Peter Christian Aronsen Lunde

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. okt. 2018 kl. 18:57 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Ny kategori: Sjøvegan)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Peter Christian Aronsen Lunde (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.

Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.

Læreren

Han hadde eksamen fra Tromsø lærerskole 1876. Samme året ble han tilsatt som lærer i Trondenes herred med virke på Lundenes, Bessebostad, Kjøtta, Åkerøya, Rogla og Melvik. Senere ble det Aun og Kjellhus i stedet for Rogla og Melvik. Etter det ble det Vaskinn i stedet for Kjellhus. Da Lundenes fikk tredelt skole og eget skolehus 1890, ble han fast lærer i den skolekretsen. Som flere av de eldre lærerne på den tiden, hadde Aronsen-Lunde ord på seg for å være svært streng.

Politikeren

Det fikk politisk betydning da Aronsen Lunde i 1883 tok initiativ til å starte amtets første politiske parti - Trondenes Venstrelag. Laget ble stiftet 10. november 1883 (før landspartiet Venstre offisielt ble stiftet) med Aronsen-Lunde som lagets første formann.

Foranledningen for den tidlige partiorganiseringen var at det fra Kirkedepartementet var utgått en henvendelse til de lokale kirkemyndighetene om å foreta en fortegnelse over lærere som sympatiserte med Venstre. Slike lærere skulle ikke forfremmes eller flyttes, het det. Lærer Aronsen Lundes svar var å organisere distriktets lærere politisk, og etter fire år hadde laget 360 medlemmer. En av forgrunnsfigurene i laget var den mektige ordføreren i Trondenes Rikard Kaarbø.

Poståpneren

Selv etter at han offisielt gikk av med kår (føderådsmann, som det het den gangen) fortsatte han i realiteten poståpnerjobben. Årsaken var at hans etterfølger, svogeren Anton Hansen, som også hadde overtatt gården, var mest opptatt av den. Dette godtok ikke Postverket, og ansatte Johan Heide som ny poståpner.

Initiativtakeren

  • 1887: Etter søknad til Troms Amts Dampskibsselskab fra Aronsen Lunde, fikk Lundenes to ukentlige anløp av lokalbåten. Ekspedisjonen gjaldt bare gods, men Aronsen Lunde dreiv som ulønna poståpner til 1892, da postverket gav seg og oppretta poståpnerstilling. Han søkte og fikk oppretta landpostbudruter til Vaskinn og Fenes.
  • 1888: Aronsen Lunde starta Indre Grytøens Totalavholdslag, som på det meste hadde 85 medlemmer.
  • 1899: Lundenes Kvægavlsforening blei stifta etter initiativ fra Aronsen Lunde. En okse hos Aronsen Lunde var stamokse, og 42 gårdbrukere var medlemmer i laget. Seinere kom 25 til.
  • 1909: Aronsen Lunde ble formann i Tromsø Amts poståpner- og ekspeditørforening fra startenav foreningen og frem til 1919.
  • 1913: Aronsen Lunde starta barnelaget «Lauvspretten». («Innstillinga til alkohol var nok mer reservert her i bygda enn i mange andre bygder - et resultat av virksomheta til totalavholdslagene.» skriver Konrad Dragland i biografien av Aronsen Lunde). Samme året blei han formann i distriktslaget Troms fylke av Det Norske Totalistlag.
  • 1913: Aronsen Lunde fikk stiftet Ungdomslaget Solhov på Lundenes, der han blei første formann. Han gikk i spissen for arbeidet med ungdomshuset, og gav økonomisk støtte i forbindelse med bygginga. Ungdomslaget fikk svært stor betydning for bygda.
  • 1917-1922 var Aronsen Lunde redaktør av Poståpnerbladet. Det var han som foreslo at folk kunne skrive bestillinger på postanvisningene, f.eks. ved avisabonnement.
  • 1918: I ungdomslaget foreslo Aronsen Lunde og fikk starta Indre Grytøy krets av Norges Livredningsselskap. Selv blei han formann i ei svært aktiv forening som bl.a. arrangerte første instruksjonskurs for utdanning av svømmelærere i Nord-Norge.
  • 1921: Aronsen Lunde stifta Indre Grytø kooperative selskap, et innkjøpslag som varte i seks år.
  • 1921: Aronsen Lunde blei æresmedlem i ungdomslaget
  • 1924: Aronsen Lunde blei formann i Grytøen Telefonselskab (Opprettet 1873). Under hane ledelse blei det laga nye lover og oppretta telefonsentral, slik at det blei mange nye abonnenter.
  • Ellers var Aronsen Lunde sterkt interessert i den frivillige skytterbevegelsen. Han prøvde å få til Lundenes Meieri, men antall kyr viste seg å være for lite.

