Prins Georgs bastion (Fredriksten): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(flyttes)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Prins Georgs bastion''' på [[Fredriksten festning]] er egentlig en [[bastion|halvbastion]], oppkalt etter kong [[Frederik V|Fredriks V's]] yngste bror Georg (Jørgen). I [[1658]] var det anlagt en provisorisk skanse, Georgskansen, på samme sted, men ved byggingen av Fredristen ble det i [[1666]] murt en høy bastionmur. Den var i begynnelsen ikke fylt innvendig, og kanonene måtte derfor anbringes på et provisorisk tømmerunderlag hvis det skulle skytes fra bastionen. Utover på 1600-tallet ble bastionen ytterligere utbygget, og i 1687 ble et krutthus ([[Lille krutthus]]) bygget ved bastionen. I 1690-årene ble det bygget to murte hvelvinger for bakeri og bryggeri, med en batteristilling over hvelvingene. Batteriet var i tillegg dekket av et skurtak.
'''Prins Georgs bastion''' på [[Fredriksten festning]] er egentlig en [[bastion|halvbastion]], oppkalt etter kong [[Frederik V|Fredriks V's]] yngste bror Georg (Jørgen). I [[1658]] var det anlagt en provisorisk skanse, Georgskansen, på samme sted, men ved byggingen av Fredriksten ble det i [[1666]] murt en høy bastionmur. Den var i begynnelsen ikke fylt innvendig, og kanonene måtte derfor anbringes på et provisorisk tømmerunderlag hvis det skulle skytes fra bastionen. Utover på 1600-tallet ble bastionen ytterligere utbygget, og i 1687 ble et krutthus ([[Lille krutthus]]) bygget ved bastionen. I 1690-årene ble det bygget to murte hvelvinger for bakeri og bryggeri, med en batteristilling over hvelvingene. Batteriet var i tillegg dekket av et skurtak.





Sideversjonen fra 17. feb. 2015 kl. 19:01

Prins Georgs bastionFredriksten festning er egentlig en halvbastion, oppkalt etter kong Fredriks V's yngste bror Georg (Jørgen). I 1658 var det anlagt en provisorisk skanse, Georgskansen, på samme sted, men ved byggingen av Fredriksten ble det i 1666 murt en høy bastionmur. Den var i begynnelsen ikke fylt innvendig, og kanonene måtte derfor anbringes på et provisorisk tømmerunderlag hvis det skulle skytes fra bastionen. Utover på 1600-tallet ble bastionen ytterligere utbygget, og i 1687 ble et krutthus (Lille krutthus) bygget ved bastionen. I 1690-årene ble det bygget to murte hvelvinger for bakeri og bryggeri, med en batteristilling over hvelvingene. Batteriet var i tillegg dekket av et skurtak.


Kilde

  • Nasjonale Fesningsverk: Verneplan for Fredriksten festning[1], 2006