Professor Dahls gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Bygninger: nr 51) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(28 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb| Professor Dahls gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Professor Dahls gate i Oslo (midtre del). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]''' i [[Oslo]] går mellom Bogstadveien og Kirkeveien, i | {{thumb|1249 Kristiania. Professor Dahlsgate - no-nb digifoto 20151204 00045 bldsa PK01138.jpg|Postkort med motiv fra gata.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
{{thumb|Professor Dahls gate Oslo 2013 skilt.jpg|Eldre gateskilt i Professor Dahls gate.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
{{thumb|Professor Dahls gate i Oslo.JPG|Nedre del av gata, sett vestover fra Bogstadveien.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
'''[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]''' i [[Oslo]] går mellom [[Bogstadveien]] og [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], i [[Bydel Frogner]]. Gata fikk navn i 1879 etter maleren, professor [[Johan Christian Dahl]] (1788-1857), og var tidligere den øvre delen av [[Hegdehaugsveien]], opprinnelig en gammel bygdevei. Før byutvidelsen i 1878 ble navnet også brukt om nåværende Ole Vigs gate. | |||
Mange av husene i | Mange av husene i gata er bygget i perioden 1860-80. Det finnes også karakteristiske funkisbygninger her. Blant arkitektene som er representert i Professor Dahls gate er [[Nicolai Beer]] og [[Frithjof Reppen]], sistnevnte bodde også i gata, i egentegnet bygning (leilighet i funkisboligblokk) i nr. 33. Arkitekten [[Georg Eliassen]] bodde i egentegnet bolig i nr. 46, mens [[Adalbert Kielland]] og familien holdt til i en eldre sveitservilla (nr. 27). I vest passerer gata nord for [[Amaldus Nielsens plass]]. | ||
Også i [[Sandnes]] og i [[Bergen]] finnes gater med navnet ''Professor Dahls gate''. | Også i [[Sandnes]] og i [[Bergen]] finnes gater med navnet ''Professor Dahls gate''. | ||
Linje 14: | Linje 17: | ||
!Historie | !Historie | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |||
|3 | |||
|Ca. 1870-1900 | |||
|Bygård | |||
|Bygård ved krysset ved [[Holtegata (Oslo)|Holtegata]], nær [[Uranienborg terrasse]] og [[Bogstadveien]]. | |||
|[[Fil: Professor Dahls gate 3 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|7 | |||
|1903 | |||
|Bygård | |||
|leiegård i [[nybarokk]], ark. [[Carl Aaman]]. | |||
| | |||
|- | |||
|21 | |||
|1894 | |||
|Bygård | |||
|Klassisk Kristiania-bygård. To oppganger (21A og 21B). Gården renovert 1994/1995, bl.a. ble loftet innredet til leiligheter. | |||
|[[Fil: Professor Dahls gate 21 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|24 c-k | |24 c-k | ||
Linje 24: | Linje 45: | ||
|Ca. 1860 | |Ca. 1860 | ||
|Løkkehus | |Løkkehus | ||
|Løkkeanlegget Hamna, på løkke anlagt av professor [[Ludvig | |Løkkeanlegget Hamna, på løkke anlagt av professor [[Ludvig Kristensen Daa]]. Toetasjes løkkehus i panelt tømmer. Daa har gitt navn til [[Daas gate (Oslo)|Daas gate]] i nærheten. | ||
|[[Fil: Professor Dahls gate 26 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil: Professor Dahls gate 26 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 30: | Linje 51: | ||
|1870-årene | |1870-årene | ||
|Sveitservilla | |Sveitservilla | ||
|Villa «Fridheim», bygget for [[Thorvald Boeck]] (1835-1901). Uthus og garasje i 1924 av arkitekt [[Nicolai Beer]], ominnredet til barnehage 1992, nybygg fra 1996. Rundt 1880 var arkeologen Ingvald Undset, far til Sigrid Undset, leieboer her. Arkitekt [[Lars Backer]] var barnebarn av Boeck, og bodde også her en periode. | |Villa «Fridheim», bygget for [[Thorvald Boeck]] (1835-1901). Uthus og garasje i 1924 av arkitekt [[Nicolai Beer]], ominnredet til barnehage 1992, nybygg fra 1996. Rundt 1880 var arkeologen [[Ingvald Undset]], far til Sigrid Undset, leieboer her. Arkitekt [[Lars Backer]] var barnebarn av Boeck, og bodde også her en periode. | ||
