Porsgrunds Porselænsfabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 10. aug. 2018 kl. 08:04 av Cnyborg (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Porsgrunds Porselænsfabrik. Arkitekten var Waldemar Hansteen (1857–1921). Fabrikkbygningen ferdigstilt i 1886.
Foto: Bruker:Mahlum (2007) / Wikimedia Commons

Porsgrunds Porselænsfabrik ble opprettet i 1885. Initiativtaker var reder og kjøpmann Johann Jeremiassen fra Porsgrunn. Allerede 10. februar 1887, to år etter grunnleggelsen, var produksjonen i gang. Da hadde det vært produsert porselen i Europa i over 170 år, etter at Meissen ble etablert i 1709. Men fabrikken i Porsgrunn var, og er, landets første og eneste porselensfabrikk. Det var altså en oppgave av nasjonalt format Johan Jeremiassen tok fatt på da han grunnla fabrikken. Det er trolig at prestisjen det ga å produsere porselen var med på å bygge nasjonens selvfølelse frem mot bruddet med Sverige i 1905.

Fra naturalhushold til avansert industri

På slutten av 1800-tallet var sjøfart fremdeles en viktig næringsveg for Porsgrunn, men seilskutene hadde begynt å få konkurranse fra stålskip og dampskip. Tidligere hadde byen vært selvhjulpen med det meste; trelast ble hentet fra lokale skoger, langs elvebredden lå skipsbyggeriene på rekke og rad og skutene ble bemannet med lokale sjøfolk. Da denne «naturalhusholdningen» opphørte i siste halvdel av 1800-tallet, var det om å gjøre for et kapitalsterkt borgerskap å finne nye investeringsobjekter. En rekke nye industribedrifter vokste frem. En av dem var Porsgrunds Porselænsfabrik.

Hvorfor Porsgrunn?

Ifølge tradisjonen fikk Johan Jeremiassen ideen om å starte en porselensfabrikk under et kuropphold i Karlsbad. Han oppdaget at tyske porselensfabrikker fikk to av bestanddelene i porselensmassen, kvarts og feltspat, fra Norge. Han skjønte at forholdene lå godt til rette for å produsere porselen i Porsgrunn. Her fantes kapital, arbeidskraft, tomter og havn. Elven og skipsfarten ga gode muligheter for å bringe hjem råstoffer og skipe ut ferdige produkter. I Bamble, litt sør for Porsgrunn, og ved Arendal, fantes kvarts og feltspat. Kaolin og kull kunne tas som returfrakt med de mange is-skutene. På 1700-tallet hadde porselen vært et uhyre luksuriøst produkt. Sosiale reformer og høyere levestandard utover på 1800-tallet gjorde at etterspørselen etter porselen økte sterkt. Porsgrunn lå gunstig til med tanke på frakt til et stort og økende marked i Norge og Sverige.

En bedrift tar form

Til å starte opp og lede produksjonen måtte det hentes dyktige fagfolk fra sentral-Europa. Men flertallet av de ansatte var norske. Det ble satset på fagopplæring innen bedriften, og tidlig på 1890-tallet var bare 45 av 190 arbeidere utlendinger. Bedriften var delt i flere avdelinger, høyest status hadde dreieriet og de to maleriavdelingene – underglasurmaleriet eller Blåmaleriet – og overglasurmaleriet. Dreieriet og maleravdelingene hadde en organisert håndverkerutdannelse med en læretid på fire år og avsluttende svenneprøve før opptagelse som fullverdig arbeider i avdelingen.

Kunstavdelingen

Fabrikkens Kunstavdeling eller - ” Underglasuren” – som ble opprettet i 1901, skulle lage gjenstander av høy kunstnerisk kvalitet. Avdelingen hentet inn designere fra inn- og utland. Nevnes kan kjente kunstnere som Gerhard Munthe, Thoralf Holmboe, Theodor Kittelsen, Brynjulf Bergslien og Oluf Wold-Torne. Den kanskje mest omtalte av PP’s designere – Nora Gulbrandsen – ledet Kunstavdelingen fra 1927 til 1945. Av designere etter krigen kan nevnes Tias Eckhoff, Eystein Sandnes, Dagny Tande Lid, Konrad Galaaen, Anne Marie Ødegaard, Grethe Rønning, Leif Helge Enger, Unni Johnsen og Poul Jensen.

