Polititroppene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kanstadsamlingen - NMF010005-01281.jpg|Polititropper på torget i [[Svolvær]] 15. mai 1945.|[[Kanstad]]/[[Nordlandsmuseet]]|1945}} | |||
{{thumb|Polititroppene minnesmerke Akershus festning.jpg|Minnesmerke over falne fra Polititroppene på [[Akershus festning]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb|Polititroppene minnesmerke Akershus festning.jpg|Minnesmerke over falne fra Polititroppene på [[Akershus festning]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''Polititroppene''' var to enheter, [[Rikspolitiet]] og [[Reservepolitiet]], som ble opplært i [[Sverige]] fra [[1943]] til [[1945]] med tanke på å gjøre tjeneste i Norge ved krigens slutt. | '''[[Polititroppene]]''' var to enheter, [[Rikspolitiet]] og [[Reservepolitiet]], som ble opplært i [[Sverige]] fra [[1943]] til [[1945]] med tanke på å gjøre tjeneste i Norge ved krigens slutt. | ||
== Bakgrunn == | |||
Det ble etterhvert mange norske flyktninger i vernepliktig alder i Sverige, og det var ikke mulig å få alle som ønsket å kjempe for Norge over til Storbritannia slik at de kunne få nødvendig trening. Da man først kom på tanken om å trene dem i Sverige var dette ikke mulig å få til. Selv om Sverige var nøytralt helte politikken mest i tysk favør. Dette endret seg tidlig i [[1943]], etter det tyske nederlaget ved Stalingrad. | Det ble etterhvert mange norske flyktninger i vernepliktig alder i Sverige, og det var ikke mulig å få alle som ønsket å kjempe for Norge over til Storbritannia slik at de kunne få nødvendig trening. Da man først kom på tanken om å trene dem i Sverige var dette ikke mulig å få til. Selv om Sverige var nøytralt helte politikken mest i tysk favør. Dette endret seg tidlig i [[1943]], etter det tyske nederlaget ved Stalingrad. | ||
== Oppsett == | |||
Sommeren 1943 ble det gitt tillatelse til å opprette en norsk politistyrke, Rikspolitiet. Medlemmene skulle få politiutdannelse, og under omstendighetene måtte dette nødvendigvis også medføre militær trening. På senhøsten ble det også gitt tillatelse til å opprette Reservepolitiet, som fikk en rent militær opplæring. De mange restriksjonene som først ble lagt på virksomheten forsvant gradvis i takt med tyskerne tilbakegang, og styrkene ble mer og mer militære i sin organisering og trening. | Sommeren 1943 ble det gitt tillatelse til å opprette en norsk politistyrke, Rikspolitiet. Medlemmene skulle få politiutdannelse, og under omstendighetene måtte dette nødvendigvis også medføre militær trening. På senhøsten ble det også gitt tillatelse til å opprette Reservepolitiet, som fikk en rent militær opplæring. De mange restriksjonene som først ble lagt på virksomheten forsvant gradvis i takt med tyskerne tilbakegang, og styrkene ble mer og mer militære i sin organisering og trening. | ||
== Utdanning == | |||
Det ble opprettet en rekke leire på ulike steder i Sverige for opplæring og trening av Polititroppene. Både i etableringen av disse leirene og for å sikre utrustning av disse styrkene, spilte den svenske ildsjelen, dosent i kriminalteknikk [[Harry Söderman]] en stor rolle, og han ble for dette tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og i 2006 hedret med byste ved inngangen til [[Voksenåsen hotell]]. | |||
Leirene og virkomheten ble finanisert av [[Eksilmyndighetene under andre verdenskrig|den norske regjeringen i London]] gjennom inntektene fra [[Nortraship]], og i Sverige administrert gjennom [[den norske legasjonen i Stockholm]]. Den svenske staten bidro ved at den svenske regjeringen ved å tillate at Statens Kriminaltekniska Anstalt, hvor Söderman var direktør, kunne rekvirere utstyr fra de svenske hærens lagre. Blant Södermans sekretærer var blant andre den senere berømte barneboksforfatteren[Astrid Lindgren. | |||
== Styrke == | |||
I 1945 utgjorde den samlede styrken rundt 13 000 mann fordelt på femten forlegninger, mannskapene var utstyrt som lett infanteri. I februar 1945 fikk de også tilgang til tungt artilleri. Fra slutten av 1944 begynte man å sende mannskaper til [[Finnmark]], og i løpet av vinteren og våren ble omkring 1300 mann sendt dit. | I 1945 utgjorde den samlede styrken rundt 13 000 mann fordelt på femten forlegninger, mannskapene var utstyrt som lett infanteri. I februar 1945 fikk de også tilgang til tungt artilleri. Fra slutten av 1944 begynte man å sende mannskaper til [[Finnmark]], og i løpet av vinteren og våren ble omkring 1300 mann sendt dit. | ||