En spesiell mann

Aronsen Lunde gikk også for å være litt av en bygdeoriginal. Han snakket et «dannet» språk, og han kledde seg også utenom det vanlige. Han brukte alltid svart dress og kvit skjorte med svart slips, og lys grå parykk. Dette brukte han til og med under ekspedering av lokalbåtene. Ytterplaggene var hatt og svart frakk (Bonjour), (som nå er å se på bygdetunet på Lundenes). Hans væremåte var nok en grunn til at han var omstridt i bygda, og hans sterke meninger og store innsats på mange områder gjorde at mange var uenige med han. I et brev fra 1931 skriver han til Jardar: «Det som mest har svekket min helse er at jeg ble fjernet fra mine kjenninger, meningsfeller og motstandere.»

Anekdoter

  • I 1898 starta Indre Grytøy ungdomslag. Året etter ble Aronsen-Lunde formann, men laget gikk ikke særlig bra, og fra 1903 var han eneste medlem. Han holdt årsmøter i flere år der han valgte seg sjøl til formann, sekretær, kasserer og revisor. I møteboka skreiv han «enstemmig vedtatt». Han la ned laget i 1907.
  • Aronsen Lunde var ekspeditør før moloen på Lundenes blei bygd. Det var vanskelig å komme fra og til land i Lunde når vinden sto på fra sør eller aust. Ekspedisjonsbåten måtte forankres i en bøye et stykke utpå, og så var det å bruke en jolle til å komme til lands. En uværsdag med søraust storm var det to fruer som skulle være med fra dampen og på land. Aronsen-Lunde forklarte dem at han ikke kunne ta dem med i båten på grunn av at det var umulig å legge til land i båra og brottsjø. De to gikk likevel i ekspedisjonsbåten (halvfemterømming?) mens han var om bord med posten. Han kom seg til fortøyninga med ekspedisjonsbåten, gikk i jolla og lot det stå til gjennom brotta og til land. Damene fikk en presenning over seg til dekke, og beskjed om å sitte der til været bedra seg. Det endte med at mannen til den ene satte ut båt og klarte etter mye strev å få damene på land.
  • Aronsen Lunde hadde montert en postkasse på kontorveggen, der folk kunne legge brev som skulle sendes. Like ved sto flaggstanga med en liten kasse for oppbevaring av flagget om sommeren. Ei kone fra bygda sendte flere brev til mannen sin som var på fiske i Finnmark. Men brevene kom aldri fram. Forklaringa kom da det blei sommer. Da fant poståpneren alle brevene fra kona i flaggkassen.
  • Aronsen Lunde skulle en gang holde foredrag på ungdomshuset. Mange kom, og mens de venta på foredragsholderen, gikk de ned til restauranten i underetasjen. Aronsen Lunde kom presis, så inn i møtesalen, men der var det ingen. Dermed snudde han og gikk heim. Han meinte nok at folk skulle være på plass når foredraget skulle starte.

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. - Gårdshistorie. Harstad 1956
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. - Trondenes sogns historie. Harstad 1958
  • Samtale med Knut Heide mars 2013.
  • Heide, Knut: «Post og ekspedisjon på Lundenes» i Fjerde Sagt og gjort, Lundenes 2010
  • Dragland, Konrad: Peter Christian Aronsen Lunde 1852-1941, Lundenes 1991