Peder Johansen Berg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Peder J. Bergs fabrikk med bevilling fra [[1832]] var en fortsettelse av faren Johannes Bergs gamle spinneri i Kongeveien. Det ble snart nedlagt. Sammen med broren Peter Berg ervervet han tobakksfabrikant Kelcks gamle eiendom (det nå nedrevne Storgata 38), anvendte den som leiegård  og gikk helt over til skipsrederi.
Peder J. Bergs fabrikk med bevilling fra [[1832]] var en fortsettelse av faren Johannes Bergs gamle spinneri i Kongeveien. Det ble snart nedlagt. Sammen med broren Peter Berg ervervet han tobakksfabrikant Kelcks gamle eiendom (det nå nedrevne Storgata 38), anvendte den som leiegård  og gikk helt over til skipsrederi.


Redernavnet Madam Gjøe sal. Berg dukker opp første gang i [[1824]] med sluppen ''Haabets Anker''. Madam Berg var enken til kjøpmann Johannes Berg og formelt gikk rederiet i hennes nacvn til [1832]], da det ble overtatt av sønnene Peder Johannes og Peter. Under deres ledelse ble flere store fartøyer innkjøpt i slutten av [[1820-årene]] og senere: skipene ''Langeland'' (67 kml.), ''christen Endresen'' (126 ½ kml.), ''Franz'' (122 kml.), ''Devotion'' (162½  kml.). Da Daniel Otter Steengikk konkurs i [[1840]], overtok firmaet P. J. & P. Berg også flere av hans skuter.  
Redernavnet Madam Gjøe sal. Berg dukker opp første gang i [[1824]] med sluppen ''Haabets Anker''. Madam Berg var enken til kjøpmann Johannes Berg og formelt gikk rederiet i hennes navn til [[1832]], da det ble overtatt av sønnene Peder Johannes og Peter. Under deres ledelse ble flere store fartøyer innkjøpt i slutten av [[1820-årene]] og senere: skipene ''Langeland'' (67 kml.), ''christen Endresen'' (126 ½ kml.), ''Franz'' (122 kml.), ''Devotion'' (162½  kml.). Da Daniel Otter Steengikk konkurs i [[1840]], overtok firmaet P. J. & P. Berg også flere av hans skuter.  


I [[1855]] eide firmaet åtte til dels store skuter og var i [[150]] ett av [[Norge]]s største redeier. Fortsatt i [[155]] og [[1860]] hadde P. J. & P. Berg det største antallet skuter i Larvik, blant annet barken ''Cathrine'' (402 kml.) samt skipene ''Medora'', ''Haabet'', ''Familien'', ''Hans Thorvald'', ''Den Gode Moder''. ''Christine Margrethe'', ''Gustava'', ''Eurooa'' samt ''Valhaka''. De fleste av disse var imidlertid da gamle og nokså medtatte.
I [[1855]] eide firmaet åtte til dels store skuter og var i [[150]] ett av [[Norge]]s største redeier. Fortsatt i [[155]] og [[1860]] hadde P. J. & P. Berg det største antallet skuter i Larvik, blant annet barken ''Cathrine'' (402 kml.) samt skipene ''Medora'', ''Haabet'', ''Familien'', ''Hans Thorvald'', ''Den Gode Moder''. ''Christine Margrethe'', ''Gustava'', ''Eurooa'' samt ''Valhaka''. De fleste av disse var imidlertid da gamle og nokså medtatte.

Sideversjonen fra 6. jan. 2011 kl. 09:37

Peder Johannes Berg var skipsreder

Liv

Peder J. Bergs fabrikk med bevilling fra 1832 var en fortsettelse av faren Johannes Bergs gamle spinneri i Kongeveien. Det ble snart nedlagt. Sammen med broren Peter Berg ervervet han tobakksfabrikant Kelcks gamle eiendom (det nå nedrevne Storgata 38), anvendte den som leiegård og gikk helt over til skipsrederi.

Redernavnet Madam Gjøe sal. Berg dukker opp første gang i 1824 med sluppen Haabets Anker. Madam Berg var enken til kjøpmann Johannes Berg og formelt gikk rederiet i hennes navn til 1832, da det ble overtatt av sønnene Peder Johannes og Peter. Under deres ledelse ble flere store fartøyer innkjøpt i slutten av 1820-årene og senere: skipene Langeland (67 kml.), christen Endresen (126 ½ kml.), Franz (122 kml.), Devotion (162½ kml.). Da Daniel Otter Steengikk konkurs i 1840, overtok firmaet P. J. & P. Berg også flere av hans skuter.

I 1855 eide firmaet åtte til dels store skuter og var i 150 ett av Norges største redeier. Fortsatt i 155 og 1860 hadde P. J. & P. Berg det største antallet skuter i Larvik, blant annet barken Cathrine (402 kml.) samt skipene Medora, Haabet, Familien, Hans Thorvald, Den Gode Moder. Christine Margrethe, Gustava, Eurooa samt Valhaka. De fleste av disse var imidlertid da gamle og nokså medtatte.

Berg var kemner i Larvik 1833-1835 og én av Larviks eligerede menn 1833-1836.


Kilder

  • Langeland, A. St.:Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 48, 74, 144, 160-161