Peder L. Hanssen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 14. sep. 2019 kl. 19:15 av Inga Helene Juul (samtale | bidrag) (Lagt til lenke)
Hopp til navigering Hopp til søk
Mal:Thumb høyre 

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Peder Leonhard Hanssen (født 1. november 1869 i Harstad, død 24. desember 1947) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.

Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra 1896 hadde han jobb i Kristiansund, der han traff sin tilkommende kone, Hermanda Bugge, som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i 1889, arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i Harstadgården. Huset står fortsatt i St. Olavsgt. 52, og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til 1993. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i Telegrafverket.

Typografen

Som ungdom kom Peder i typograflære hos den legendariske Peter O. Klinge som startet Harstads første trykkeri i 1887.

I 1890-årene var han utlært typograf, og reiste i 1896 til Kristiansund for å jobbe der i ca. fire år. Her traff han kona, Hamanda Bugge, som også var typograf. I 1902 kom de tilbake til Harstad, men det er uvisst hvilket trykkeri han begynte i da. Årstallet faller sammen med oppstarten av bladet Haalogaland, uten at man har holdepunkter for at han jobbet der. Han hadde også ansettelse i Vesteraalens Avis, Stokmarknes og i trykkeriet til Alfred Evensen i Harstad. Dette trykkeriet kjøpte han og flyttet det i 1940 til nye lokaler i kjelleren i Storgt. 13Gaarde-kasserna, senere Bakkeligården. Her hadde han sin daglige arbeidsplass til han i 1946 ga seg i en alder av 77 år. Da solgte han trykkeriet til Einar Palmgren Amundsen (Setting), som flyttet det til Klæboe-gården i Strandgata – i tilbygget som vender mot Havnegata. Trykkeriet ble i 1949 solgt videre til Aas & Søns Boktrykkeri, som holdt til to hus lenger ned i Havnegata.

Fagforeningsmannen

Peder L. var den suverene fagforeningslederen blant typografene. Og i den forbindelse var det nok å ta tak i. Da Harstad faglige samorganisasjon ble stiftet på læseværelset i Harstad Arbeidersamfund 1. desember 1913, var det Peder, som sammen med Aage Rønning som representerte Typografenes forening. Gjennom flere år satt Hanssen som sekretær og styremedlem i Samorg. I de turbulente 1920-årene var det ikke uvanlig at bedriftene ble skyldig lønn til sine ansatte. Da dette ble satt på spissen av fagforeningen, ble typografstillingene i bladet Haalogaland blokkert i mer enn tre år. Den som sto for denne aksjonen var Peder L. Hanssen. Aksjonen viste seg å være ulovlig, slik at typografene tapte i retten og måtte betale erstatning til Haalogaland.

Avholdsmannen

Peder L. ble medlem i IOGT-losjen i Harstad i 1887, en internasjonal bevegelse som arbeider for edruskap, brorskap og fred. På denne tida hadde organisasjonen stor tilslutning, og Peder L. var en meget ivrig aktør med ambisjoner. Distriktslosjegraden tok han på et møte på Grand Hotell i Harstad, storlosjegraden avla han i 1901 i Levanger og verdenslosjegraden i Bodø 1912. Og med disse gradene som bakgrunn var han en varm talsmann for avholdssaken og fulgte losjen gjennom tykt og tynt i nærmere 50 år. Han måtte mange ganger forsvare den i harde diskusjoner. Der klarte han seg bra, for han var en saklig, men skarp og rammende debattant. Som fremstående tillitsmann i IOGT var han ofte utenbys på representasjonsreiser.

Omdømmet

Boktrykker Ole Iver Aas skrev i en nekrolog om Peder L. Hanssen i 1947 at «En av skogens gode stammer er falt bort, og lysningen i lien kan vanskelig erstattes. Det er virkelig slik denne gangen – ikke bare en ordklisjé – når senior blant svartekunstens sønner i Harstad har lagt bort sin vinkelhake og sitt tenakel (manuskriptholder). Ved dine milepæler er det blitt sagt så meget, du har fått både ros og ris. Og som den selvstendige og delvis egenartede personlighet fortjente du nok begge deler».

Aas ga også ros for det arbeidet avdøde hadde nedlagt i Harstad Typografiske Forening«et pionérarbeid som kanskje etterfølgerne best forstår å vurdere.” … ”Som kollega var du det vi forstår med en virkelig kollega. Og det er det beste ettermæle jeg kan gi.»

Minneord i HT 9.januar 1948 fra en venn.

Nå vinkelhaken aldri mer du stable i.
Din livets lange arbeidsdag, den er forbi.
Din presses hjul er gått i stå, nå er det kveld. –
Det ender, om og om igjen, med et farvel.


Men bakom høstens mørke natt står lyset tent.
Mot dette himmelmorgenlys alt håp er vendt.
På juleklokkers tonestrøm du bæres inn
til himmelheimen, lys og skjønn, nå er det din.

Se også

Kilder

  • Bygdnes, Frode: Harstads faglige historie : Harstad faglige samorganisasjon, Harstad 1994
  • Bjørkenes, Bergljot Holte og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes. Harstad 1997.
  • Lysaker, Trygve. Bygdebok for Trondenes. Harstad 1956.
  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. 2007.