Pilestredet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Pilestredet (Oslo)''' i Oslo strekker seg gjennom bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Frogner, fra Grensen ved...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(70 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], fra [[Grensen]] ved [[Professor Aschehoughs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.
{{thumb|Pilestredet i Oslo fra Bislett mot Fagerborg.JPG|Pilestredet fra Bislettkrysset mot Fagerborg.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg videregående skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.  


Før navnet ble gitt rundt 1820 var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den fikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  
Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.  


Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Oslo)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]].  
Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]].  


Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata (Oslo)|Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.
Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der.
 
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere.


Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Linje 22: Linje 22:
|[[1877]]
|[[1877]]
|Murgård
|Murgård
|Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]].
|Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]], eiendommen nå del av [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 20.
|
|[[Fil:Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg|100px]]
|-
|-
|3-5
|3-5
|
|
|[[Professor Aschehougs plass]]
|[[Professor Aschehougs plass]]
|Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt.
|Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] og [[Grensen (Oslo)|Grensen]].
|
|[[Fil:Professor Aschehougs plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|-
|6
|[[1897]]
|[[City-Passasjen]]
|Adresse til [[Akersgata]], gjennomgående korridor. Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Pilestredet 6 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|7
|7
|[[1845]]
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Forretingsgård
|Forretningsgård
|Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. Ettefølgeren [[Gallus-Plesner]] holder til i bygningen.
|Samme bygning som [[Professor Aschehougs plass]] 1. Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. Etterfølgeren [[Gallus-Plesner]] holder til i bygningen.
|
|[[Fil:Pilestredet 7 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|8
|8
Linje 41: Linje 47:
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Tidl. bygning oppført [[1877]] som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av [[Dagbladet]] sammen med [[Akersgata]] 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra.
|Tidl. bygning oppført [[1877]] som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av [[Dagbladet]] sammen med [[Akersgata]] 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra.
|[[Fil:Pilestredet 8 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|9
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Kontorbygning
|
|
|[[Fil:Pilestredet 9 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|10
|10
Linje 47: Linje 59:
|Forretnings- og leiegård
|Forretnings- og leiegård
|Ark. [[Fin Horn]]. Solgt til [[Amandus Schibsted]] i [[1912]]. Ombygd da det nye [[Schibstedbygget]] ble oppført.
|Ark. [[Fin Horn]]. Solgt til [[Amandus Schibsted]] i [[1912]]. Ombygd da det nye [[Schibstedbygget]] ble oppført.
|
|[[Fil:Pilestredet 10 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|12
|[[1890-åra]]
|Bygård
|[[Hansen & Dysvik]].
|[[Fil:Pilestredet 12 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|15
|15
Linje 53: Linje 71:
|Bygård
|Bygård
|Oppført som [[Christiania Ynglingeforening]]s hybelhus, åpna [[1899]].
|Oppført som [[Christiania Ynglingeforening]]s hybelhus, åpna [[1899]].
|
|[[Fil:Pilestredet 15 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|15b
|15b
Linje 59: Linje 77:
