Peder Carstensen Dreyer

Peder Carstensen Dreyer (født 1628 på Jylland, død 12. mai 1703 på Schackenborg) var lagmann i Trondheim fra 1671 til 1703.

Embetskarriere

Dreyer ble lagmann 23. mai 1671 etter at lagmann Hans Mortensen Wesling hadde avgått ved døden.[1] Han hadde vært viselagmann med suksesjonsrett siden 15. august 1668.[2] Dreyers rett til å overta embetet var blitt stadfestet 2. september 1670. Dreyer var da sekretær i Danske kanselli.[3]

Dreyer var assessor i Overhoffretten og assistensråd i 1680–1692.[4] Han fikk tittel av kanselliråd i 1689[5] og var lønnet medlem av Det nordenfjellske bergamt med tittel av bergråd 1687–1702.[6]

Han var provinsprokurator i Trondheim og stedfortreder for stiftamtmannen i Trondheim ved vakanser.

Han ble dimmitert fra København katedralskole og ble student 2. juni 1648. Dreyer var 1656–1664 rektor ved Vordingborg skole. Han ble vel ansett og ble i 1663 legasjonssekretær i London. Han deltok i fengslingen av Leonora Christina, grevinne Ulfeldt, og førte henne til København der hun var innesperret i Blå Tårn i en årrekke.

I 1664 fikk han tjeneste i Danske kanselli og fikk diplomatiske oppgaver. Stillingen hadde han til 1671. Ved hjelp av sine venner Erik Krag og Peder Schumacher Griffenfeldt fikk han 15. august 1668 bestalling som viselagmann i Trondheim og rett til å suksedere lagmann Wesling. Han fortsatte imidlertid sitt arbeid i kanselliet til Weslings død. Ved bevilling 31. august 1686 ble han fritatt for å sitte i Overhoffretten på grunn av «legems svaghed».[7] Han søkte avskjed i 1703 og flyttet til Schackenberg i Sønderjylland. Der døde han plutselig den 12. mai 1703.

Lagmann[8]

Dreyer skal ha vært en særdeles dyktig dommer og nøt ifølge Finne-Grønn den «gemene manns særlige yndest».[9]

Dreyer overprøvde sorenskriver Willum Knutsens frifinnelse av Laurits Pedersen Leth, sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.

Dreyer var involvert i domsavsigelsen da Finn-Kirsten ble dømt til å brennes på bålet som trollkvinne i 1674.[10]

Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot Holmfrid Brygmann og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.

Den 7. desember 1669 fikk Dreyer ordre om å dømme på nytt i en sak mellom Hans Kolby og Bersvend Pedersen om arv. Han hadde tidligere avsagt dom, men saken ble returnert av Overhoffretten.[11]

Den 24. desember 1687 fikk Dreyer befaling om å avsi dom om arvemidler mellom Hildeborg, enke ette rådmann Peder Madsen og magistraten i Trondheim.[12]

Den 7. januar 1688 fikk stattholderen melding om at det måtte bli holdt ekstraordinært lagting i Trondheim i sak mellom oberst Christian Fredrik Marschalk og amtmann over Romsdal og Nordmøre Jonas Lillienskiold.[13]

Den 12. oktober 1689 fikk Dreyer befaling om å dømme i en skifteforretning som gullsmed Hans Jørgensens enke fikk tillatelse til å reise selv om ankefristen var ute.[14]

I 1692 ble lagmann Peter Dreyer inhabil i en sak som var pådømt av hans bror visesorenskriver Henrik Dreyer i Stjørdal.[15]

Den 23. juni 1699 ble stattholderen befalt å oppnevne en upartisk dommer i en eiendomstvist mellom generalmajor Johan Wibe og lagmann Peter Dreyer om Lade og Rønningen. Både Dreyer og sønnen Abraham Dreyer var inhabile i saken.[16]

I 1701 ble det gitt befaling om å oppnevne en settedommer i en tvist som Catharina von Stricht var part i. Ektemannen, lagmann Dreyer og sønnen, viselagmann Abraham Dreyer, var inhabile.[17]

Kommissær

I 1683 fikk Dreyer, amtmann Jochum Fredrik Wind og oberstløytnant Nicolai de Seve befaling om å sende en erklæring om de tomter Holmfrid Brugman og Maren, enke etter Christoffer Schøller hadde mistet som følge av byreguleringen i Trondheim.[18]

Fra 1684 til 1685 var Dreyer medlem av kommisjonen som reviderte Norske lov. Den 28. mars 1685 fikk han bevilling til å reise tilbake til Trondheim fra Kristiania så snart lovkommisjonen ble ferdig med sitt arbeid.[19]

Den 23. april 1687 fikk stattholderen befaling å oppnevne Dreyer og amtmann over Trondheim, Jochum Fredrik Wind, som kommissærer i en sak mellom tidligere provinsialprokurør i Trondheim amt og fogd i Gudbrandsdal Laurits Jensen om en kontrakt og et regnskap. På grunn av sin vidtløftighet kunne saken vanskelig behandles av den ordinære rett.[20]

