Prinsdal (strøk)
Prinsdal er et strøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Oppegård i sør. Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 1. januar 1948, skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Oppegård ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus» ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS.
Foruten svenskehusene ble det også bygd et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.
Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem.
Tidlig historie
Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i Trøgstad i Østfold, der som naboeiendom til Prinsrud. I Norske Gaardnavne konkluderer Oluf Rygh med at betydningen av disse Prins-navna «kjendes ikke».[1]
Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. Øvre Prinsdal lå fra 1786 under Ljansgodset. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen Burud, som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.
Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger.[2]
Skoletilbudet
Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel.
Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 - da kunne man endelig flytte kroppsøvingstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. I 1968 ble så Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. Etter en brann i skolens gymsal i april 2001 ble en ny bygget, og stod klar to år senere. Hauketo skole gjennomgikk i 2009 og 2010 en totalrenovering, og ved årsskiftet 2010/2011 framsto anlegget som flunkende nytt med topp moderne lokaler og teknologiske nyvinninger.
Barnehager
Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.
Fritidsklubber
Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber. "Låven" har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.
Andre aktiviteter for barn og ungdom
Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter. Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på - det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia.
Andre tilbud til dalens innbyggere
Servicetilbudet i nybyggerområdet utviklet seg smått om senn, og det ble etter hvert et rikt utvalg butikker i distriktet. På det meste var det 6 matvareforretninger spredt over et område som strakte seg fra Hauketo i nord til Toppåsen i sør, og sentralt i dalen fantes det både kortevare- og manufakturforretning.
I dag (2012) er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, samt to spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal. Som et naturlig møtested ved lokale arrangementer fungerer dessuten det lokale velhuset som samlingssted for blant annet tenning av lysene på Prinsdals juletre, og diverse tilstelninger og idrettsarrangementer.
Det gode liv - og friluftslivets atspredelser
Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over Ljanselva lå nemlig "konten", eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet, og først på 1990-tallet fikk Prinsdal et nytt utested.
Andre atspredelser fantes selvsagt også. Hauketo/Prinsdal ligger i randsonen av Grønliåsen, den nordligste utløperen av Sørmarka, så mulighetene for friluftsaktiviteter er store såvel sommer som vinter. Frem til 1980-årene var adkomsten til de store skogområdene i øst svært så god, enten man brukte idrettsbanen, Burud gård eller Tangen (like øst for Ljabru hovedgård) som utgangspunkt. Etter at Mortensrud og Bjørndal ble utbygd med boliger i 1980-årene har imidlertid områdene innenfor Burud og Tangen blitt langt mindre idylliske og uberørte enn tidligere. Derfor bør man egentlig gå Grønliåsen på langs fra idrettsbanen i Prinsdal for å få et inntrykk av noenlunde intakt markanatur. Rundt 1970 fikk dessuten Grønliåsen sin egen lysløype. Den 5,2 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og klatrer deretter oppover i retning det gamle branntårnet. Like oppunder Grønliåsens høyeste punkt bøyer den så av, og faller nedover mot idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I de siste årene er det dessuten blitt anlagt en sidetrasé til boligområdene på Bjørndal.
Statens Filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet. På Hauketo og Prinsdal velhus var det regelmessige forestillinger i helgene, noe som imidlertid gradvis opphørte ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter tidlig på 1960-tallet.
Referanser
- ↑ Norske Gaardnavne
- ↑ Oslo byleksikon, fjerde utgave, 2000.