Peter Christian Aronsen Lunde

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Peder Christian Aronsen-Lunde, født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941, var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes frem til sin 70 årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn.

Aronsen-Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger.

Læreren

Han hadde eksamen fra Tromsø lærerskole 1876. Samme året ble han tilsatt som lærer i Trondenes herred med virke på Lundenes, Bessebostad, Kjøtta, Åkerøya, Rogla og Mellvik. Senere ble det Aun og Kjellhus i stedet for Rogla og Mellvik. Etter det ble det Vaskinn i stedet for Kjellhus. Da Lundenes fikk tredelt skole og eget skolehus 1890, ble han fast lærer i den skolekretsen. Som flere av de eldre lærerne på den tiden, hadde Aronsen-Lunde ord på seg for å være svært streng.

Politikeren

Det fikk politisk betydning da Aronsen-Lunde i 1883 tok initiativ til å starte amtets første politiske parti - Trondenes Venstrelag. Laget ble stiftet 10. november 1883 (før landspartiet Venstre offisielt ble stiftet) med Aronsen-Lunde som lagets første formann.

Foranledningen for den tidlige partiorganiseringen var at det fra Kirkedepartementet var utgått en henvendelse til de lokale kirkemyndighetene om å foreta en fortegnelse over lærere som sympatiserte med Venstre. Slike lærere skulle ikke forfremmes eller flyttes, het det. Lærer Aronsen-Lundes svar var å organisere distriktets lærere politisk, og etter fire år hadde laget 360 medlemmer. En av forgrunnsfigurene i laget var den mektige ordføreren i Trondenes Rikard Kaarbø.

Poståpneren

Selv etter at han offisielt gikk av med kår (føderådsmann, som det het den gangen) fortsatte han i realiteten poståpnerjobben. Årsaken var at hans etterfølger, svogeren Anton Hansen, som også hadde overtatt gården, var mest opptatt av den. Dette godtok ikke Postverket, og ansatte Johan Heide som ny poståpner.

Initiativtakeren

  • 1887: Etter søknad til Troms Amts Dampskibsselskab fra Aronsen Lunde, fikk Lundenes to ukentlige anløp av lokalbåten. Ekspedisjonen gjaldt bare gods, men AL dreiv som ulønna poståpner til 1892, da postverket gav seg og oppretta poståpnerstilling. Han søkte og fikk oppretta landpostbudruter til Vaskinn og Fenes.
  • 1888: Aronsen-Lunde starta Indre Grytøens Totalavholdslag, som på det meste hadde 85 medlemmer.
  • 1899: Lundenes Kvægavlsforening blei stifta etter initiativ fra Aronsen-Lunde. En okse hos Aronsen-Lunde var stamokse, og 42 gårdbrukere var medlemmer i laget. Seinere kom 25 til.
  • 1909: Aronsen-Lunde ble formann i Tromsø Amts poståpner- og ekspeditørforening fra startenav foreningen og frem til 1919.
  • 1913: Aronsen-Lunde starta barnelaget Lauvspretten. («Innstillinga til alkohol var nok mer reservert her i bygda enn i mange andre bygder - et resultat av virksomheta til totalavholdslagene.» skriver Konrad Dragland i biografien av Aronsen-Lunde). Samme året blei han formann i distriktslaget Troms Fylke av Totalavholdsbevegelsen.
  • 1913: Aronsen-Lunde fikk stiftet Ungdomslaget Solhov på Lundenes, der han blei første formann. Han gikk i spissen for arbeidet med ungdomshuset, og gav økonomisk støtte i forbindelse med bygginga. Ungdomslaget fikk svært stor betydning for bygda.
  • 1917-1922 var Aronsen-Lunde redaktør av Poståpnerbladet. Det var han som foreslo at folk kunne skrive bestillinger på postanvisningene, f.eks. ved avisabonnement.
  • 1918: I ungdomslaget foreslo Aronsen-Lunde og fikk starta Indre Grytøy krets av Norges Livredningsselskap. Selv blei han formann i ei svært aktiv forening som bl.a. arrangerte første instruksjonskurs for utdanning av svømmelærere i Nord-Norge.
  • 1921: Aronsen-Lunde stifta Indre Grytø kooperative selskap, et innkjøpslag som varte i seks år.
  • 1921: Aronsen-Lunde blei æresmedlem i ungdomslaget
  • 1924: Aronsen-Lunde blei formann i Grytøen Telefonselskab. Under hane ledelse blei det laga nye lover og oppretta telefonsentral, slik at det blei mange nye abonnenter.
  • Ellers var Aronsen-Lunde sterkt interessert i den frivillige skytterbevegelsen. Han prøvde å få til Lundenes Meieri, men antall kyr viste seg å være for lite.

Bauta på hjemstedet

Som kårfolk ble Maren og Peder steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920.

Aronsen-Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte forlate heimen, og han dro til Sjøvegan, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. - Gårdshistorie. Harstad 1956
  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. - Trondenes sogns historie. Harstad 1958
  • Samtale med Knut Heide mars 2013.
  • Fjerde Sagt og gjort: «Peter Christian Aronsen Lunde», en biografi ved Konrad Dragland.