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Ark. [[Kristen Rivertz]] og [[Oscar Hoff]], i [[jugendstil]]. Fra [[1928]] [[Kayser restaurant]], senere [[Rosenkrantz restaurant]]. Fra [[1979]] til [[1987]] jazzklubben [[Hot House]].  
|Ark. [[Kristen Rivertz]] og [[Oscar Hoff]], i [[jugendstil]]. Fra [[1928]] [[Kayser restaurant]], senere [[Rosenkrantz restaurant]]. Fra [[1979]] til [[1987]] jazzklubben [[Hot House]].  
|
|[[Fil:Pilestredet 15b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|17
|17
|
|1959
|Forretningsbygg
|Forretningsbygg
|Har hatt flere serveringssteder, som [[P17]] i [[1970-åra]] og [[Jazid]] [[1996]]–[[2002]].
|oppført for [[Handelsreisendes Forening]]. Har hatt flere serveringssteder, som [[P17]] i [[1970-åra]] og [[Jazid]] [[1995]]–[[2002]].
|
|[[Fil:Pilestredet 17 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|18
|18
|
|
|
|
|Tidl. [[Peckelgården]], freda bygning skadd av brann [[1974]] og revet [[1975]]; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier.
|Tidl. [[Peckelgården]], freda bygning fra 1700-tallet, skadd av brann [[1974]] og revet [[1975]]; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier.
|
|[[Fil:Pilestredet 18 i Oslo Peckelgården NFDB.26789-303.jpg|100px]]
|-
|-
|19
|19
|[[1990]]
|[[1990]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Tidl. bygning oppført ca. [[1880]], revet [[1989]]. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble [[Youngstorget apotek]]. Del av [[Kristian August-kvartalet]], ark. [[Telje-Torp-Aasen]]. [[Regjeringsadvokaten]]s kontoret.
|Tidl. bygning oppført ca. [[1880]], revet [[1989]]. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble [[Youngstorget apotek]]. Del av [[Kristian August-kvartalet]], ark. [[Telje-Torp-Aasen]]. [[Regjeringsadvokaten]]s kontorer.  
|
|
|-
|-
Linje 88: Linje 106:
|
|
|
|
|Bygningen revet [[1988]] pga. anlegget av [[Hammersborgtunnelen]]. Var oppført [[1888]], ark [[Nestor Thomassen]], som [[Frelsesarmeen]]s hovedkvarter. Brukt som dette til [[1979]], deretter [[P22]], senter for narkomane, fram til riving.
|Bygningen revet [[1988]] pga. anlegget av [[Hammersborgtunnelen]]. Var oppført [[1888]], ark [[Nestor Thomassen]], som [[Frelsesarmeen]]s hovedkvarter. Brukt som dette til [[1979]], deretter [[P22]], senter for narkomane, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]].
|
|
|-
|-
Linje 100: Linje 118:
|
|
|Kontorbygning
|Kontorbygning
|Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavskvartalet]].
|Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavs kvartal]], ark. [[Erling Viksjø]].
|
|[[Fil:St. Olavs kvartal i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|27
|27
|[[1898]]–[[1900]]
|[[1898]]–[[1900]]
|[[Alfheim (Oslo)|Alfheim]]
|[[Alfheimkomplekset]]
|Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]].  
|Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]], ark. [[Herman Major Backer]].
|
|[[Fil:St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG|100px]]
|-
|28
|2012
|Kontorbygning
|Oppført av [[Entra eiendom]]. Tegnet av Logg Arkitektur.
|[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|29
|1988
|Moderne leiegård
|Ark. Eckhoff & Kjellhov
|[[Fil:Pilestredet 29 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|30b
|30b
Linje 113: Linje 143:
|Leiegård
|Leiegård
|[[Edvard Munch]] bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve.
|[[Edvard Munch]] bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve.
|
|[[Fil:Pilestredet 30b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|30c
|30c
Linje 124: Linje 154:
|[[1931]]–[[1932]]
|[[1931]]–[[1932]]
|[[Tullinløkka studenthus]]
|[[Tullinløkka studenthus]]
|Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen.  
|Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta [[Ole Vig]] inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009.  
|
|[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|32
|32 (gammel)
|
|
|[[Pilestredet Park]]
|[[Pilestredet Park]]
|Tidl. [[Rikshospitalet]], nå boligkompleks.
|Tidl. [[Rikshospitalet]], nå boligkompleks. Pilestredet Park har nå egne adresser, og nr. 32 brukes på en mindre del av eiendommen.
