Prishistorisk database: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Prishistorisk database|Historiske priser]]''' gir mulighet for unike innblikk i kjøpekraft, levekår, verdisetting i Norge, men også kontakt med andre marked. I den prishistoriske databasen er det foreløpig to slags priser; [[priskurant]]er og [[provianthustakst]]er.
'''[[Prishistorisk database|Historiske priser]]''' gir mulighet for unike innblikk i kjøpekraft, levekår, verdisetting i Norge, men også kontakt med andre marked. I den prishistoriske databasen er det foreløpig to slags priser; [[priskurant]]er og [[provianthustakst]]er.


Priskuranter ble satt ved månedens utgang for byenes mest sentrale varer. De gir oversikt over den vanligste prisen betalt i kurant mynt for varen. Handlende var ikke pålagt å følge prisen men priskurantene ble ofte trykt eller på annet vis spredd til handelskontakter andre steder for å opplyse om rådende priser. Det er bevart priskuranter for de fleste norske kjøpstedene i Søndenfjeldske Norge fra 1736-1766, samt noen fra tidligere år. Priskuranter er også bevart knippe år er også bevart fra tollstedene i Nordenfjeldske Norge. Av finansielle årsaker har det ikke vært mulig å gjøre tilgjengelig alle de bevarte priskurantene.   
Priskuranter ble satt ved månedens utgang for byenes mest sentrale varer. De gir oversikt over den vanligste prisen betalt i kurant mynt for varen. Handlende var ikke pålagt å følge prisen men priskurantene ble ofte trykt eller på annet vis spredd til handelskontakter andre steder for å opplyse om rådende priser. Det er bevart priskuranter for de fleste norske kjøpstedene i Søndenfjeldske Norge fra 1736-1766, samt noen fra tidligere år. Priskuranter er også bevart knippe år er også bevart fra tollstedene i Nordenfjeldske Norge. Prismaterialet for Bergen er best bevart av disse og dekker årene 1700 til 1876.   


Ved [[Røros kobberverk]] ble taksten for varer solgt ved provianthuset satt av Bergverksdireksjonen to ganger i året. Disse er bevart fra 1737 Til 1830. I den prishistoriske databasen er de gjort tilgjengelig frem til 1816.</onlyinclude>  
Ved [[Røros kobberverk]] ble taksten for varer solgt ved provianthuset satt av Bergverksdireksjonen to ganger i året. Disse er bevart fra 1737 Til 1830. I den prishistoriske databasen er de gjort tilgjengelig frem til 1816.</onlyinclude>  
Linje 9: Linje 9:
:Sortering etter handelsvarene finner du [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/commodities2.jsp her].
:Sortering etter handelsvarene finner du [http://toll.lokalhistorie.no/customs/price/commodities2.jsp her].


<onlyinclude>Den prishistoriske databasen har så langt vært mulig å utvikle med støtte fra Prosjekt- og utviklingsmidler til Arkiv, [[Riksarkivaren]] og Norges bank. [[Riksarkivet]] har digitalisert originalmaterialet som det også lenkes til i databasen. [[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] gjennomførte arbeidet i 2016 og 2017. Jan Tore Klovland, professor ved Norges Handelshøgskole har bidratt med prisserier fra sin samling (disse er merket i databasen). Det er også hentet inn transkribsjoner av prisserier fra Stein Tveite og Alf Kiil.  </onlyinclude>
<onlyinclude>Den prishistoriske databasen har så langt vært mulig å utvikle med støtte fra Prosjekt- og utviklingsmidler til Arkiv, [[Riksarkivaren]] og Norges bank. [[Riksarkivet]] har digitalisert originalmaterialet som det også lenkes til i databasen. [[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] gjennomførte arbeidet i 2016 og 2017. Jan Tore Klovland, professor ved Norges Handelshøgskole har bidratt med prisserier fra sin samling - særlig Bergen og 1800-tallspriser. Det er også hentet inn transkribsjoner av prisserier fra Stein Tveite og Alf Kiil - særlig for de tidlige årene. Prisdata hentet fra andre er merket i databasen.  </onlyinclude>


== Utfordringer med å bruke materialet ==
== Utfordringer med å bruke materialet ==

Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 04:18

Denne priskuranten fra Christiansandske Uge-Blade 26. august 1784 oppgir prisen på en rekke varer som ble solgt fra danske fartøy i Kristiansand.