Heder og ære

Porsgrunds Porselænsfabrik var helt fra starten god reklame for Norge i utlandet. Allerede i 1888 deltok fabrikken på den store nordiske utstilling i København – en debut for ny, norsk industri! Fabrikken oppnådde bronsemedalje og rosende omtale. En rekke av praktstykkene som ble vist på utstillingen befinner seg nå i Telemark Museums eie. I de neste årene var fabrikken med på en rekke utstillinger i inn- og utland. En mengde diplomer og utmerkelser er bevis på heder og ære. I dag finner vi porselen fra Porsgrunn i de fleste norske hjem, og Porsgrund Porselen er et merkevarenavn som fremdeles klinger godt.

Produksjonen

Porsgrunds Porselænsfabrik i 1937

Teknisk sett ble porselensproduksjonen i Porsgrunn snart verdensledende. Fabrikken kunne trekke veksler på byens mekaniske fagskole og det svært kompetente fagmiljøet rundt skolen. Porselen var i sin tid et høyteknologisk produkt – det brennes ved 1300-1400 grader – og krevde fagekspertise i alle ledd. Helt fra første brenning var fabrikken i stand til å produsere varer av feilfri kvalitet – tynt, gjennomskinnelig og klangfullt.

Porselenet ble enten dreiet, presset, eller støpt i gipsformer. Det kan dekoreres; enten under eller over glasuren. Det ble benyttet ulike dekorteknikker som håndmaling, ståltrykk og bunttrykk, dvs. mangefargede trykkmotiver. Bunttrykk var en rimelig dekormetode og motivene kunne kjøpes ferdige. I nyere tid kom andre metoder som silketrykk. Dekormotivene var tallrike. De finnes bevart, tegnet sirlig inn i protokoller og nummerert.

Enten en form var dreiet eller støpt og dekoren trykt eller malt, måtte produktet gjennom brennovnen én eller flere ganger. Varer dekorert over glasuren ble opprinnelig brent i egne ovner, muffelovner, fyrt med ved.

Fra gebissholdere til «Luxusgjenstande»

Den første produksjonen la stor vekt på fornemme ”Luxusgjenstande” og pretensiøse produkter. Nevnes kan Vase Oskar, en stor og dyr vase som har vært fabrikkens praktstykke på de store utstillingene hvor man søkte å overgå hverandre ved hjelp av kjempevaser i kostbar utførelse. Men for å bedre lønnsomheten måtte PP snart satse sterkere mot et bredere marked av jevne, borgerlige husholdninger. Av priskurantene kan vi lese hvordan porselensproduksjonen, i likhet med mye annet, etter hvert ble demokratisert. Fabrikken kunne ikke bare lage kostbare, tynne kopper med utsøkt dekor og middagsserviser med opp til 55 forskjellige deler, men måtte også produsere enkle, robuste serviser beregnet på kjøkkenet.

Ellers er det store vareutvalget verdt å merke seg. Fabrikken produserte alt fra prydgjenstander til nyttig kjøkkenutstyr som kjevler, kjøttklubber, dørslag, sleiver forsynt med trehåndtak, speserikrukker m.m. Til apotekbruk laget de standkar, mortere og annet laboratorieutstyr. Elektrisitetens inntog i bedrifter og hjem skapte også et marked for en rekke produkter på grunn av porselenets isolerende egenskap. Isolatorer til strøm og telegrafstolper ble en stor artikkel. Blant små, men sikkert nyttige ting kan nevnes nåleskål og gebissholder.

Arbeidsforhold

Opprinnelig var det stor rangforskjell mellom arbeiderne på fabrikken. Dekormalerne hadde høyest status, noe som bl.a. avspeilte seg i klesdrakten. På bunnen av rangstigen var de som bar porselen rundt på fabrikken og som feiet og holdt orden.

I starten hadde mange av arbeiderne akkord, og malerne holdt seg med egne redskaper, maling, forgylling o.a. Ble noe ødelagt i produksjonen, ble arbeiderne trukket i lønn. I dag virker dette underlig og kritikkverdig, men ordningen kan leses som et utrykk for en type kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og fagarbeider hvor arbeideren i høyere grad var autonom i forhold til arbeidsgiver. Opphør av denne ordningen innebar egentlig ikke noen fremgang for fagarbeideren – snarere et tap av status, til anonymt industriarbeidernivå, selv om det kanskje ikke har fortonet seg slik for arbeiderne selv.

Til beste for arbeidere og funksjonærer

Porselensfabrikken var en pioner på flere områder, for eksempel hva angår velferdsgoder for de ansatte. Da Johan Jeremiassen døde i 1889, ble hans svoger, statsminister Gunnar Knudsen, styreformann i bedriften. Som venstrepolitiker var han opptatt av sosiale reformer. Han fikk gjennomslag for en rekke tiltak som kom de ansatte til gode, som fonds for sykekasse og feriepenger. Allerede i 1904 fikk de ansatte en ukes ferie (bedriften bevilget kr. 2000,- til formålet), og fra 1906 ble ferie etablert som fast ordning. Det ble også opprettet en sparekasse for husbyggere. Gunnar Knudsen kjøpte opp et areal like ved fabrikken og bygde hus hvor arbeiderne kunne kjøpe seg inn, og fra 1889 vet vi at en rekke ansatte betalte ukentlige avdrag på eget hus. Ettersom fagforeninger trådte inn på scenen, opphørte smått om senn det paternalistiske forholdet mellom ledelse og ansatte. Fagforeningene har ved flere anledninger markert seg sterkt, sist da Atle Brynestad overtok som eier med omstrukturering og oppsigelser til følge.

Bare «stråmønsteret» igjen

På det meste hadde Porsgrunds Porselænsfabrik over 500 ansatte, de fleste fra Porsgrunn og nærmeste omegn. Fabrikken var en av distriktets største og viktigste bedrifter helt opp på 1990-tallet. I dag er det meste av produksjonen flagget ut, men noe porselen produseres fremdeles i Porsgrunn, og det håndmalte” stråmønsteret” blir malt av lokale spesialister.

Arkivmaterialet etter porselensfabrikken

I 2011 fikk Telemark Museum støtte fra Sparebankstiftelsen til å kjøpe inn den historiske gjenstandssamlingen og arkivmaterialet fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Da museet overtok arkivmaterialet ble det levert på 35 europaller. Vi håpet og trodde at det omfattet hele fabrikkens virksomhet, fra driften startet opp i 1887 til mesteparten av produksjonen ble avviklet i 2010. Men dessverre viste det seg at arkivet som museet overtok ikke var komplett. Det er relativt lite som relaterer seg til tiden før 1900. Fra perioden 1900 til 1940 har vi en del fragmenter, men ikke på langt nær et komplett arkiv. Noe av det mest interessante vi har bevart fra perioden, er en samling dekorprotokoller. Fra krigsårene 1940 til 1945 er en rikholdig korrespondanse bevart, ordnet alfabetisk og kronologisk.

I perioden fra ca. 1950 til 2010 er arkivet mer komplett, men også her er det lakuner av vesentlig betydning. Først ca. 1970 dukker det opp referater fra styremøter, ledermøter og andre møter hva angår driften. Fra denne perioden er det også bevart mye korrespondanse, regnskap, personalanliggender og opplysninger og tegninger hva angår den tekniske driften. Det tekniske materialet er med på å dokumentere porselensfabrikkens avanserte produksjonsmetoder som i flere tilfeller var verdensledende og til dels oppfunnet, eller forbedret, av fabrikkens egne ansatte. Rundt 40 store utklippsbøker er med på å dokumentere perioden fra ca. 1955 til 1990. Mesteparten av det store fotomaterialet relaterer seg også til denne perioden.

En rekke priskuranter og reklamemateriell helt fra bedriftens begynnelse er en god kilde til dokumentasjon av modeller og dekorer. De er en uvurderlig kilde kulturhistorisk kunnskap generelt og til kunnskap om fabrikken spesielt. De har navn, mål, bilde og modellnummer av de enkelte produktene og gir et godt bilde av vareutvalget.

På tross av lakuner i materialet, var det et enormt og svært viktig arkivmateriale som museet overtok i 2011. Etter at det er ordnet utgjør det ca. 80 hyllemeter, i tillegg til 10 arkivskap med dekorfilmer, plansjer med dekormønstre, innrammede tegninger og en mengde fotografier.

Arkivets beskrivelse er tilgjengelig på Arkivportalen: Porsgrund Porselænsfabrik.

Kilder og eksterne lenker