|[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Pilestredet Park.JPG|100px]]
|-
|32 (ny)
|
|
|[[Andrea Arntzens hus]]
|Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører [[Høgskolen i Oslo og Akershus]].
|[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG|100px]]
|-
|-
|33
|33
|[[1961]]
|[[1961]]/[[1991]]
|[[Shellgården (Oslo)|Shellgården]]
|[[Shellgården (Oslo)|Shellgården]]
|Ark. [[Jarle Berg]]. Ombygd [[1990]]–[[1991]], nå bl.a. [[Oslo kemnerkontor]].
|Ark. [[Jarle Berg]]. Fullstendig ombygd [[1990]]–[[1991]], nå bl.a. [[Oslo kemnerkontor]].
|
|[[Fil:Pilestredet 33 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|35
|35
|[[1970]]
|[[1970]]
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå ingeniørutdanninga ved [[Høgskolen i Oslo]].
|Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå [[Christiania tekniske skole|ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo]].
|
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|36
|36
|
|
|[[Pilestredet Studentheim]]
|[[Pilestredet Studenthus]]
|I tidl. bygning [[Kolstads privatklinikk]], senere [[Læregutthjemmet]] med adr. nr. 34.
|I tidl. bygning [[Kolstads privatklinikk]], senere [[Læregutthjemmet]] med adr. nr. 34.
|[[Fil:Pilestredet 36 i Oslo Pilestredet Studenthus.JPG|100px]]
|-
|39
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|
|
|[[Fil:Pilestredet 39 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|39d
|[[1874]]
|Bygård
|Ark. [[Christian Reuter]]
|[[Fil:Pilestredet 39d i Oslo.JPG|100px]]
|-
|41(a)
|[[1875]]
|Bygård
|Ark. [[E. Alfsen]]. På eiendommen også uthus oppført [[1898]], ark. [[Carl Konopka]].
|[[Fil:Pilestredet 41(a) i Oslo.JPG|100px]]
|-
|41b
|ca. [[1870]]–[[1900]]
|Bygård
|På eiendommen også vognskjul med drengestue, oppført [[1874]].
|[[Fil:Pilestredet 41b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|41c
|[[1874]]
|Bygård
|Ark. [[Eduard Carlén]].
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|100px]]
|-
|43
|[[1897]]
|Bygård
|Ark.: [[Carl Michalsen]]. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget [[Hegdehaugsveien]] 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen.
|[[Fil:Pilestredet 43 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|44-50
|44-50
|ca. [[1860]]
|[[Høgskolen i Oslo]]
|Oppført for [[Frydenlunds bryggeri]].
|[[Fil:Pilestredet 44-50 i Oslo 001.JPG|100px]]
|-
|45
|
|
|[[Høgskolen i Oslo]]
|
|
|
|
|[[Fil:Pilestredet 45 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|47a-c
|47a-c
Linje 161: Linje 239:
|Leiegård
|Leiegård
|Oppført for [[OBOS]] og [[Oslo Byfornyelse]], ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]].
|Oppført for [[OBOS]] og [[Oslo Byfornyelse]], ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]].
|[[Fil:Pilestredet 47a-c i Oslo.JPG|100px]]
|-
|51b
|ca. [[1892]]
|Bygård
|
|
|[[Fil:Pilestredet 51b i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|52
|52-54
|[[1859]]
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|[[Frydenlunds bryggeri]]
|Oppført for bryggeriet, ark. [[A. Lencshow]]. Ombygd [[1992]]–[[1993]], ark. [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|Oppført for bryggeriet, ark. [[A. Lencshow]] i 1859. Ombygd [[1940]] og [[1941]], ark. [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]]. Ombygd [[1992]]–[[1993]], ark. [[4b arkitekter]]. Fra [[1992]] del av [[Høgskolen i Oslo]], Anna Sethnes hus.
|
|[[Fil:Pilestredet 52 i Oslo (4).JPG|100px]]
|-
|-
|53a-e
|53a-e
Linje 173: Linje 257:
|[[Lilleparken borettslag]]
|[[Lilleparken borettslag]]
|Oppført for [[OBOS]],  ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]]. [[Sundts premie]] [[1987]]–[[1988]].
|Oppført for [[OBOS]],  ark. [[4B arkitekter]] v/ [[Henrik F. Poppe]]. [[Sundts premie]] [[1987]]–[[1988]].
|
|[[Fil:Pilestredet 53a-e i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|56
|56-58
|[[1860-åra]]
|[[1871]]
|Fabrikkbygning
|Fabrikkbygning og<br />tidl. direktørbolig
|Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]].
|Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]].
|
|[[Fil:Pilestredet 56 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|60
|60
|
|[[1920]]