Historiske priser gir mulighet for unike innblikk i kjøpekraft, levekår, verdisetting i Norge, men også kontakt med andre marked. I den prishistoriske databasen er det foreløpig to slags priser; priskuranter og provianthustakster.

Priskuranter ble satt ved månedens utgang for byenes mest sentrale varer. De gir oversikt over den vanligste prisen betalt i kurant mynt for varen. Handlende var ikke pålagt å følge prisen men priskurantene ble ofte trykt eller på annet vis spredd til handelskontakter andre steder for å opplyse om rådende priser. Det er bevart priskuranter for de fleste norske kjøpstedene i Søndenfjeldske Norge fra 1736-1766, samt noen fra tidligere år. Priskuranter er også bevart knippe år er også bevart fra tollstedene i Nordenfjeldske Norge. Prismaterialet for Bergen er best bevart av disse og dekker årene 1700 til 1876.

Ved Røros kobberverk ble taksten for varer solgt ved provianthuset satt av Bergverksdireksjonen to ganger i året. Disse er bevart fra 1737 Til 1830. I den prishistoriske databasen er de gjort tilgjengelig frem til 1816.

Den prishistoriske databasen finner du her.
Sortering etter handelsvarene finner du her.

Den prishistoriske databasen har så langt vært mulig å utvikle med støtte fra Prosjekt- og utviklingsmidler til Arkiv, Riksarkivaren og Norges bank. Riksarkivet har digitalisert originalmaterialet som det også lenkes til i databasen. Prosjektgruppen Historisk infrastruktur gjennomførte arbeidet i 2016 og 2017. Jan Tore Klovland, professor ved Norges Handelshøgskole har bidratt med prisserier fra sin samling - særlig Bergen og 1800-tallspriser. Det er også hentet inn transkribsjoner av prisserier fra Stein Tveite og Alf Kiil - særlig for de tidlige årene. Prisdata hentet fra andre er merket i databasen.

Utfordringer med å bruke materialet

Priskurantene, provianthustakstene fra Røros og kurantene fra Bryggen i Bergen og gir sterke infikasjoner på prisen på varene som ble handlet på stedene. De dekker likevel ikke alle transaksjoner der det ble betalt for varene. Priskurantene var månedlige oppsummeringer av den vanligste prisen som byens myndigheter kjente til at var betalt. Priser betalt i transaksjoner for eksempel utenfor byen var ikke med i vurderingen. Prisene oppgitt i kuranten i Bergen og Provianthustakstene på Røros forteller tilsvarende ikke om prisene som ble betalt utenfor de to stedene.

Både priskurantene, provianthustakstene og kurantene i Bergen var prisene betalt i kurant mynt, som var betegnelsen på den sirkulerende småmynten. For mer om myntsystemet, se Leksikon:Daler i Norsk historisk leksikon på Lokalhistoriewiki.

Lenker og litteratur

For ytterligere informasjon om det norske pengesystemet gjennom 1700-tallet anbefales lesing av bl.a.

Litteratur

  • Oskar Kristiansen: Penge og kapital, næringsveie : bidrag til Norges økonomiske historie 1815-1830, [Oslo] : Cammermeyer, 1925
  • Oskar Kristiansen: Norges finanser 1814-1830, Oslo : Cammermeyer, 1931
  • Wilhelm Keilhau: Den norske pengehistorie, Oslo : Aschehoug, 1952
  • Bjørn Rønning: Norges pengesedler og seddelbankvesen inntil 1874. 1 : Sedler utstedt i København : omfatter også Danmarks pengesedler 1713-1813, Oslo : Universitetsforlaget, 1980
  • Axel Nielsen: Specier, kroner, kurant : en studie over den faldende rigsdalerværdi i Danmark i tiden 1671-1726, Kbh: Peter Hansens Forlag, 1907

Nyttige lenker