Pipervika

Pipervika, eller i nyere tid bare Vika, er et område i det sentrale Oslo. Navnet brukes både om bukta vest for Akershus festning, og om stranda og strøket langs denne vika. Området ligger i det administrative området Oslo sentrum, med en liten del i Bydel Frogner.

Piperviksbakken i 1870, i tida da arbeiderkasernene begynte å erstatte trehusbebyggelsen.
Foto: Ukjent fotograf (1870)
Kart over Pipervika i 1900
Foto: Oslo byarkiv
Nytt gatenett etter sanering.
Foto: Oslo byleksikon (2000).
Hjørnet Vinkelgaten/Filosofgangen med Mor Sæthers hus til venstre i bildet. Tivolihaven til høyre. Akvarell av Georg Solberg Kulbeck.
Foto: Oslo Museum
Fra Pipervika, med Piperviken småkirke bak og Klingenberggaten tar av til høyre, mens Munkedamsveien går rett fram og til venstre i bildet.
Pipervika og havnen.
Foto: Mittet Foto/Oslo Museum (ca. 1930).

I middelalderen ble vika kalt Gyljandi. Navnet Pipervika, først skrevet Pibervigen, stammer muligens fra militærmusikerne, piberne, som bodde i området. Dette navnet er brukt i slottsregnskapene for Akershus på 1600-tallet. Det var da fattige som bodde der, i det som tidligere antagelig har vært et fiskerleie. Fra myndighetenes hold ønsket man ikke at det vokste fram slike forsteder, og i 1658 brant Niels Trolle Oslos forsteder for å hindre svenskene i å få ly der under en eventuell beleiring. Dette hjalp ikke, for alt i 1661 sto det igjen 64 hus i Pipervika.

Utviklingen som en ulovlig og uønsket forstad skulle prege Pipervika gjennom 300 år. Gatenettet var ikke planlagt, slik at det var trange gater og smug mellom temmelig falleferdige hus. Utover på 1700-tallet ble Giedetorvet, omtrent i krysset Klingenberggata/Olav V's gate sentrum for området. De fleste av husene var på en etasje, og de fleste tomter hadde en liten hageflekk. Vannet kan ikke ha vært særlig rent, for borgerne tømte gjerne møkk og søppel i Pipervika. Bisletbekken tok også med seg stadig mer forurenset vann ut i bukta.

Klingenberg var en liten høyde som lå mellom dagens Høyres Hus og rådhuset, hvor det allerede fra slutten av 1600-tallet var et bevertningsted, dog med et noe frynsede rykte. Særlig fra rundt 1820-årene ble stdet og området utviklet videre med ulike underholdningstilbud, scener og serveringssteder, også for å bedre stedets rykte og tiltrekke seg nye grupper. Området utviklet seg til å bli et sentrum for byens forlystelsesliv. 4. november 1877 kom disse tilbudene inn i fastere former da etablissementene ble omdøpt til Christiania Tivoli.

I annen halvdel av 1800-tallet begynte Pipervika å endre seg. Isen hadde lenge blitt brukt på vinteren, og nå begynte man å anlegge skøytebane der hver vinter. Det første offentlige damebadet i byen kom på Tjuvholmen i 1840-åra, og et herrebad ved festningen i 1859. På land begynte også ny byggeaktivitet. I 1833 ble det lov å drive høkervirksomhet og marketenteri i Pipervika, og i 1858 ble området innlemmet i byen og fikk handelsrettigheter. I 1870- og 1880-åra ble det reist arbeiderkaserner i den vestlige delen av området. Det ble også kjørt inn fyllmasse, og midt i 1850-åra hadde man fylt ut så mye at Søgaden kunne anlegges. Vestbanestasjonen ble anlagt ved gatas vestligste punkt i 1872. I 1855 kom det veiforbindelse til Rosenkrantz' gate. Småhusene på en etasje ble enten påbygd eller revet for å gi plass til toetasjes hus. Gatenettet ble også endret, slik at området ble mer framkommelig.