|[[Fil:Professor Dahls gate 29 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil:Professor Dahls gate 29 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 39: | Linje 60: | ||
|[[Fil: Professor Dahls gate 30 Oslo 2013 Rudolf Steiner.jpg|100px]] | |[[Fil: Professor Dahls gate 30 Oslo 2013 Rudolf Steiner.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|31 b-d og 33 | |31 | ||
|Ca. 1868 | |||
|Trevilla | |||
|Bolighus i panelt tømmer. Ominnredet for advokat Emil Roll i 1896, bl.a. med sentralvarme. Ominnredet til tomannsbolig i 1930, restaurert i 1994. | |||
|[[Fil: Professor Dahls gate 31 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|31 b-d og 33 | |||
|1931 | |1931 | ||
|Boligblokker | |Boligblokker | ||
|Buede boligblokker i karakteristisk funkis, tegnet av [[Fridtjof Reppen]]. 29 treromsleiligheter, samt sju enheter med bolig over to etasjer (i endene). Reppen bodde selv i endeleiligheten i nr. 33. | |Buede boligblokker i karakteristisk funkis, tegnet av [[Fridtjof Reppen]]. 29 treromsleiligheter, samt sju enheter med bolig over to etasjer (i endene). Reppen bodde selv i endeleiligheten i nr. 33. Skuespilleren [[Harald Stormoen (1872-1937)|Harald Stormoen]] (1872-1937) bodde i nr. 33 mot slutten av livet. | ||
|[[Fil: Professor Dahls gate 33 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil: Professor Dahls gate 33 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|32 | |||
|1896 | |||
|Løkkeanlegg | |||
|Løkkebygningen på [[Rolighed (Professor Dahls gate)|Rolighed]], [[nyrenessanse]]stil av ark. H. Olsen. Hagen ble i 1990-åra omgjort til kommunalt parkområde under navnet [[Langaardsløkken]]. | |||
|[[Fil:Rolighed (Professor Dahls gate).JPG|100px]] | |||
|- | |||
|35 | |||
|1900-04 | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Halfdan Berle]], samme som for nr. 30. | |||
| [[Fil: Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|36 | |||
|1860-årene | |||
|Skolebygning | |||
|Folkeskole fram til Uranienborg skole sto ferdig i 1886, senere [[barneasyl]], i dag barnehage. | |||
|[[Fil:Professor Dahls gate 36 Oslo 2014.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|37 | |37 | ||
Linje 54: | Linje 99: | ||
|1920 | |1920 | ||
|Villa | |Villa | ||
|Villa oppført for arkitekt [[Georg Eliassen]], tegnet av [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og Eliassen selv. Sundts premie 1920. | |Villa oppført for arkitekt [[Georg Eliassen]], tegnet av [[Andreas Hesselberg Bjercke]] og Eliassen selv. [[Sundts premie]] 1920. | ||
| [[Fil: Professor Dahls gate 46B Oslo 2013.jpg|100px]] | | [[Fil: Professor Dahls gate 46B Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 60: | Linje 105: | ||
|1937 | |1937 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Bygård med leiligheter, tre etasjer, oppført 1937. | |Bygård med leiligheter, tre etasjer, oppført 1937. Består av 12 seksjoner, med to oppganger (51A og 51B). | ||
|[[Fil: Professor Dahls gate 51 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil: Professor Dahls gate 51 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 66: | Linje 111: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*[http://www.artemisia.no/arc/ artemisia.no/arc/]. | *[http://www.artemisia.no/arc/ artemisia.no/arc/]. | ||
[[Kategori:Veger | |||
{{artikkelkoord|59.9238258|N|10.718211|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] |
Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 07:17
Professor Dahls gate i Oslo går mellom Bogstadveien og Kirkeveien, i Bydel Frogner. Gata fikk navn i 1879 etter maleren, professor Johan Christian Dahl (1788-1857), og var tidligere den øvre delen av Hegdehaugsveien, opprinnelig en gammel bygdevei. Før byutvidelsen i 1878 ble navnet også brukt om nåværende Ole Vigs gate.
