Peter Christen Asbjørnsen: Forskjell mellom sideversjoner
(kategori:eventyr >> kategori:eventyr og sagn (under litt tvil -- bør kanskje ikke stå der....)) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Peter Christen Asbjørnsen portrett.jpg|Peter Christen Asbjørnsen.|Frederik Johannes Gottfried Klem }} | ||
'''[[Peter Christen Asbjørnsen]]''' (født | |||
'''[[Peter Christen Asbjørnsen]]''' (født 5. januar 1812 i [[Christiania]], død 5. januar 1885) var forfatter, naturforsker og folkeminne- og eventyrsamler, mest kjent for sitt samarbeid med [[Jørgen Moe]] (som ''Asbjørnsen og Moe''). | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Asbjørnsens var sønn av glassmester Anders Asbjørnsen (1776–1849) og Thurine Elisabeth Bruun (1789–1845). Faren var fra Gudbrandsdalen, mens mora var lensmannsdatter fra Sunnmøre. Asbjørnsen forble ugift. | Asbjørnsens var sønn av glassmester Anders Asbjørnsen (1776–1849) og Thurine Elisabeth Bruun (1789–1845). Faren var fra [[Gudbrandsdalen]], mens mora var lensmannsdatter fra [[Sunnmøre]]. Asbjørnsen forble ugift. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Frogner Østigarden Børke 210313.jpg|Østigarn Børke i tidligere Sørum kommune på Romerike. Her fikk Asbjørnsen post som huslærer i 1834.|[[Leif-Harald Ruud]]|2021}} | |||
Asbjørnsen | Asbjørnsen gikk på grunnskolen på [[Christiania Borgerskole]], og begynte deretter på [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]], men glassmestersønnen «Petter» passet ikke inn i miljøet blant rikmannssønner og overklasse-elever, og måtte slutte på grunn av fravær. | ||
Asbjørnsen var | Et artiumskurs hos Christopher Støren på [[Norderhov]] hjelp heller ikke så mye i forhold til å få tatt [[examen artium]], men han ble her kjent med [[Jørgen Moe]]. Examen artium fikk Asbjørnsen tatt først da han var 21 år gammel, og to år senere måtte han kontinuere i gresk, aritmetikk og geometri. | ||
Han bodde sine siste år i en trevilla i Kristiania, omtrent der man nå finner [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] | I tre år fra 1834 virket Asbjørnsen som huslærer på Romerike; først på gården [[Børke (Lillestrøm gnr. 280)|Østigarn Børke]] i tidligere Sørum kommune, og deretter hos proprietær O. J. Grinder på [[Fjælstad (Gjerdrum gnr. 26/1)|Fjeldstad]] i Gjerdrum. Fra denne perioden stammer blant annet «En Aftenstund i et Proprietærkjøkken», «Huldreætt» og «Mathias Skytters Historier», og det var på Fjeldstad han ble hemmelig forlovet med Grinders datter Caroline. En glassmestersønn var imidlertid ikke ansett som et godt parti for en proprietærdatter, og en stund etter at Asbjørnsen hadde flyttet tilbake til Christiania ble Caroline giftet med en annen. | ||
{{thumb|Asbjørnsens hus Rosenborggata.jpg|Asbjørnsen bodde fra 1853 og resten av livet i et trehus som lå i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 2. Huset revet i 1902.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Oslo Museum]]|1880-1885}} | |||
Asbjørnsen begynte sitt samarbeid med den senere presten Jørgen Moe (1813-1882) i 1837. De foretok innsamlingsreiser i Norge, og ga heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Asbjørnsen utga alene blant annet serien ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' i perioden 1845-48. | |||
Asbjørnsen var forstmester 1860–64, og leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76. | |||
Han bodde sine siste år i en trevilla i Kristiania, omtrent der man nå finner [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 2. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 22: | Linje 30: | ||
*[[Asbjørnsens vei (Kongsberg)|Asbjørnsens vei]] i [[Kongsberg]]. | *[[Asbjørnsens vei (Kongsberg)|Asbjørnsens vei]] i [[Kongsberg]]. | ||
*[[Asbjørnsens vei (Lørenskog)|Asbjørnsens vei]] i [[Lørenskog kommune]]. | *[[Asbjørnsens vei (Lørenskog)|Asbjørnsens vei]] i [[Lørenskog kommune]]. | ||
*[[Asbjørnsens gate (Stavanger)|Asbjørnsens gate]] i [[Stavanger kommune]]. | |||
Asbjørnsen var portrettert på den norske 50 kroner-seddelen 1997-2018. | |||
Asbjørnsen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har form av en høy bauta. | Asbjørnsen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har form av en høy bauta. | ||
| Linje 33: | Linje 42: | ||
Fil:Faksimile Aftenposten 6 jan 1885 Asbjørnsens død.JPG|Faksimile Aftenposten 6. januar 1886: Utsnitt av nekrolog over Asbjørnsen. | Fil:Faksimile Aftenposten 6 jan 1885 Asbjørnsens død.JPG|Faksimile Aftenposten 6. januar 1886: Utsnitt av nekrolog over Asbjørnsen. | ||
