [[Åmot kirke|Åmot kirkegård]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 40: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Snertingdal]] | [[Kategori:Snertingdal]] | ||
[[Kategori:Øre]] | [[Kategori:Øre]] | ||
[[Kategori:Gjemnes kommune]] | |||
[[Kategori:Karlsøy kommune]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 10:17
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf.
Bakgrunn og familie
Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».
Peder Bjerkeseth ble gift med Christiane Høeg, og de fikk minst seks barn, deriblant presten Peter Bjerkeseth (f. 1919).
Drammen og Karlsøy
Som nyutdanna begynte Bjerkeseth som personellkapellan for sokneprest Christian Mathias Hvistendahl i Drammen, og i 1911 ble han utnevnt til sokneprest i Karlsøy. Etter tre år i Troms fikk han avskjed med vartpenger fordi kona hadde blitt sjuk. Deretter fulgte en periode på rundt tre år der Peder Bjerkeseth vikarierte i ulike prestegjeld sørpå, blant annet i Herefoss, Grimstad og Solum.
Snertingdal
22. oktober 1917 begynte han som residerende kapellan i Biri prestegjeld, med ansvar for annekssokna Segard (Seegård) og Nykirke i Snertingdalen. Bjerkeseth og familien bodde på prestegarden i Snertingdalen og tok seg fram med motorsykkel, både sommer og vinter. I Bjerkeseths familiealbum er det flere bilder av motorsykkelen, i tillegg til garder og personer i nabolaget. Kapellanen var en ivrig fotograf.
Den 25. januar 1930 gikk han av som prest i Snertingdal for å bli sokneprest i Modum. Thorleiv Gustav Boman overtok det ledige kapellembetet.
Modum
Peder Bjerkeseth kom altså til Modum i 1930. Han ønska ikke å drive prestegarden sjøl, så drifta ble satt bort til en forpakter. Forpakterens boligbehov og tilstanden til husa på prestegarden førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med Kirkedepartementet mens han var på Modum. Han fikk midler til noe, blant annet til en garasje, ettersom han hadde bytta ut motorsykkelen med bil. Andre ønsker ble ikke oppfylt. I forbindelse med saken om forpakterboligen noterte en saksbehandler i departementet at sokneprest Bjerkeseth har vært «meget pågående og til dels egenmektig i denne sak»
På Modum tok Bjerkeseth også initiativ til å starte et menighetsblad, og det første nummeret kom ut i 1931.
Skedsmo
Han ble i Modum i ni år. I 1939 tok Bjerkeseth over det ledige sokneprestembetet i Skedsmo etter Arne Scheie. I romeriksbygda Skedsmo var han også medlem av skolestyret i to perioder, rett før og rett etter andre verdenskrig (1939-40) og (1945-47).
Bjerkeseth pensjonerte seg i 1947, 67 år gammal, og Sverre Kristiansen ble ny sokneprest i Skedsmo. Peder Bjerkeseth flytta som pensjonist tilbake til Modum, der han døde i 1969. Han er gravlagt på Åmot kirkegård.
Kilder og litteratur
- Arkivverket.no: Kirke- og undervisningsdepartementet, 2. prestegårdskontor (S-1013) (lest 14. januar 2015).
- Mamen, Jon: Heggen kirke 800 år, Heggen menighetsråd 1997. Mal:Bokhylla, s. 72 og 83.
- Mal:Folketelling person
- Mal:Folketelling person
- Sagdalen folkeskole 1889-1949 1919-1949, Skedsmo skolestyre 1949. Mal:Bokhylla, s. 27.
- Stavanger Aftenblad, 7. juni 1909: «Teologisk embedsexamen».