Prøvebukkene på Kjeller flyplass

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 20. mar. 2024 kl. 18:21 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Lagt inn foto.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjeller prøvebukk og Hauglid 1946.
Prøvebukkhus 1948.
Oversikt fra øst 1961. Helt til høyre ligger prøvebukkhuset langs Fetveien.
Prøvebukken for dH Goblin II. FLO Kjeller arkiv.

Prøvebukker er en nødvendig innretning på flyplasser. En flymotor må alltid tilfredsstille fastlagte minimumskrav, og for å sikre dette må motoren overhales ut fra definerte krav til maksimalintervaller. Testkjøring i en prøvebukk inngår som en nødvendig del av dette.

Første kjente prøvebukk

Den første kjente prøvebukken på Kjeller ble oppført nær Fetveien, ca. 300 meter vestover fra krysset med Storgata – «Måsasvingen». Det er sagt at denne ble oppført før krigen, men det har ikke lykkes oss å få dette bekreftet. En reportasje i Akershus Arbeiderblad 16. februar 1948 forteller at det med kort mellomrom oppsto to branner i prøvebukken. Uten at det blir nevnt må vi anta at prøvebukken ble reparert. Som et kuriosum kan vi merke oss at det brant opp møbler som sto lagret i annenetasjen etter tyskerne.

Tyske prøvebukker

Kort etter april 1940 satte tyskerne opp to eller flere prøvebukker langs Storgata. Her ble det prøvekjørt motorer til alle døgnets tider, til stor sjenanse for sivilbefolkningen.

Etter de alliertes bombeangrep i 1943 og 1944 valgte tyskerne å flytte motoroverhalingene til bygningen som Gresvigs Sykkelfabrikk hadde oppført i Strømsveien nær Alnabru jernbanestasjon så sent som i 1939. I forbindelse med overflyttingen blir det spesielt nevnt at noe av det første de måtte gjøre var å sette opp prøvebukker – også der svært nær et boligområde.

Vidar Lurud har gitt oss denne historien om prøvebukken:

«For oss som vokste opp på Kjeller i etterkrigstiden, glemmer vi aldri "Prøvebukken" hvor Rolls Royce Merlin motorer, til bl. a. Spitfire, ble prøvekjørt på fri eksos. Det store bygget, som lå til venstre for dagens innkjøring til "flyfabrikken", var et dominerende bygg i området. Stakkars dem som gikk på "Storveien" (Fetveien), forbi Hauglids butikk, når de startet motorene der inne. Motorene startet med et høyt smell og gikk rett opp i fullt turtall. Min første opplevelse med dette var når jeg, som satt i barnevogn, ble trillet forbi Hauglid og en motor startet. Det var en lyd så høy at jeg fikk sjokk og etter det jeg har blitt fortalt, gråt resten av dagen. I husene i nærområdet ristet bildene på veggen og glassene klirret i skapene. Så til mitt spørsmål: Når ble dette bygget satt opp? Var det før, under eller etter krigen? Og når ble det revet?»

Vidar har også sendt oss en artikkel fra Arbeiderbladet 18.01.1952: «Det stilner på Kjeller». Siste avsnitt lyder slik: «Vi kikket til slutt på den prøvebukken man overtok etter tyskerne, og som har vært brukt til nå. Et vognskjul nærmest, åpent i begge ender, uten lyddemping av noen art. Men den siste motoren som skal prøves der, var allerede koblet fra. Hylets tid er forbi på Kjeller».

Her fortelles at den fryktelige "Prøvebukken", som alle på Kjeller hadde et svært støyende forhold til, ble bygget av tyskerne under krigen, og at virksomheten var avsluttet i januar 1952, når den nye prøvebukken, på andre siden av flystripa, ble tatt i bruk. Flyfotoet fra 1946 viser tydelig at prøvebukkhuset er kommet opp en gang før 1946.

Nyere utgaver

Egil Johnsbråten (1940- ) forteller at det i 1950 ble satt opp en ny prøvebukk, etter initiativ fra generalmajor Svein Heglund. Egil ble i 1964 sendt til USA for å sette seg inn i vedlikeholdet av Orion firemotors fly og Bell helikopteret. Da ble nye prøvebukker oppført i Songaområdet på sørsiden av rullebanens vestre ende.


Kilder

  • Akershus Arbeiderblad 16.02.1948
  • Arbeiderbladet 18.01.1952


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.