|[[Bislet Bad]]
|[[Bislet Bad]]
|Tidl. løkka [[Bislet (løkke)|Bislet]].
|Tidl. løkka [[Bislett (løkke)|Bislett]]. Badet oppført i [[nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|
|[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|63
|63
|
|
|
|
|[[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]].
|Tidl. [[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]], nedlagt [[2012]]. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse [[Oscars gate (Oslo)|Oscarsgate]] 2.
|[[Fil:Pilestredet 63a-b i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|100px]]
|-
|65A
|
|
|Bygård
|
|[[Fil:Pilestredet 65a i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|69
|66
|
|Bygård
|
|
|[[Oslo Vestre frikirke]]
|[[Fil:Pilestredet 66 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|67
|
|
|Bygård
|
|
|[[Fil:Pilestredet 67 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|69
|[[1920]]
|[[Oslo Vestre frikirke]]
|[[Nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]
|[[Fil:Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|100px]]
|-
|-
|72
|72
|
|[[1903]]
|[[Fagerborg kirke]]
|[[Fagerborg kirke]]
|
|Ark. [[Hagbarth Martin Schytte-Berg]]
|
|[[Fil:Fagerborg kirke Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|-
|75c
|75c
|[[1937]]
|[[1937]]
|Industribygg med bensinstasjon
|Industribygg med bensinstasjon
|Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Størens radiofabrikk]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]].
|
|[[Fil:Pilestredet 75c i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|77
|77
Linje 215: Linje 317:
|[[Menighetssøsterhjemmets sykehus]]
|[[Menighetssøsterhjemmets sykehus]]
|Siden [[2000]] døgnsenter for psykiatriske pasienter.
|Siden [[2000]] døgnsenter for psykiatriske pasienter.
|
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|84
|84B
|
|1865
|[[Reiersens løkke]]
|[[Reiersens løkke]]
|
|[[Byløkke]] fra omkring 1830. Kjøpt av [[Frederik Julius Petersen]] og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder [[H.C. Reiersen]] løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]] inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], som var finansminister i [[Londonregjeringa]].
|
|[[Fil:Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG|100px]]
|-
|-
|85
|85
|
|1877
|[[Sophienberg løkke]]
|[[Sophienberg løkke]]
|
|Omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
|
|
|-
|-
Linje 233: Linje 335:
|[[Blaasenborg]]
|[[Blaasenborg]]
|Bygård, oppkalt etter [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]] i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]] like ved.
|Bygård, oppkalt etter [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]] i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]] like ved.
|
|[[Fil:Pilestredet 88a i Oslo.JPG|100px]]
|-
|-
|88c-98
|88c-98
Linje 241: Linje 343:
|
|
|-
|-
|91
|89a
|[[1884]]/[[1895]]
|[[1894]]
|Tømmervilla og murgård
|Leiegård
|Villalignende leiegård i laftet tømmer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]].
|[[Fil:Pilestredet 89a.jpg|100px]]
|-
|89b
|[[1885]]
|Tømmervilla
|Halvannenetasjes laftet tømmervilla i [[sveitserstil]], tegnet av [[Nils Knudsen Bay]]. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt [[Bernhard Steckmest]] mens huset var under oppføring i 1885,
|
|-
|91a
|[[1884]]
|Tømmervilla
|[[Sveitservilla]] i tømmer, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt [[Einar Engelstad]]. Eier var skolemannen [[Sivert Svaar-Seljeseter]].
|
|
|-
|91b
|[[1892]]
|Leiegård
|Murgård i 2 ½ etasje.
|
|
|-
|-
Linje 257: Linje 377:
|Boligblokk
|Boligblokk
|Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]].  
|Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]].  
|
|-
|101
|[[1897]]
|Leiegård
|Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel [[sveitserstil]], arkitekt [[Frithjof Aslesen]].
|
|
|-
|-
Linje 262: Linje 388:
|
|
|[[Fagerborg videregående skole]]
|[[Fagerborg videregående skole]]
|
|Oppført 1915-1916. Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]]
|
|[[Fil:Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|100px]]
|-
|-
|}
|}
Linje 270: Linje 396:


* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark])
{{artikkelkoord|59.9238031|N|10.7314525|Ø}}


[[Kategori:Veger i Oslo kommune]]
[[Kategori:Pilestredet (Oslo)|  ]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Katgori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:03

Pilestredet fra Bislettkrysset mot Fagerborg.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Pilestredet i Oslo strekker seg fra Grensen ved Professor Aschehougs plass til Ullevålsveien ved Fagerborg videregående skole. Omkring 1820 fikk den navnet Pilestrædveien på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.

Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi Natmandshaugen hvor rakkeren eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor Rikshospitalet senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra Jørgen Brochmann, som eide Brochmannsløkken. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I 1823 flytta nattmannen til Korpehaugen i Stensparken. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.

Fram til 1800-tallets begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i 1825 ble solgt til Peder Kierulf. Han lot oppføre Bakkehuset på eiendommen, og rett overfor dette kom senere Henrik Wergelands hus Hjerterum. I samme område fant man løkka Vendom.

Fra rundt 1860 starta utbygging av industri langs Pilestredet. Frydenlunds bryggeri etablerte seg på Frydenlundløkken i 1859. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / Parkveien, heter offisielt Lilleparken, men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I 1871 flytta Conrad Langaards tobakksfabrikk fra Storgata og Karl Johans gate til Pilestredet 56. I Norabakken, som er et navn på Pilestredet mellom Sporveisgata og Fagerborggata, ble det produsert øl og mineralvann fa 1877 til 1918, og senere har det vært annen industri der.

Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i 1990 brutt mellom C.J. Hambros plass og Hammersborgtunnelen, der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Frogner, eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med St. Olavs gate er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1 1877 Murgård Oppført for boktrykker Anton Brøgger, ark. Jacob Wilhelm Nordan. Overtatt av gullsmed David Andersen 1895, ominnreda og med ny fasade av Harald Olsen. Fra ca. 1905 Kristiania Visergutkontor. Tilbygg revet i 2009, eiendommen nå del av Grensen 20. Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg
3-5 Professor Aschehougs plass Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter Kristian IVs gate og Grensen. Professor Aschehougs plass Oslo 2012.jpg
6 1897 City-Passasjen Adresse til Akersgata, gjennomgående korridor. Ark. Ove Ekman. Pilestredet 6 i Oslo.JPG
7 ca. 18701900 Forretningsgård Samme bygning som Professor Aschehougs plass 1. Instrumentmaker M. Gallus hadde butikk her 18751894. Etterfølgeren Gallus-Plesner holder til i bygningen. Pilestredet 7 i Oslo.JPG
8 1990-åra Forretningsgård Tidl. bygning oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av Dagbladet sammen med Akersgata 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra. Pilestredet 8 i Oslo.JPG
9 ca. 18701900 Kontorbygning Pilestredet 9 i Oslo.JPG
10 1898 Forretnings- og leiegård Ark. Fin Horn. Solgt til Amandus Schibsted i 1912. Ombygd da det nye Schibstedbygget ble oppført. Pilestredet 10 i Oslo.JPG
12 1890-åra Bygård Hansen & Dysvik. Pilestredet 12 i Oslo.JPG
15 1898 Bygård Oppført som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, åpna 1899. Pilestredet 15 i Oslo.JPG
15b 1898 Forretningsgård Ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff, i jugendstil. Fra 1928 Kayser restaurant, senere Rosenkrantz restaurant. Fra 1979 til 1987 jazzklubben Hot House. Pilestredet 15b i Oslo.JPG
17 1959 Forretningsbygg oppført for Handelsreisendes Forening. Har hatt flere serveringssteder, som P17 i 1970-åra og Jazid 19952002. Pilestredet 17 i Oslo.JPG
18 Tidl. Peckelgården, freda bygning fra 1700-tallet, skadd av brann 1974 og revet 1975; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier. Pilestredet 18 i Oslo Peckelgården NFDB.26789-303.jpg
19 1990 Forretningsgård Tidl. bygning oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble Youngstorget apotek. Del av Kristian August-kvartalet, ark. Telje-Torp-Aasen. Regjeringsadvokatens kontorer.
21 ca. 1990 Forretningsgård Tidl. toetasjes gård oppført 18391840 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Eid av salmaker J.A. Wentzel fra 1875. Sønnen Gustav Wentzel malte her. Atelier innreda 1889, brukt av maler Jens Wang og fotograf Olaf Væring. Revet ca. 1990.
22 Bygningen revet 1988 pga. anlegget av Hammersborgtunnelen. Var oppført 1888, ark Nestor Thomassen, som Frelsesarmeens hovedkvarter. Brukt som dette til 1979, deretter P22, senter for narkomane, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse Keysers gate.
24 Del av Universitetsgata 2. Universitetsgata 2 Oslo sett fra Tullinløkka 2013.jpg
26 Kontorbygning Tidl. bygning oppført 1882, ark. Wilhelm von Hanno,for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen, senere bl.a. Amaldus Nielsens Malerisamling. Revet ca. 1965, nybygg for Oslo Helseråd, nå St. Olavs kvartal, ark. Erling Viksjø. St. Olavs kvartal i Oslo.JPG
27 18981900 Alfheimkomplekset Oppført som del av kompleks som også omfatter St. Olavs gate 22 og 24, for Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider, ark. Herman Major Backer. St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG
28 2012 Kontorbygning Oppført av Entra eiendom. Tegnet av Logg Arkitektur. Pilestredet 28 i Oslo.JPG
29 1988 Moderne leiegård Ark. Eckhoff & Kjellhov Pilestredet 29 i Oslo.JPG
30b Sent 1800-tall Leiegård Edvard Munch bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve. Pilestredet 30b i Oslo.JPG
30c ca. 1870 Blitz-huset Tidl. leiegård, tilholdssted for Kafé Blitz, RadiOrakel mm. Pilestredet 30 C Oslo 2012 (Blitz-huset).jpg
31 19311932 Tullinløkka studenthus Oppført som hybelbygg, ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen. Tidl. lå Wergelands hus Hjerterum på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta Ole Vig inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009. Pilestredet 31 i Oslo.JPG
32 (gammel) Pilestredet Park Tidl. Rikshospitalet, nå boligkompleks. Pilestredet Park har nå egne adresser, og nr. 32 brukes på en mindre del av eiendommen. Pilestredet 32 i Oslo Pilestredet Park.JPG
32 (ny) Andrea Arntzens hus Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører Høgskolen i Oslo og Akershus. Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG
33 1961/1991 Shellgården Ark. Jarle Berg. Fullstendig ombygd 19901991, nå bl.a. Oslo kemnerkontor. Pilestredet 33 i Oslo.JPG
