Peter Wessel Tordenskjold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Peter Wessel Tordenskjold, født 28. oktober 1690 i Trondheim som Peter Jansen Wessel, død 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i Tyskland. Han var sjøoffiser og tjenestegjorde i den dansk-norske orlogsflåten under Den store nordiske krig. Wessel steg raskt i gradene, og ble i 1716 adlet for sine bedrifter. Som adelsmann antok han navnet «Tordenskjold». Han er særlig berømt for slaget i Dynekilen i 1716 og erobringen av Marstrand i 1719. Flere gater og plasser er oppkalt etter Tordenskjold.

Liv

Han ble født i Trondheim 28. oktober 1690 eller 1691 som sønn av rådmann Jan Wessel og Maren Schøller. Det er spesielt to kilder som skaper uklarhet om hans fødselsår. Det ene er en bok av C. P. Rothe fra 1747 og den andre er nedtegnelser i en familiebibel. I sistnevnte skal 1690 være skrevet. Han beskrives som en rastløs unge som ikke fant sin livsvei i bøker og skolegang og som ofte havnet i bråk. Hans far som var rådmann måtte forsøke og finne en måte og roe sønnen på og satte han i praktisk lære. Da kong Frederik IV besøkte Norge og Trondheim i 1704 stakk Peter av med flåten i returen til København. Peter skrev senere til kongen i anledning at han ville bli sjøkadett at han ble sendt av sin far. Det var nok ikke riktig og et forsøk på og gjøre det lettere og komme i tjeneste ved sjøkadettakademiet. Han forsøkte flere ganger og komme inn. I et senere skriv til kongen av 4 oktober 1715 og etter flere vellykkede tokt skrev han mer åpenhjertig at han i sin ungdoms uforstand hadde stukket av hjemmefra og bodde hos salig Dr. Peter Jespersen over vinteren. Han var kongens skriftefar og hoffprest og også en bekjent av Peters foreldre. Han sier videre at foreldrene tok han til nåde igjen året etter at han stakk fra Trondheim. Peter hadde flere brødre i København på den tiden han kom ned dit.

Allerede som 15-åring var han skipsgutt på det danske slaveskipet «Christianus Quintus» som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 1708–1710 tjente han ombord på «Fridericus Quartus» som seilte til Trankebar i India. I 1709 ble han av kongen utnevnt som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som 2. løytnant kommandoen på snauen «Ormen» som var bestykket med 5 kanoner.

I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten «Løvendals Galei» som var bestykket med 18 kanoner (8 og 6 punds), som han kort etter brukte til å erobre den svenske kaperbåten «Svenska Vapnet».

Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskjold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt forsøk på å erobre Norge. Tordenskjold ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også på Tordenskjolds bedrifter.

Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, etter en krangel med Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Fredrik VI fikk laget en sarkofag og flyttet den opp i kirken i 1819.

Myter

Mal:Thumb høyre Det finnes et vell av myter og vandrehistorier om Tordenskjold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem. Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning i Marstrand, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskjold i tredje vers av «Ja, vi elsker».

Det er også en myte at Tordenskjold aldri fikk alle de prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskollegaer i den danske orlogsflåten hadde derimot ofte mye utestående, men Tordenskjold var et unntak fra denne «regelen» ved at han klarte å anskaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, og hente prisepengene ut fra fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verdt. I 1724 oppdaget Admiralitetet i sine beregninger at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, mens «bare» 8924 riksdaler var de egentlige prispenger.

Våpenskjold

Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold. Som adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølvørn (erobringen av det svenske skipet «Vita Örn»), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefigur brukte han før adlingen). På hjelmen en sølvørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Danebrogsflagg med splitt under en Danebrogsvimpel.

Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.

Kilde

Mal:Thumb høyre

  • Dan H. Anderson: Tordenskjold- En biografi om eventyreren og sjøhelten 2006 ISBN 82-430-0373-8
  • Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon
  • Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (da)
  • Tordenskjold (dansk)
  • Tordenskjolds liv og levnad (dansk)

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Peter Wessel Tordenskjold» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.