== Innsats == | |||
Fra 12. januar 1945 deltok rundt 1300 mann fra polistroppene i befrielsen av Finnmark. Da Tyskland kapitulerte i mai 1945 ble resten av styrkene sendt inn i landet, hvor de sammen med [[hjemmefronten]] sikret strategiske punkter og tok tyske soldater og nordmenn mistenkte for landssvik til fange. | Fra 12. januar 1945 deltok rundt 1300 mann fra polistroppene i befrielsen av Finnmark. Da Tyskland kapitulerte i mai 1945 ble resten av styrkene sendt inn i landet, hvor de sammen med [[hjemmefronten]] sikret strategiske punkter og tok tyske soldater og nordmenn mistenkte for landssvik til fange. | ||
I løpet av [[1947]] ble styrkene oppløst. | Polititroppene hadde 26 falne, hvorav 22 omkom i [[mineulykka i Karasjok]] 1. mai 1945. | ||
I løpet av [[1947]] ble styrkene oppløst. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#polititroppene-i «Polititroppene i Sverige»] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/p/p2.html#polititroppene-i «Polititroppene i Sverige»] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* [https://snl.no/polititroppene Polititroppene] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Polititroppene| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1943]] | [[Kategori:Etableringer i 1943]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1947]] | [[Kategori:Opphør i 1947]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} |
Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 12:17
Polititroppene var to enheter, Rikspolitiet og Reservepolitiet, som ble opplært i Sverige fra 1943 til 1945 med tanke på å gjøre tjeneste i Norge ved krigens slutt.
Bakgrunn
Det ble etterhvert mange norske flyktninger i vernepliktig alder i Sverige, og det var ikke mulig å få alle som ønsket å kjempe for Norge over til Storbritannia slik at de kunne få nødvendig trening. Da man først kom på tanken om å trene dem i Sverige var dette ikke mulig å få til. Selv om Sverige var nøytralt helte politikken mest i tysk favør. Dette endret seg tidlig i 1943, etter det tyske nederlaget ved Stalingrad.
Oppsett
Sommeren 1943 ble det gitt tillatelse til å opprette en norsk politistyrke, Rikspolitiet. Medlemmene skulle få politiutdannelse, og under omstendighetene måtte dette nødvendigvis også medføre militær trening. På senhøsten ble det også gitt tillatelse til å opprette Reservepolitiet, som fikk en rent militær opplæring. De mange restriksjonene som først ble lagt på virksomheten forsvant gradvis i takt med tyskerne tilbakegang, og styrkene ble mer og mer militære i sin organisering og trening.
Utdanning
Det ble opprettet en rekke leire på ulike steder i Sverige for opplæring og trening av Polititroppene. Både i etableringen av disse leirene og for å sikre utrustning av disse styrkene, spilte den svenske ildsjelen, dosent i kriminalteknikk Harry Söderman en stor rolle, og han ble for dette tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og i 2006 hedret med byste ved inngangen til Voksenåsen hotell.
Leirene og virkomheten ble finanisert av den norske regjeringen i London gjennom inntektene fra Nortraship, og i Sverige administrert gjennom den norske legasjonen i Stockholm. Den svenske staten bidro ved at den svenske regjeringen ved å tillate at Statens Kriminaltekniska Anstalt, hvor Söderman var direktør, kunne rekvirere utstyr fra de svenske hærens lagre. Blant Södermans sekretærer var blant andre den senere berømte barneboksforfatteren[Astrid Lindgren.
Styrke
I 1945 utgjorde den samlede styrken rundt 13 000 mann fordelt på femten forlegninger, mannskapene var utstyrt som lett infanteri. I februar 1945 fikk de også tilgang til tungt artilleri. Fra slutten av 1944 begynte man å sende mannskaper til Finnmark, og i løpet av vinteren og våren ble omkring 1300 mann sendt dit.
Innsats
Fra 12. januar 1945 deltok rundt 1300 mann fra polistroppene i befrielsen av Finnmark. Da Tyskland kapitulerte i mai 1945 ble resten av styrkene sendt inn i landet, hvor de sammen med hjemmefronten sikret strategiske punkter og tok tyske soldater og nordmenn mistenkte for landssvik til fange.
Polititroppene hadde 26 falne, hvorav 22 omkom i mineulykka i Karasjok 1. mai 1945.
I løpet av 1947 ble styrkene oppløst.
Litteratur
- «Polititroppene i Sverige» i Norsk krigsleksikon
- Polititroppene i Store norske leksikon