35 1970 Forretningsgård Ark. Jarle Berg. Oppført for Gjensidige som hovedkontor; også kontorlokaler for Telenor. Ombygd 2008, ark. Petter Bogen, nå ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo. Pilestredet 35 i Oslo.JPG
36 Pilestredet Studenthus I tidl. bygning Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet med adr. nr. 34. Pilestredet 36 i Oslo Pilestredet Studenthus.JPG
39 ca. 18701900 Bygård Pilestredet 39 i Oslo.JPG
39d 1874 Bygård Ark. Christian Reuter Pilestredet 39d i Oslo.JPG
41(a) 1875 Bygård Ark. E. Alfsen. På eiendommen også uthus oppført 1898, ark. Carl Konopka. Pilestredet 41(a) i Oslo.JPG
41b ca. 18701900 Bygård På eiendommen også vognskjul med drengestue, oppført 1874. Pilestredet 41b i Oslo.JPG
41c 1874 Bygård Ark. Eduard Carlén. Pilestredet 41c i Oslo.JPG
43 1897 Bygård Ark.: Carl Michalsen. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget Hegdehaugsveien 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen. Pilestredet 43 i Oslo.JPG
44-50 ca. 1860 Høgskolen i Oslo Oppført for Frydenlunds bryggeri. Pilestredet 44-50 i Oslo 001.JPG
45 Pilestredet 45 i Oslo.JPG
47a-c 1989 Leiegård Oppført for OBOS og Oslo Byfornyelse, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. Pilestredet 47a-c i Oslo.JPG
51b ca. 1892 Bygård Pilestredet 51b i Oslo.JPG
52-54 1859/1940/1993 Frydenlunds bryggeri Oppført for bryggeriet, ark. A. Lencshow i 1859. Ombygd 1940 og 1941, ark. Carl Berner. Ombygd 19921993, ark. 4b arkitekter. Fra 1992 del av Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus. Pilestredet 52 i Oslo (4).JPG
53a-e 1988 Lilleparken borettslag Oppført for OBOS, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. Sundts premie 19871988. Pilestredet 53a-e i Oslo.JPG
56-58 1871 Fabrikkbygning og
tidl. direktørbolig
Oppført for Conrad Langaards tobakksfabrikk. Fra 1988 del av Høgskolen i Oslo, senere også kontorer for bydelsadm., Akademiet videregående skole og Sonans videregående skole. Pilestredet 56 i Oslo.JPG
60 1920 Bislet Bad Tidl. løkka Bislett. Badet oppført i nordisk nybarokk, ark: Harald Aars og Lorentz Harboe Ree Pilestredet 60 i Oslo.JPG
63 Tidl. Restaurant Oscarsgate, en stjerne i Michelinguiden fra 2008, nedlagt 2012. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse Oscarsgate 2. Pilestredet 63a-b i Oslo.JPG
Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG
65A Bygård Pilestredet 65a i Oslo.JPG
66 Bygård Pilestredet 66 i Oslo.JPG
67 Bygård Pilestredet 67 i Oslo.JPG
69 1920 Oslo Vestre frikirke Nordisk nybarokk, ark: Harald Aars og Lorentz Harboe Ree Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg
72 1903 Fagerborg kirke Ark. Hagbarth Martin Schytte-Berg Fagerborg kirke Oslo 2013.jpg
75c 1937 Industribygg med bensinstasjon Oppført fra 1931 til 1937, ark. Holger Sinding-Larsen. Tidl. St. Halvards bryggeri, senere Nora Mineralvannfabrik til 1918, derav navnet Norabakken på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: Norsk Akkumulator Co., Telefunken, Størens radiofabrikk, Dag-Ny Margarinfabrikk, Kristiania Brødfabrikk (til 1992). Stor brann i brødfabrikken 14. mars 1982, 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. Penguin Club etablert her 1952. Pilestredet 75c i Oslo.JPG
77 Menighetssøsterhjemmets sykehus Siden 2000 døgnsenter for psykiatriske pasienter. Pilestredet 77 i Oslo.JPG
84B 1865 Reiersens løkke Byløkke fra omkring 1830. Kjøpt av Frederik Julius Petersen og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder H.C. Reiersen løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta Cathinka Guldbergs gamlehjem inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er Paul Hartmann, som var finansminister i Londonregjeringa. Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG
85 1877 Sophienberg løkke Omfattende ombygging og nybygging ved Nils Knudsen Bay til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt.
88a-b Blaasenborg Bygård, oppkalt etter Blåsen i Stensparken like ved. Pilestredet 88a i Oslo.JPG
88c-98 19121922 Det engelske kvartal Bygd på Stensløkken, ark. Einar Tengelstad. Må ikke forveksles med Det engelske kvarter.
89a 1894 Leiegård Villalignende leiegård i laftet tømmer, ark: Johan Storm Munch. Pilestredet 89a.jpg
89b 1885 Tømmervilla Halvannenetasjes laftet tømmervilla i sveitserstil, tegnet av Nils Knudsen Bay. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest mens huset var under oppføring i 1885,
91a 1884 Tømmervilla Sveitservilla i tømmer, arkitekt Frithjof Aslesen. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt Einar Engelstad. Eier var skolemannen Sivert Svaar-Seljeseter.
91b 1892 Leiegård Murgård i 2 ½ etasje.
95 ca. 1890 Villa Rolf Stranger født her 1891.
100 Boligblokk Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for Ullevål sykehus før og under første verdenskrig.
101 1897 Leiegård Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel sveitserstil, arkitekt Frithjof Aslesen.
109 Fagerborg videregående skole Oppført 1915-1916. Ark. Harald Aars Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG

Kilder


Koordinater: 59.9238031° N 10.7314525° Ø