Piperviken småkirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb høyre|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925. {{byline|Ukjent fotograf, forl. Eberh. B.}}}} '''Piperviken småkirke''' ...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925. {{byline|Ukjent fotograf, forl. Eberh. B.}}}}
{{thumb høyre|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925. {{byline|Ukjent fotograf, forl. Eberh. B.}}}}
'''[[Piperviken småkirke]]''' var ei [[småkirke]]''' i [[Pipervika]] i [[Oslo]]. Den ble reist på [[Oslo småkirkeforening|Kristiania småkirkeforenings]] initiativ i [[1911]]. Arkitekten [[Harald Aars]] vant arkitektkonkurransen, og fikk [[Houens diplom]] i [[1923]] blant annet for denne kirken. Kirken ble revet i [[1959]] som en del av saneringa av Pipervika.
'''[[Piperviken småkirke]]''' var ei [[småkirke]] i [[Pipervika]] i [[Oslo]]. Den ble reist på [[Oslo småkirkeforening|Kristiania småkirkeforenings]] initiativ i [[1911]]. Arkitekten [[Harald Aars]] vant arkitektkonkurransen, og fikk [[Houens diplom]] i [[1923]] blant annet for denne kirken. Kirken ble revet i [[1959]] som en del av saneringa av Pipervika.


Kirken ble innvia [[10. mai]] [[1911]]. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av [[1920-åra]] utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I [[1936]] fullførte [[Christian Benneche]] utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen.
Kirken ble innvia [[10. mai]] [[1911]]. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av [[1920-åra]] utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I [[1936]] fullførte [[Christian Benneche]] utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen.

Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 18:35

Mal:Thumb høyre Piperviken småkirke var ei småkirke i Pipervika i Oslo. Den ble reist på Kristiania småkirkeforenings initiativ i 1911. Arkitekten Harald Aars vant arkitektkonkurransen, og fikk Houens diplom i 1923 blant annet for denne kirken. Kirken ble revet i 1959 som en del av saneringa av Pipervika.

Kirken ble innvia 10. mai 1911. Den var oppført i hardbrent tegl. Det var en småkirke i navnet, men den hadde hele 500 sitteplasser i kirkerommet i andre etasje og en menighetssal med plass til 400 i første etasje. Det var også boliger til prest, kirketjener og menighetssøster, og i tårnet var det studenthybler. Kirken ble i løpet av 1920-åra utsmykket med glassmalerier som ble gitt av konsul Bronn og utført av Karl Kristiansen. I 1936 fullførte Christian Benneche utsmykningen av hvelvet, koret og menighetssalen.

Kirken ble oppført innenfor Johannes menighets område, som en ekstrakirke i det tett befolkede og fattige gamle forstadsstrøket Pipervika. Piperviken småkirkemenighet ble oppretta i området etter at kirken sto ferdig. I 1920-åra ble kirken vertskap for det som hadde vært modermenigheten. Johanneskirken var bygd på dårlig grunn og fikk også jordskjelvskader, og ble for farlig til å brukes. Den ble revet i 1927, men allerede noe før dette sto Johannes menighet uten kirke. Menigheten leide da Piperviken småkirke til sine gudstjenester og arrangementer.

I løpet av de første tiårene etter krigen ble Pipervika fullstendig sanert. Det gamle trehusområdet med uregelmessige gater forsvant, og i denne utviklingen var det ikke plass til Piperviken småkirke. Den ble revet i 1959, og småkirkemenigheten ble overført til Oslo domkirkes menighet, der ogsp Johannes menighet hadde blitt innlemmet tidligere. Området, som i dag oftest kalles bare Vika, er nå primært et kontor- og forretningsområde, hvor det bor få mennesker.

Kilder

  • «Piperviken småkirke» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010