Havna ble utvidet i Pipervika, med blant annet Langbrygga og Tingvallabrygga. Det kom også en stor industriarbeidsplass, Akers Mekaniske Verksted, nå kjøpe- og underholdningssenteret Aker Brygge.

Selv om Pipervika utviklet seg var den i likhet med den andre av Oslos gamle forsteder, Vaterland fortsatt beryktet. Eilert Sundt tok den for seg i den første moderne sosiologiske undersøkelsen i landet, Om Pipervigen og Ruseløkbakken fra 1855. I bøker som Bondestudenter og Trætte Mænd (Arne Garborg), Fra Kristiania-Bohemen (Hans Jæger) og Albertine (Christian Krohg) beskrives et sted preget av fleksibel moral. Vika var på denne tiden blant annet kjent for bordellene Dueslaget og Napoleons Slot. Det var herfra jenter som Albertine i Krohgs bok og maleri gikk til politilegen for sin ukentlige undersøkelse.

Det var naturlig nok et utbredt ønske å sanere Pipervika. Et av tiltakene var å legge byens nye rådhus dit, og grunnsteinen til dette ble lagt i 1931. Man rev da samtidig restene av den østlige delen av Pipervika. I 1947 kom en ny reguleringsplan som sørget for at all gammel bebyggelse mellom Cort Adelers gate, Ruseløkkveien, Haakon VIIs gate og Rådhusplassen ble revet. Senere har det stort sett bare blitt kontorbygninger i området, slik at det nå bor få mennesker der.

Gatene i Pipervika

Gatene i Pipervika var anlagt mer eller mindre ettersom det falt seg. Det var et uregelmessig virvar, og etter saneringa er bare noen få av de gamle gatene i Pipervika bevart. Noen av gatenavnene er brukt ellers i byen, flere av dem på Aker Brygge som ligger rett i nærheten.

Alle gater og plasser det lenkes til i tabellen under er del av dagens gatenett, anlagt etter saneringa av området.

Gate Beliggenhet Merknader Bilde
Bakkegaten Fra Ruseløkkveien til Tordenskiolds gate, første del fulgte omtrent samme løp som Haakon VIIs gate.  
Bryggegangen Nord-sør over Rådhusplassen.
Engen Langs sørøstgrensa for Pipervika ved Vestbanestasjonen fra til Rådhusplassen.
Filosofgangen Nord-sør fra Roald Amundsens gate langs østsida av Fridtjof Nansens plass.  
Holmens gate Sørvest-nordøst fra Dronning Mauds gate til Haakon VIIs gate.  
Klingenberggata Fra Stortingsgata til Haakon VII's gate, opprinnelig til Munkedamsveien. Gata eksisterer fortsatt under samme navn.  
Mellemgaten Langs sørsida av Kronprinsesse Märthas plass og under rådhuset.  
Munkedamsveien Fra Stortingsgata til Drammensveien ved Skillebekk Veien eksisterer under samme navn, men er nå sperra ved den gamle brua over jernbanen.  
Ringsgangen Fra Munkedamsveien gjennom til krysset Klingenberggata / Olav Vs gate. Stengt av ny bebyggelsen mot Olav Vs gate, resten bevart som fotgjengerpassasje fra baksiden av Saga kino til Munkedamsveien.
Sjøgaten Diagonalt sørvest-nordøst over Rådhusplassen ved Hieronymus Heyerdahls gate.  
Skolegaten Fulgte nesten samme løp som siste stykke av Dronning Mauds gate inn til Kronprinsesse Märthas plass. Navn etter allmueskolen i nr. 8 1838–1871, deretter Pipervika politistasjon i bygningen.  
Skolestredet Fulgte neste samme løp som siste stykke av Haakon VIIs gate gjennom rundkjøring i krysset med Dronning Mauds gate / Olav Vs gate. Navn etter allmueskolen i Skolegaten 8, hvor Skolestredet endte.
Strandbakken Nord-sør under Rådhuset.  
Strandgaten I bue øst-vest over Rådhusplassen.  
Vinkelgaten Under rådhuset og over Fridtjof Nansens plass. Navn etter formen.  

Galleri

Kilder

Koordinater: 59.912643° N 10.731613° Ø