Mange av husene i gata er bygget i perioden 1860-80. Det finnes også karakteristiske funkisbygninger her. Blant arkitektene som er representert i Professor Dahls gate er Nicolai Beer og Frithjof Reppen, sistnevnte bodde også i gata, i egentegnet bygning (leilighet i funkisboligblokk) i nr. 33. Arkitekten Georg Eliassen bodde i egentegnet bolig i nr. 46, mens Adalbert Kielland og familien holdt til i en eldre sveitservilla (nr. 27). I vest passerer gata nord for Amaldus Nielsens plass.
Også i Sandnes og i Bergen finnes gater med navnet Professor Dahls gate.
Bygninger
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
3 | Ca. 1870-1900 | Bygård | Bygård ved krysset ved Holtegata, nær Uranienborg terrasse og Bogstadveien. | |
7 | 1903 | Bygård | leiegård i nybarokk, ark. Carl Aaman. | |
21 | 1894 | Bygård | Klassisk Kristiania-bygård. To oppganger (21A og 21B). Gården renovert 1994/1995, bl.a. ble loftet innredet til leiligheter. | |
24 c-k | 1928 | Rekkehus | Rekkehus med 8 boenheter, arkitekt Nicolai Beer, blant landets første i sitt slag. Alle har ulike farge. | |
26 | Ca. 1860 | Løkkehus | Løkkeanlegget Hamna, på løkke anlagt av professor Ludvig Kristensen Daa. Toetasjes løkkehus i panelt tømmer. Daa har gitt navn til Daas gate i nærheten. | |
29 | 1870-årene | Sveitservilla | Villa «Fridheim», bygget for Thorvald Boeck (1835-1901). Uthus og garasje i 1924 av arkitekt Nicolai Beer, ominnredet til barnehage 1992, nybygg fra 1996. Rundt 1880 var arkeologen Ingvald Undset, far til Sigrid Undset, leieboer her. Arkitekt Lars Backer var barnebarn av Boeck, og bodde også her en periode. | |
30 | 1897 | Skolebygning | Rudolf Steiner-høyskolen (tidligere Rudolf Steiner-akademiet), i en bygning som tidligere var Berles skole, arkitekt Halfdan Berle. | |
31 | Ca. 1868 | Trevilla | Bolighus i panelt tømmer. Ominnredet for advokat Emil Roll i 1896, bl.a. med sentralvarme. Ominnredet til tomannsbolig i 1930, restaurert i 1994. | |
31 b-d og 33 | 1931 | Boligblokker | Buede boligblokker i karakteristisk funkis, tegnet av Fridtjof Reppen. 29 treromsleiligheter, samt sju enheter med bolig over to etasjer (i endene). Reppen bodde selv i endeleiligheten i nr. 33. Skuespilleren Harald Stormoen (1872-1937) bodde i nr. 33 mot slutten av livet. | |
32 | 1896 | Løkkeanlegg | Løkkebygningen på Rolighed, nyrenessansestil av ark. H. Olsen. Hagen ble i 1990-åra omgjort til kommunalt parkområde under navnet Langaardsløkken. | |
35 | 1900-04 | Bygård | Arkitekt Halfdan Berle, samme som for nr. 30. | |
36 | 1860-årene | Skolebygning | Folkeskole fram til Uranienborg skole sto ferdig i 1886, senere barneasyl, i dag barnehage. | |
37 | 1878 | Sveitservilla | Sveitservilla, nå kontorer. Glasstilbygg 1984. | |
46B | 1920 | Villa | Villa oppført for arkitekt Georg Eliassen, tegnet av Andreas Hesselberg Bjercke og Eliassen selv. Sundts premie 1920. | |
51 | 1937 | Bygård | Bygård med leiligheter, tre etasjer, oppført 1937. Består av 12 seksjoner, med to oppganger (51A og 51B). |
Kilder og litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- artemisia.no/arc/.