Den 10. april 1688 ble Dreyer og kommersinspektør Jens Hansen oppnevnt som kommissærer i en arvetvist mellom Holmfrid Brugman og arvingene etter Boye Petersen.[21]

Den 8. juni 1689 fikk han befaling om å sitte i kommisjon sammen med borgermester i Trondheim Lauritz Brix i en sak mellom bergråd Johan Seliussen Marselius og etatsråd Henrik Müller. Tvisten gjaldt 4557 rd. som Marselius hadde lagt ut til arbeidere og bønder ved Løkken jernverk for arbeid i 1682 og 1683 for sin 5/8 part i verket og som han søkte regress for hos Müller i henhold til en avsagt dom.[22]

Den 19. desember 1691 fikk Peter Dreyer befaling om sammen med Just Høeg å fullføre arbeidet med en ny bergordning.[23]

I 1695 fikk han og rådmann Søren Byggballe ordre om å sende inn en rapport om boligene til kapellanene i Trondheim.[24]

Økonomi

Da Dreyer ble lagmann forpliktet han seg til å betale Weslings enke 600 rd. i hennes nådensår, men dette sammen med en reduksjon i embetsinntektene førte ham opp i økonomiske vanskeligheter. I 1684 fikk han Melhus og Orkdal kirketiende. På denne tiden fikk hans kone arv, så økonomien ble etter hvert bedre.

Dreyer hadde flere eiendommer i Verdal. Sammen med assessor Jens Hansen Collin var han forlegger ved Innset kobberverk.

Familie

Dreyer var født 1628 i Jylland som sønn av Carsten Dreyer (f. ca. 1600), og døde på Schackenborg i Jylland 12.5. 1703.

Hans søsken var Sten Carstensen Dreyer, f. ca. 1630, d. 1687 i Kvalvik, Møre og Romsdal, Ingeborg Carstensdatter Dreyer, f. ca. 1640 på Jylland; g. ca. 1668 i Trondheim m. Albert Crantz, og Henrik Carstensen Dreyer, f. ca. 1655, d. 1726.

Dreyer ble 13.6. 1667 gift med Anna Catharina Stricht van Hoffmestel fra Nederland, f. 1651 i Brasil og død 4. mars 1731 i Trondheim. Hun var datter av generalkommissær ved det hollandske artilleri i Brasil Abraham von Stricht og Catharina Alberts. Deres ekteskap var disharmonisk, noe som skal ha vært medvirkende til at han søkte avskjed fra embetet i 1703.

Barn:

a. Abraham Pedersen Dreyer, f. 11. desember 1671 i Trondheim, neste lagmann.
b. Peter Pedersen Dreyer, f. 1675, d. 1723, skifte 17. desember 1726. Han var gift med Sophia Amalia Schultz, f. 19. mai 1669, d. 28. juni 1703, datter av en oberst Schultz. De bodde i Stjørdal. Petter Dreyer ble bestallet som veimester nordafjells 30. oktober 1700. Det er opplyst i forbindelse med bestallingen at veiene i det nordafjelske var så elendige de fleste steder at verken kongens milits, den reisende eller den menige mann og allmue kunne komme frem uten største skade og møye.[25]
c. Eleonora Sophia; g.m. kaptein Peder Lund som var død før 1726. De bodde i Skogn.
d. Ernesta Cunigunda, var ugift i 1726.

Bosted

Dreyer bodde i Trondheim, først i et hus i nåværende Kjøpmannsgate som brant i 1681, senere i en bygård i Dronningens gate og tidvis på sine eiendommer i Malvik og Rønningen i Strinda.

Referanser

  1. Hos Gunnar Nissen: «Peder Carstensen Drejer», i Trondheimske samlinger, bd. 8, hefte 1, Trondheim 1969. 12.2. 1671 hos Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700. Se artikkel i Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 156.
  2. Norske kongebrev, bd. I, sak 1668:225.
  3. Norske kongebrev, bd. II, sak 1670:322.
  4. Bestalling 4. juni 1680, se Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:56.
  5. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:101.
  6. Bestalling som bergråd 17. september 1687 (Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:312) og som bergverksforvalter 20. mars 1700.
  7. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:271.
  8. Se flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6.
  9. Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700, s. 12
  10. Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014).
  11. Norske kongebrev, bd. I, sak 1669:331.
  12. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:389.
  13. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:4.
  14. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:208.
  15. Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:129.
  16. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1699:110.
  17. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1701:299.
  18. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:233.
  19. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:98.
  20. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:144.
  21. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:114.
  22. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:128.
  23. Norske kongebrev, bd. V, sak 1691:276, jfr. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:259. Christian Lund, som tidligere var oppnevnt 21. desember, 1689, var død.
  24. Norske kongebrev, bd. VI, sak 1695:81.
  25. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:208.

Kilder

  • Gunnar Nissen: Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797, Trondheim 1956
  • Gunnar Nissen: «Peder Carstensen Drejer», i Trondheimske samlinger, bd. 8, hefte 1, Trondheim 1969.
  • Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 156.