Philip Pedersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(språk)
m (→‎Dissenter: pirk, lenke, skriver fullt ut, og ikke "en vei")
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
Han var styreformann i Det norske misjonsforbunds forlag [[Ansgar forlag]]. Han satt også i styret i sin menighet «Betlehem» (formelt kalt Oslo frie Missionsforening) fra 1924, hvorav en formannsperiode fra 1935 til 1947. Allerede i 1915 ble Pedersen dessuten medlem av [[Norges Dissenterting]]; han var formann fra 1933 til 1939.
Han var styreformann i Det norske misjonsforbunds forlag [[Ansgar forlag]]. Han satt også i styret i sin menighet «Betlehem» (formelt kalt Oslo frie Missionsforening) fra 1924, hvorav en formannsperiode fra 1935 til 1947. Allerede i 1915 ble Pedersen dessuten medlem av [[Norges Dissenterting]]; han var formann fra 1933 til 1939.


Philip Pedersen døde på [[Bærum sykehus]] av lungebetennelse i 1951. Han ble bisatt i «Betlehem» og så begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Et eget minnemøte i «Betlehem» samlet omtrent 500 personer, ifølge pressen. [[Philip Pedersens vei|En vei]] ved [[Lysaker skole]] ble oppkalt etter ham.
Philip Pedersen døde på [[Bærum sykehus]] av lungebetennelse i 1951. Han ble bisatt i «Betlehem» og så begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Et eget minnemøte i «Betlehem» samlet omtrent 500 personer, ifølge pressen. [[Philip Pedersens vei]] ved [[Lysaker skole]] er oppkalt etter ham.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{folketelling person|pf01036392114070|Karl Fhilip Pedersen|1910|Kristiania kjøpstad}}.
*{{folketelling|pf01036392114070|Karl Fhilip Pedersen|1910|Kristiania kjøpstad}}.
* {{hbr1-1|pf01036392114070|Philip Pedersen}}.
*''Asker og Bærums Budstikke'' 9.1.1946 s. 2
*''Asker og Bærums Budstikke'' 9.1.1946 s. 2
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0417.html ''Hvem er hvem?'' 1948]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0417.html ''Hvem er hvem?'' 1948]
Linje 44: Linje 45:
{{DEFAULTSORT:Pedersen, Philip}}
{{DEFAULTSORT:Pedersen, Philip}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
Linje 53: Linje 50:
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Museumsledere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{F2}}
[[Kategori:Vasaorden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
{{F2}}{{bm}}

Sideversjonen fra 19. okt. 2018 kl. 00:50

Mal:Thumb høyre Karl Philip Pedersen (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs.

Oppvekst og yrkesliv

Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet (Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre.

I 1932 ble han overlærer ved KTS, men ikke bare det. Han ble bestyrer av Bærum tekniske aftenskole, og dessuten bestyrer for Norsk Teknisk Museum. Fra 1937 var han i tillegg direktør for Bærum yrkesskole. I august 1948 ga han seg ved Bærum yrkesskole for å konsentrere seg om Norsk Teknisk Museum.

Teknisk Museum var ennå ikke fullt etablert, og hadde blant annet ikke en egen bygning. «Ingeniør Philip Pedersen, denne utrettelige idealisten som ofret de siste 35 år av sitt liv for Norsk Teknisk Museum, døde forrige fredag uten engang å ha sett de minste tegn på realisering av hans store mål: en egen, skikkelig bygning for museet». Museet ble gitt en tomt i gave av Oslo formannskap i 1938, på hjørnet av Sannergata og Thorvald Meyers gate. Sin nåværende bygning på Kjelsås fikk ikke museet før i 1986. Pedersen var imidlertid ansvarlig for at «museet i sine samlinger teller en rekke overmåte interessante ting».

Pedersen sto bak en del faglige skrifter, og ifølge Halvdan Koht skulle han på sin dødsdag egentlig ha hentet diplomet som beviste at han var tatt opp i Norges Videnskaps-Akademi. Han var også styremedlem i Polyteknisk Forening, fikk æresdekorasjoner av Tekniska Museet i Stockholm i 1940 og Deutsches Museum i München i 1949, i tillegg til Norsk Teknisk Museum i 1941. Han var videre tildelt Kongens fortenestemedalje i gull og Vasaordenen.

Politiker

Pedersen representerte Arbeiderpartiet i Bærums fattigstyre fra 1922 til 1931, så i kommunestyret i Bærum fra 1925 til 1936, hvorav en periode (1932–34) i formannskapet. Etter krigen ble han valgt til formann i Bærum arbeidsløshetsnevnd i 1945, og kom tilbake i kommunestyret i perioden 1946–1948.

I perioden etter krigen fikk faktisk Arbeiderpartiet ordføreren i Bærum. I visse saker havnet Pedersen likevel i et mindretall, som når det gjaldt skjenkebevilling. I 1946 behandlet kommunestyret et «andragende» om «rett til skjenking av øl i 1946». Pedersen uttalte da: «Jeg stemmer selvfølgelig mot. Nå må det være øl og vin nok i Bærum».

Pedersen var også medlem i tilsynet for Ilebu fengsel for landssvikfanger.

Dissenter

Mal:Thumb høyre «Pedersen hadde et dypt religiøst livssyn, men han plaget ikke noen med pågående omvendelsesforsøk», het det i et minneord. Pedersen var kristen dissenter med tilhørighet i Det norske misjonsforbund. Han ble medlem av landsstyret her i 1925, ordfører i landsstyret i 1933 og trakk seg tilbake i 1936. Også her kom han tilbake etter krigen, i 1945.

Han var styreformann i Det norske misjonsforbunds forlag Ansgar forlag. Han satt også i styret i sin menighet «Betlehem» (formelt kalt Oslo frie Missionsforening) fra 1924, hvorav en formannsperiode fra 1935 til 1947. Allerede i 1915 ble Pedersen dessuten medlem av Norges Dissenterting; han var formann fra 1933 til 1939.

Philip Pedersen døde på Bærum sykehus av lungebetennelse i 1951. Han ble bisatt i «Betlehem» og så begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Et eget minnemøte i «Betlehem» samlet omtrent 500 personer, ifølge pressen. Philip Pedersens vei ved Lysaker skole er oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

  • Karl Fhilip Pedersen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  • Philip Pedersen i Historisk befolkningsregister.
  • Asker og Bærums Budstikke 9.1.1946 s. 2
  • Hvem er hvem? 1948
  • «Bærum Yrkesskole utvider», Aftenposten 5.5.1949 s. 13
  • «Philip Pedersen», Asker og Bærums Budstikke 4.5.1951 s. 4
  • «Philip Pedersen død», Aftenposten 5.5.1951 s. 2
  • Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 7.5.1951 s. 3
  • «Direktør Philip Pedersens bisettelse», Asker og Bærums Budstikke 11.5.1951 s. 1 og 4
  • «Direktør Philip Pedersens bisettelse», Aftenposten 11.5.1951 s. 10
  • «Direktør Philip Pedersen medlem av Vitenskaps-akademiet», Asker og Bærums Budstikke 15.5.1951 s. 1
  • «Philip Pedersen og Norsk Teknisk Museum», Asker og Bærums Budstikke 1.6.1951 s. 6
  • Norsk Teknisk Museum, Store norske leksikon