Petter Lillebrænd
Mal:Thumb høyre Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet.
Familie
Han var sønn av gardbrukerne Andreas Lillebrænd (1867–1935) og Marit f. Dølehuset (1867–1954), og ble i 1921 gift med en annen valdris, gardbrukerdatter Inga Røyne (1897–1962). De fikk én datter, Marit, gift Senstad og bosatt på Kapp.
Studier og karriere
Lillebrænd gikk ut av Valdres middelskole i 1912, og var så på garden ett år. Etter eksamen artium ved Hauges Minde i 1915 begynte han på realfagsstudier. I studietida var han vikar i heimbygda i 1917, og ved hovedstadsskoler som Aars og Voss skole og Kristiania tekniske mellomskole.
Etter å foreløpig ha fullført cand.mag.-graden ble Lillebrænd ansatt som adjunkt ved Gjøvik kommunale høyere almenskole i 1922, og etter å ha fullført cand.real.-graden og pedagogisk eksamen i 1923 ble han lektor fra 1924. Hovedfaget var i astronomi, med oppgava Om spektroskopiske dobbeltstjerner, med bifag geografi, kjemi og matematikk.
Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Han står ikke oppført i standardverket Nordmenn i fangenskap. Lærerstriden hadde da brutt ut, og Lillebrænd tok i 1943 over for den arresterte Kirsten Smith som hovedtillitsmann for lærerfronten ved Gjøvik kommunale høyere almenskole.
I 1952 sa Lillebrænd opp ved Gjøvik og Vardal interkommunale høyere almenskole, som arbeidsplassen nå het. Han hadde vært styrer ved Gjøvik yrkesskole på deltid siden 1936 og ble nå rektor der. I 1965 var han konstituert rektor ved Gjøvik tekniske skole, og året etter nådde han pensjonsalder. Lillebrænd var også styreleder i fylkets yrkesskolenemnd, inspektør ved Gjøvik folkeakademi og dessuten nasjonal leder av Folkeakademienes landsforbund fra 1945 til 1957.
Politikk og kultur
Lillebrænd var medlem av Gjøvik bystyre i mange år, helt fra 1929. Etter krigen tok han til på ny (og var alt i alt formannskapsmedlem fra 1932 til 1951), ga seg i 1959, men kom tilbake i formannskapet perioden 1964–1967. Han var dessuten medlem av Gjøvik skolestyre og styreformann i venstreavisa Velgeren. Også etter at avisa bytta navn til Oplendingen i 1942 fortsatte eierselskapet, som styret hørte til, å hete Velgeren AS.
Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i Valdres bygdebok. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for Reidar Mollgards historie om Gjøvik til byens 100-årsjubileum i 1961. I 1978 fikk han Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris.
Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde Norges by- og herredsforbunds hederstegn og i 1966 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.
I adresseboka for 1942 er Lillebrænd registrert på adressa Tordenskjolds gate 18 på Gjøvik. Han bodde seinere i Skolegata 10b, døde i 1987 og er begravet på Hunn gravlund.
Kilder
- Peter A. Brenna i folketelling 1900 for Nord-Aurdal herred fra Digitalarkivet
- Petter Lillebrænd i folketelling 1910 for Nord-Aurdal herred fra Digitalarkivet
- Petter Lillebrænd i Adressebok for Gjøvik by 1942 fra Digitalarkivet
- Petter Lillebrænd i Historisk befolkningsregister.
- Gjøvikprisen - Gjøvik kommunes kulturpris
- Bøker
- Ekrheim, Helga Sverdrup og Olav Ekrheim: Norges filologer og realister (første utgave), Dreyers forlag, Stavanger 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 319.
- Studentene fra 1915: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjubileet 1940 (1942), s. 204-205
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 509.
- Norske kommunalpolitikere (1956), bind 1 av Norges styresmenn, s. 236
- Norsk allkunnebok bind 8 (1957), sp. 128
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 9
- Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres
- Studentene fra 1915: biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965, s. 172
- Dehli, Martin (1981). Fra borgerskole til videregående skole: Gjøvik høyere skole gjennom 100 år, s. 80-81
- Holtan, Bernt Kr. (1985). Folkeakademiene i fortid og framtid, s. 100-101
- Aviser
- «60 år», Stavanger Aftenblad 15. august 1956 s. 2
- Notis, Aftenposten 23. februar 1966 s. 2
- «80 år», Bergens tidende 15. august 1976 s. 16
- «90 år», Bergens tidende 15. august 1986 s. 21
- Dødsannonse, Aftenposten 6. januar 1987 s. 14
| Forgjenger: Helge Fonnum |
Leder av Folkeakademienes landsforbund (1945–1957)
|
Etterfølger: Mally Skancke |
| Forgjenger: Ottar Simensen |
Mottaker av Gjøvikprisen (1978–1978)
|
Etterfølger: Rolf Bækkelund |