Povel Leth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Povel Leth (død før 10. april 1622) var lagmann i Stavanger fra 1607 til 1620.

Embetskarriere

Leth ble bestallet som lagmann 29. september 1607.[1] Han innehadde embetet til 1620. Han fortsatte å bo i Stavanger. I 1621 fikk han tomt på en av domkapitelets eiendommer på Grimsager.[2] I 1621 anla han sak mot byfogden om noen regnskaper.[3] Det kan se ut som om han var i Oslo senere i 1621. I en herredagsdom fra 1634 omtales han som forrige slottsfogd i Oslo i 1621; kanskje han flyttet tilbake til Oslo og døde der. Han døde før 10.4.1622.

Leth hadde vært rådmann i Oslo før han ble lagmann i Stavanger. Han er nevnt i en sak fra Ullensaker i 1606. Han skyldte arvingene til presten på Ullensaker for «en hat og et par strigs strømper». Det hevdet arvingene på rådstuen i Stavanger i 1622. Leth kunne dokumentere motkrav, og saken ble ikke pådømt.[4] Han er nevnt i en sak på Oslo lagting i 1608.[5] Leth er også nevnt i en sak på Oslo lagting i 1614 for en «seddel» han skulle ha skrevet, kanskje flere år saken ble behandlet. Saken var innstevnt av en borger i Oslo, Antonius Trulsen, mot Jakob Jørgensen. Den gjaldt en avtale fra 1595 som opprinnelig var inngått mellom Jørgensen og Trulsens formann, hans kones første mann, Peder Påske.[6]

Av en sak på Oslo lagting i 1609 fremgår det at Leth hadde eid gården «Stumpegaard» som han hadde solgt til fogden på Eiker, Lorenz von Hadelen.[7] «Stampegaard» lå innenfor byens grenser.[8] «Stumpegaard» var også omtvistet i 1613. Presten Nils på Ullensaker og Mads Jonsen i Oslo tvistet da om eierforholdene med referanse til en kontrakt satt opp av Borgermester og råd i Oslo.[9] Leth var også i konflikt om en annen bygård, Dirik Wismers gård, som han skulle ha solgt uten å ha rettigheter i gården.[10] Presten Nils på Ullensaker var involvert på sin hustrus vegne. Han, Mads Jonsen og flere andre var trolig innbyrdes beslektet.[11]

Lagmann og andre dommerroller

Povel Leth og lensherren var ofte til stede på rådstuen i Stavanger. Lagmannen var også til stede sammen med superintendenten på domkapitlet under behandlingen av ekteskapssaker i 1612, 1613, 1615 og 1617.[12]

Ved kongebrev av 21. juli 1609 ble Leth befalt å dømme i en sak mellom lensherren Jørgen Kaas og Morten Borsch fra Rostock. Rådstueretten i Bergen hadde dømt Borsch til å betale Kaas noen penger. Leth skulle undersøke vitneprovene på nytt.[13]

Ved brev av 17. mai 1616 fikk Leth og lagmannen i Bergen ordre om å behandle en eiendomstvist mellom Jakob Rosenkrantz og dr. Henrik Høyer.[14]

Ved kongebrev 10. april 1622 fikk lensherren Henrik Bille i Stavanger befaling å påse at den forhenværende lagmannen Mads Olsen Svale skulle holde seg i Norge. Svale hadde klaget til kongen i en supplikk over en dom avsagt av Povel Leth da han var lagmann. Bilde skulle skrive ut en stevning så Svale fikk anledning å forfølge saken.[15]

Lensoverlevering

Ved kongebrev 26. mars 1616 fikk Leth sammen med borgermester Søren Jensen ordre om å sitte i slottslov og overlevere lensresidensen Kongsgård og lenets «inventarium» fra Jørgen Kaas til den nye lensherren Gabriel Kruse.[16]