Fil: Peter Christen Asbjørnsen statue Oslo.jpg| [[Brynjulf Bergslien]]s statue av Asbjørnsen fra 1891 på St. Hanshaugen i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Peter Christen Asbjørnsen statue Oslo.jpg| [[Brynjulf Bergslien]]s statue av Asbjørnsen fra 1891 på St. Hanshaugen i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Peter Christen Asbjørnsen seddel.JPG| Asbjørnsen | Fil: Peter Christen Asbjørnsen seddel.JPG| Asbjørnsen prydet den norske 50 kroner-seddelen 1997-2018. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Asbjørnsens vei Oslo 2012.jpg|[[Asbjørnsens vei (Oslo)|Asbjørnsens vei]] på Kjelsås i Oslo ble navngitt i 1915.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Asbjørnsens vei Oslo 2012.jpg|[[Asbjørnsens vei (Oslo)|Asbjørnsens vei]] på Kjelsås i Oslo ble navngitt i 1915.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Asbjørnsens vei Kongsberg 2014.jpg|[[Asbjørnsens vei (Kongsberg)|Asbjørnsens vei]] på [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Asbjørnsens vei Kongsberg 2014.jpg|[[Asbjørnsens vei (Kongsberg)|Asbjørnsens vei]] på [[Kongsberg]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 42: | Linje 51: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen/utdypning Om Asbjørnsen hos Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen/utdypning Om Asbjørnsen hos Norsk biografisk leksikon]. | ||
*[https://www.asbjørnsenselskapet.no/work Om Asbjørnsen] hos Asbjørnsenselskapet | |||
*{{hbr1-1|pf01038011000661|Peter Christen Asbjørnsen}} | |||
*Nettbiblioteket: [https://www.nb.no/items/dd76caa1ae9b58f424183a4d83812a3a?searchText= Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl] | |||
[[Kategori:Forfattere | {{DEFAULTSORT:Asbjørnsen;Peter Christen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | |||
[[Kategori:Eventyr og sagn]] | |||
[[Kategori:Forstmenn]] | |||
[[Kategori:Zoologer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1812]] | [[Kategori:Fødsler i 1812]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1885]] | [[Kategori:Dødsfall i 1885]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Folkeminnesamlere]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:06
Peter Christen Asbjørnsen (født 5. januar 1812 i Christiania, død 5. januar 1885) var forfatter, naturforsker og folkeminne- og eventyrsamler, mest kjent for sitt samarbeid med Jørgen Moe (som Asbjørnsen og Moe).
Familie
Asbjørnsens var sønn av glassmester Anders Asbjørnsen (1776–1849) og Thurine Elisabeth Bruun (1789–1845). Faren var fra Gudbrandsdalen, mens mora var lensmannsdatter fra Sunnmøre. Asbjørnsen forble ugift.
Liv og virke
Asbjørnsen gikk på grunnskolen på Christiania Borgerskole, og begynte deretter på Katedralskolen, men glassmestersønnen «Petter» passet ikke inn i miljøet blant rikmannssønner og overklasse-elever, og måtte slutte på grunn av fravær.
Et artiumskurs hos Christopher Støren på Norderhov hjelp heller ikke så mye i forhold til å få tatt examen artium, men han ble her kjent med Jørgen Moe. Examen artium fikk Asbjørnsen tatt først da han var 21 år gammel, og to år senere måtte han kontinuere i gresk, aritmetikk og geometri.
I tre år fra 1834 virket Asbjørnsen som huslærer på Romerike; først på gården Østigarn Børke i tidligere Sørum kommune, og deretter hos proprietær O. J. Grinder på Fjeldstad i Gjerdrum. Fra denne perioden stammer blant annet «En Aftenstund i et Proprietærkjøkken», «Huldreætt» og «Mathias Skytters Historier», og det var på Fjeldstad han ble hemmelig forlovet med Grinders datter Caroline. En glassmestersønn var imidlertid ikke ansett som et godt parti for en proprietærdatter, og en stund etter at Asbjørnsen hadde flyttet tilbake til Christiania ble Caroline giftet med en annen.
Asbjørnsen begynte sitt samarbeid med den senere presten Jørgen Moe (1813-1882) i 1837. De foretok innsamlingsreiser i Norge, og ga heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Asbjørnsen utga alene blant annet serien Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i perioden 1845-48.
Asbjørnsen var forstmester 1860–64, og leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76.
Han bodde sine siste år i en trevilla i Kristiania, omtrent der man nå finner Rosenborggata 2.
Ettermæle
En statue av Asbjørnsen, utført av Brynjulf Bergslien, ble avduket på St. Hanshaugen i Kristiania i 1891.
Flere gater og veier i landet har navn etter Peter Christen Asbjørnsen, blant andre:
- Asbjørnsens vei på Kjelsås i Oslo, navngitt i 1915.
- Asbjørnsens vei i Kongsberg.
- Asbjørnsens vei i Lørenskog kommune.
- Asbjørnsens gate i Stavanger kommune.
Asbjørnsen var portrettert på den norske 50 kroner-seddelen 1997-2018.
Asbjørnsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har form av en høy bauta.
Galleri
Portrettfoto fra 1880.Foto: Frederik Klem (1880).
P.C. Asbjørnsen på fisketur ved Maridalsvannet av Hans Gude.
Faksimile Aftenposten 6. januar 1886: Utsnitt av nekrolog over Asbjørnsen.
Brynjulf Bergsliens statue av Asbjørnsen fra 1891 på St. Hanshaugen i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Asbjørnsen prydet den norske 50 kroner-seddelen 1997-2018.Foto: Stig Rune Pedersen
Asbjørnsens vei på Kjelsås i Oslo ble navngitt i 1915.Foto: Stig Rune Pedersen
Asbjørnsens vei i Lørenskog kommune fikk navn i 1983.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Om Asbjørnsen hos Norsk biografisk leksikon.
- Om Asbjørnsen hos Asbjørnsenselskapet
- Peter Christen Asbjørnsen i Historisk befolkningsregister
- Nettbiblioteket: Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl