Peru

Peru er en republikk i Sør-Amerika. Landet har kystlinje mot Stillehavet, og grenser mot Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør. Andesfjellene går gjennom landet fra nordvest til sørøst, og øst for fjellkjeden finner man lavland mot Amazonas. Peru var sentrum for inkariket, inntil det ble erobra av Spania på 1500-tallet. Det ble selvstendig i 1821.

Historie

Den første menneskelige aktiviteten i dagens Peru kan spores til for omkring 20 000 år siden, da folkegrupper kom vandrende nordfra. Den første bofaste befolkninga var Caral-sivilisasjonen, fra omkring 2700 til 1600 f.Kr., fulgt av Chauvín de Huantar fra omkring 1500 til 500 f.Kr. Caral-sivilisasjonen hadde den første urbane bosettinga på kontinentet. Flere siviliasjoner delte området mellom seg fram til 1300-tallet e.Kr., da inkariket oppsto.

I løpet av årene 1531–1533 underla spanjolene seg området. Samfunnet ble delt inn i hvite (blancos) og urbefolkning (indios), der hver gruppe hadde sine egne styresett og myndigheter, men urbefolkninga var underlagt spansk overherredømme. Et plantasjesystem sørga for at de spanske jordeierne fikk billig arbeidskraft, og stadig større områder ble etter hvert overtatt fra urbefolkninga.

Etter at landet ble selvstendig i 1821 var det betydelig indre strid. Området Alto Perú ble utskilt som republikken Bolivia i 1824. Rundt midten av 1800-tallet begynte en økonomisk oppgangstid på grunn av salg av guano, det vil si fuglegjødsel. Dette ga liten effekt på nasjonaløkonomien; mesteparten av rikdommen havna på noen få personers hender. I 1879 brøt det ut en krig med Chile, kjent som Stillehavskrigen eller salpeterkrigen. Den endte med peruviansk nederlag i 1883, og landet mista store områder i sør.

En ny oppgangsperiode kom med eksport av gummi, sukker og bomull på begynnelsen av 1900-tallet. I denne perioden ble det opprett fagforeninger, og i løpet av 1920-åra ble flere politiske partier etablert. Fram til 1960-års veksla landet mellom demokratisk valgte regjeringer og militærregjeringer. Et kjennetegn ved Peru var ekstrem ulikhet mellom by og land, mellom rike og fattige og mellom spansk- og quechuatalende. Store landeiere kontrollerte det meste av ressursene, og ekspanderte stadig inn i nye områder på bekostning av lokale bønder.

Etter at general Juan Valesco Alvarado tok makta i et kupp i 1968 ble ressurser som olje og kopper nasjonalisert. Enorme jordeiendommer ble ekspropriert fra de store landeierne, og delt ut til bondefamilier. Prinsippet var nå at jorda skulle tilhøre de som dyrka den. Dette regnes som en av de største jordreformer som noen gang er utført i Latin-Amerika.

I 1978 ble det etablert en grunnlovsforsamling, og i 1980 ble militærregimet erstatta av en demokratisk valgt president. Ikke lenge etter begynte en maoistisk geriljagruppa, Den lysende sti (Sendero luminoso), et opprør. Regjeringa satte inn militæret mot dem, og gjennom flere år førte denne geriljakrigen til at et stort antall personer ble drept eller forsvant. Problemene ble forsterka av økonomisk krise og hyperinflasjon.

Da Alberto Fujimori ble valgt som president i 1990 innførte han en nyliberalistisk økononisk politikk. Dette førte til mer stabilitet, og man fikk kontroll over inflasjonen. Samtidig stoppet sosiale programmer opp, og arbeidernes rettigheter ble svekka. Den lysende sti ble tidlig i 1990-åra slått militært. I april 1992 gjennomført Fujimori så et konstitusjonelt kupp, med støtte fra hæren. Høyesterett og nasjonalforsamlinga ble oppløst, og han ga seg selv vide fullmakter. En ny grunnlov i 1993 ga blant annet mulighet for gjenvalg av presidenten flere ganger. Fujimori ble lovlig gjenvalgt også i henhold til den demokratisk vedtatte grunnloven i 1995, men da han vant valget i 2000 var det i strid med denne. At han brukte slike udemokratiske metoder for å beholde makt, kombinert med at han hadde blitt stadig mer autoritær, utløste massedemonstrasjoner. Fujimori måtte rømme fra landet, og i 2001 fikk Peru igjen et demokratisk styresett.

Arven fra Fujimoris økonomiske politikk har gitt sterk vekst, og den har forbedra levestandarden for mange. Samtidig vedvarer de store forskjellene, noe som ofte fører til konflikter. Korrupsjon har også vært et stort problem gjennom lang tid. Tidligere president Alan Gárcia ble forsøkt pågrepet for korrupsjon i 2019, men tok sitt eget liv. Keiko Fujimori, datter av tidligere president Fujimori, ble anklaget for korrupsjon og satt i varetekt. Martín Vizcarra Cornejo, som ble president i 2018, har kamp mot korrupsjon som en av sine viktigste saker.

Befolkning

Det bor nær 32 millioner mennesker i Peru. De fleste er spansktalende, men også quechua og aymara har status som offisielle språk. Flertallet har helt eller delvis urfolksopphav. Det er vanlig i Peru å bruke betegnelsen mestis om de som er av blanda opphav, mens de som er av urfolksslekt ofte omtales som indígena eller nativo. Sistnevnte grupper utgjør drøyt 300 000 mennesker, hovedsakelig quechua og aymara. Samtidig oppgå omkring 3,7 millioner å ha quechua som morsmål i folketellinga i 2007. Den afroperuvianske minoriteten består i hovedsak av etterkommere av afrikanske slaver som ble henta til området på 1500- og 1600-tallet. Det er også en del som er etterkommere av migranter fra Italia, Kina og Japan; president Fujimori er et kjent eksempel på en peruvianskfødt person med japanske foreldre.

Hoveddelen av befolkninga bør i byer og tettsteder. Nær en fjerdedel lever under fattigdomsgrensa, og mange har ikke innlagt vann, avløp og strøm.

Et betydelig flertall er katolikker, men protestantiske kirker har vokst i senere år.

Peru og Norge

Perus ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. Norge har et generalkonsulat i hovedstaden Lima, mens ambassaden i Santiago i Chile er sideakkreditert til Peru.

Flere norske selskaper har hatt eller har virksomhet i Peru. Det første er Statkraft, som er Perus femte største kraftprodusent.

Innvandring fra Peru til Norge har vært av begrensa omfang. Per 2021 var det i underkant av 1500 peruvianskfødte eller barn av to peruvianske foreldre her i landet.

En noe spesiell kobling mellom Peru og Norge er kvinnenavnet Peruva. Noen fikk det på grunn av skipsnavn, men Peruva Gulbrandsen er et eksempel på en person som fikk navnet fordi hun ble født i Peru. Mange kjenner også til landet gjennom Thor Heyerdahls arbeid der.

Litteratur og kilder

• Peru i Store norske leksikon.
• Peru på Wikipedia på bokmål og riksmål.