Familie

Povel Leths opphav er ikke kjent. Dette ifølge nærværende artikkel pr. 12. mars 2023, som er «basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014)». Men ifølge Svend Larsen: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede» II (Odense 1965)[17]), s. 43f, var han en bror av Jacob Let (d. 1622), rådmann i Odense 1587-1607, borgermester sst. 1607-1622 (mor: Inger Unkersdatter av Jordbjerg-slekten) og Marine Jørgensdatter Mand (d. 1603), datter av kjøpmann Jørgen Andersen Mand (d. 1610) og Karen Jørgensdatter Sommer (d. 1631). Altså var lagmannen i Stavanger av en velkjent familie - ikke minst fordi hans bror, Jacob Let (d. 1622), med sin hustru Marine Jørgensdatter Mand hadde 5 kjente døtre, hvorav den tredje, Inger Letsdatter (1581-1616), ble gift i 1611 med Mads Jensen Medelfar (1579-1637)[18], sogneprest i Vejle, senere biskop i Lund (~ 2° i 1617 med Margrethe Torlofsdattee [d. 1618]; ~ 3° i 1620 med Mette Vibe [Wibe], hvis sønnesønn var stattholderen Ditlev Vibe (1670-1731)). På s. 44 sies uttrykkelig: «2 Poul Let nævnes som broder til Jacob Let 1612 (Od. rbg. 1611, 2/11). Hans tjener fik 1596 beseglet et rådstuevidne, eftersom Jacob Let samtykkede, at Poul Let gjorde sin slegfreddatter ægte og til sin arving (Od. mag. indk. br. Beseglingsreg. 1596, 5/3. Han nævnes i lensregnskaberne som købmand og tiltalte 1611 Hans Jensen for betaling for noget humle; af sagen fremgår, at Poul Let i 1607 havde været på rejse i Holland (Od. rbg. 1611, 2/12). Han nævnes som lagmand i Stavanger 1612 (Od. rbg. 1612, 8/6).» Poul Let (Povel Leth) er altså godt dokumentert.

Han var gift med Else Hansdatter. Leth hadde eid Stampegården i Oslo og neste lagmann, Peder Laugesen Ravn, var gift med Karen Hansdatter, datter av Hans Stampe. Det er mulig at Else Hansdatter var søster til Karen Hansdatter, og at Povel Leth og Peder Ravn var svogre. Både Povel Leth og Peder Ravn var trolig fra Danmark. Else Hansdatter ble gift 2. gang med handelsborger Østen Villumsen i Stavanger, sønn av rådmann Willum Jonsen. I 1620 er Else Hansdatter nevnt i en sak der det fremgår at Povel Leth hadde kjøpt et stolested i Domkirken av Tomas Klausen Leth og bygget det for sin hustru.[19] I 1623 stevnet Else Hansdatter, lagmannens enke, byfogden Torn Sørensen for gjeld.[20]

I 1623 stevnet byfogden Torn Sørensen inn Else Hansdatter på tinget for gjeld med fullmakt fra Tage Eriksen, lagmann på Opplandene. Else Hansdatter opplyste at boet etter mannen var registrert, men at hun ikke hadde hørt fra arvingene trass i at hun hadde sendt dem bud om Leths død. Arvingene var «boendes uden riget»”.[21] Om partenes økonomi vet vi at Povel Leth skyldte tidligere stattholder Envold Kruse 200 rd.[22] Else Hansdatter ble innstevnt for gjeld i 1623. Hun «erklærte seg ute av stand til å betale».[23] Hun nevnes fremdeles i 1638.[24]

Bosted

Povel Leth bodde i 1614 på Grimsager. Tomten er nærmere beskrevet.[25] I 1622 kjøpte Leth et hus av Nils Skabo.[26]

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 230, 577.
  2. ↑ Stavanger domkapitels protokoll 1570–1630, Christiania 1906, s. 477.
  3. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 72.
  4. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 78.
  5. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 20.
  6. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 374.
  7. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 100, 149f.
  8. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 149f.
  9. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 322.
  10. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 371f.
  11. ↑ Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613, s. 370f.
  12. ↑ Stavanger domkapitels protokoll 1571–1630, Christiania 1906, s. 220, 222, 239, 254, 275.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 330.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 581f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 204.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 577.
  17. ↑ https://www.ronlev.dk/ovrige-artikler/2907-studier-over-det-fynske-radsaristokrati-i-det-17de-arhundrede-af-svend-larsen-1965.html
  18. ↑ https://da.m.wikipedia.org/wiki/Mads_Jensen_Medelfar
  19. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 59.
  20. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 103.
  21. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. I, s. 110.
  22. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 11.
  23. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III , s. 18
  24. ↑ Axel Kielland: Stavanger borgerbog 1436-1850, Stavanger 1935, s. 26.
  25. ↑ Stavanger domkapitels protokoll 1570–1630, Christiania 1906, s. 477.
  26. ↑ Samlinger til Stavangers historie, bd. III, s. 13.


Fiat-justitia medium.jpg Povel Leth er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Povel_Leth&oldid=1966441»